Teamet laget begrepet «økt kompartment-blanding» for å beskrive forstyrrelsen de observerte. Dette mønsteret – preget av sammenblanding av aktive og inaktive genomnabolag – var til stede i flere celletyper i Alzheimer-hjerner, og graden av sammenblanding korrelerte med alvorlighetsgraden av tap av genuttrykk .
For å se dette fenomenet på enkeltcellenivå, brukte forskerne en ny teknologi kalt GAGE-seq (Genome Architecture and Gene Expression sequencing). Denne enkeltcellemetoden måler samtidig to ting i samme celle:
Teamet integrerte også disse målingene med romlige transkriptomkart av intakt hjernevev, slik at de kunne se hvor i hjernen disse endringene oppstår .
I tillegg til den eksperimentelle oppdagelsen, bygde forskerne et beregningsverktøy for å utforske hvordan strukturelle genomendringer endrer genregulering. De utviklet Hicformer, en dyp læring (deep learning) AI-modell som analyserer:
Hicformer kan predikere cellespesifikk genaktivitet fra disse inputene. Forskerne beskrev det som en beregningsmessig testbenk for å forstå hvordan 3D-genomendringer kan drive feilregulering av gener ved Alzheimers .
Denne studien gir det første enkeltcelleblikket på hvordan Alzheimers sykdom omformer den fysiske arkitekturen til genomet inne i hjerneceller. Fordi 3D-foldingen av DNA direkte kontrollerer hvilke gener som uttrykkes, tilbyr oppdagelsen av «kompartment-blanding» en ny molekylær linse på sykdommen. Funnene kan tjene som et veikart for å identifisere terapeutiske mål som gjenoppretter riktig genomorganisering og genuttrykk i berørte nevroner .