Fornybar energi tar kulltronen: IEA-rapport avslører historisk skifte i verdens strømproduksjon

Solkraft blir en dominerende kraft

Mens vannkraft fortsatt er den største fornybare kilden globalt, er solkraft nå den nest største fornybare strømkilden og nærmer seg raskt vannkraften . IEA anslår at solcelleanlegg (PV) alene vil stå for mer enn 60 % av den totale økningen i fornybar produksjon frem til 2030 . I en relatert regional milepæl ble solkraft Europas største strømkilde i juni 2026, med en rekordproduksjon på 52 TWh som dekket 25 % av EUs strømbehov, foran kjernekraft (21 %), gass (15 %), vind (14 %) og kull (8 %) . Globalt sett var solkraft den største enkeltkilden til vekst i energiforsyningen i 2025, og sto for mer enn 25 % av den totale økningen – første gang en moderne fornybar kilde har ledet an i global primærenergivekst .

Økende strømetterspørsel drevet av Kina og India

Det globale strømforbruket øker markant. IEA spår en vekst på 3,6 % i 2026 og 3,8 % i 2027, opp fra 3 % i 2025 . Hoveddriverne er industriell ekspansjon, økt bruk av klimaanlegg og varmepumper, elbiler og datasentre .

• Kina: Strømveksten ventes å stige til 5,5 % i 2026 fra 5,2 % i 2025, drevet av økt elbilbruk og sterkere industriaktivitet .
• India: IEA forventer at Indias strømetterspørsel vil vokse 6,4 % årlig frem til 2030, noe som gjør India til verdens raskest voksende store strømmarked, drevet av industri og datasentre .

CO₂-utslipp: 1 % økning i 2026, deretter flatere kurve

I motsetning til tidligere forventninger om en umiddelbar utflating, spår IEA nå at CO₂-utslippene fra strømproduksjon vil øke med omtrent 1 % i 2026 på grunn av økt kullforbrenning, for deretter å flate ut i 2027 ettersom fornybar energi fortsetter å skalere opp . Den kortsiktige økningen er direkte knyttet til Iran-krigen, som har drevet opp kostnadene for fossile brensler og økt kullkraftproduksjonen . De regionale forskjellene er store: Sørøst-Asia forventes å få en utslippsøkning på 6 %, mens EU kan notere en nedgang på 5 % .

Kull: Midlertidig oppgang, strukturell nedgang

• Kullkraftproduksjonen øker med 1,4 % i 2026 (etter å ha vært omtrent uendret i 2025), drevet av krigsrelaterte gassprissjokk . Gassavhengige utviklingsland har blitt hardt rammet av økende LNG-priser, noe som tvinger dem til å gå over til kull .
• Til tross for denne kortsiktige økningen, synker kullkraftens andel av den globale strømmiksen strukturelt og forventes å falle til sitt laveste nivå på 100 år – rundt 32 % – ettersom fornybar energi, kjernekraft og gass fortsetter å erodere kullkraftens posisjon .

Viktig forbehold: IEAs tidligere spådom om en ren utflating i kullkraftproduksjon og utslipp fra strømsektoren har blitt komplisert av Iran-konflikten i 2026 . Den strukturelle trenden er fortsatt mot kullkraftens langsiktige nedgang og avkarbonisering, men det nøyaktige tidspunktet for utslippstoppen har blitt forskjøvet.