Alphabet utstedte obligasjonen på 1 milliard pund i februar 2026, som del av en større pundtransaksjon på 5,5 milliarder pund. Den hadde en kupongrente på 6,125 prosent og ble priset like under pari, altså omtrent pålydende . Etterspørselen var svært høy: Det kom inn ordrer på nær 9,5 milliarder pund, rundt ti ganger mer enn beløpet Alphabet skulle hente inn .
Dette var den første obligasjonen med 100 års løpetid fra et teknologiselskap siden Motorola gjorde noe tilsvarende i 1997 . Men den lange løpetiden innebærer også høy durasjon. Durasjon måler hvor følsom obligasjonsprisen er for renteendringer. Jo lengre tid det er til forfall, desto større blir normalt utslaget når markedsrentene beveger seg.
Bloomberg anslår at prisen på Alphabet-obligasjonen kan falle med rundt 15 pence dersom rentene stiger med ett prosentpoeng . Britiske statsrenter steg gjennom første halvdel av 2026, blant annet på grunn av bekymring for inflasjon og offentlige underskudd .
Den samme rentevinden traff også amerikanske statsobligasjoner. Den amerikanske tiårsrenten steg til 4,71 prosent i slutten av juli 2026, det høyeste nivået siden januar 2025. Samtidig nådde 30-årsrenten 5,19 prosent .
Den tilspissede konflikten i Midtøsten bidro til å sende oljeprisen opp. Brent-olje steg tilbake til 100 dollar fatet, noe som forsterket frykten for ny inflasjon. Markedet begynte samtidig å prise inn rundt to renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken innen utgangen av året .
Når såkalte risikofrie renter stiger, faller nåverdien av fremtidige renteutbetalinger. Effekten blir spesielt kraftig for en obligasjon som Alphabet-lånet, der hovedstolen først skal tilbakebetales i 2126.
Den andre delen av presset kommer fra tilbudssiden. Teknologiselskapene låner store beløp for å finansiere datasentre, datakraft og annen AI-infrastruktur. Alphabet hentet rundt 32 milliarder dollar i obligasjonsmarkedene i februar alene, mens Oracle hentet 25 milliarder dollar. Fem store teknologiselskaper utstedte samlet obligasjoner for rundt 159 milliarder dollar tidlig i 2026 .
Når mange selskaper selger store mengder gjeld samtidig, må nye obligasjoner ofte tilby mer attraktive vilkår for å lokke investorer. Det kan presse prisene på eksisterende obligasjoner ned og føre til høyere kredittpåslag for hele sektoren .
Analytikere tolket også Alphabets 100-årsobligasjon som et tegn på høy risikovilje i kredittmarkedet – og på en stadig mer gjeldsfinansiert kappløp om AI-investeringer .
Tegnene på at markedet begynte å bli mettet, kom tydelig frem 24. juli. BlackRock startet da markedsføringen av en obligasjon på 12,3 milliarder dollar for å finansiere et datasenterprosjekt knyttet til Meta i El Paso i Texas. Salget skal ha møtt «svak etterspørsel», ifølge Bloomberg .
Det betyr ikke nødvendigvis at investorer har mistet troen på Alphabet, Meta eller andre store teknologiselskaper. Men det viser at selv obligasjoner med høy kredittkvalitet kan få problemer når rentene stiger samtidig som utstedelsene blir mange og svært store.
Teknologiselskaper i obligasjonsmarkedet møter dermed to krefter på én gang:
Alphabet-obligasjonens fall er derfor først og fremst et eksempel på rente- og markedsmatematikk, ikke nødvendigvis et tegn på betalingsproblemer i selskapet. Men utviklingen viser hvor raskt stemningen kan snu når AI-investeringene finansieres med stadig mer gjeld, samtidig som inflasjon, oljepris og offentlige underskudd presser rentene opp.