Bulgarias ja til amerikanske KC-135-fly setter landet i en ny sikkerhetspolitisk skvis

Vedtaket kommer mens konflikten mellom USA og Iran tilspisser seg. Det har utløst en direkte advarsel fra Teheran, politisk strid i Sofia og en tydelig forsikring fra NATO om at Bulgaria vil bli forsvart dersom landet blir utsatt for iransk angrep.

Et klart flertall – men også tydelig motstand

Avstemningen 22. juli endte med 136 stemmer for, 13 mot og to avholdne i det 240 seter store parlamentet . De 136 ja-stemmene besto av 121 representanter fra statsminister Rumen Radev sitt Progressive Bulgaria og 15 representanter fra MRF .

Motstanden kom først og fremst fra Vazrazhdane, et nasjonalistisk og Russland-vennlig parti. Tolv av partiets representanter stemte imot, mens én representant fra Progressive Bulgaria også stemte nei. To representanter fra regjeringspartiet avsto .

Forsvars- og utenrikspolitikken ble dermed også en innenrikspolitisk konflikt. Vazrazhdane anklaget regjeringen for å trekke Bulgaria inn i krigen mellom USA og Iran, mens andre representanter uttrykte bekymring for at landet kunne bli en del av en større militær konfrontasjon .

Parlamentets forsvarskomité hadde allerede gitt grønt lys 21. juli. Den behandlet en amerikansk forespørsel sendt gjennom ambassaden i Sofia, med henvisning til forsvarssamarbeidsavtalen mellom USA og Bulgaria fra 2006 .

Hva skal KC-135-flyene brukes til?

KC-135 er tankfly som kan fylle drivstoff på andre militærfly i luften. Bulgarske myndigheter understreker at flyene skal ha en logistisk rolle, og at ingen offensive våpensystemer skal utplasseres på bulgarsk territorium .

Statsminister Rumen Radev sa at det var «kategorisk uaktuelt» at militæroperasjoner i Midtøsten skulle gjennomføres fra Bulgaria. Han opplyste også at tankflyene skulle fylle drivstoff utenfor bulgarsk luftrom . President Iliana Iotova har på sin side sagt at flyenes tilstedeværelse ikke gjør Bulgaria til part i de militære handlingene mot Iran .

Radev har samtidig erkjent at tidligere amerikanske flyutplasseringer ved den sivile flyplassen i Sofia var knyttet til operasjoner i Midtøsten. Det peker mot at Bulgaria allerede har hatt en logistisk støttefunksjon, selv om Bezmer-vedtaket gir denne rollen en mer formell og synlig ramme .

Irans advarsel til Sofia

Irans utenriksdepartement advarte 21. juli Bulgaria mot å la USA bruke landets territorium til militære operasjoner mot Iran. Talsmann Esmail Baghaei sa at enhver aktivitet som legger til rette for amerikanske angrep, kunne gjøre Bulgaria medskyldig i det Iran beskrev som «aggresjon og krigsforbrytelser» .

Teheran hadde også tidligere sendt en diplomatisk note til Sofia. Den advarte mot å la amerikanske fly bruke bulgarske flyplasser i forbindelse med militær aktivitet mot Iran, og Iran tok forbehold om retten til å svare for å beskytte egne sikkerhets- og nasjonale interesser .

Bulgarias fungerende viseutenriksminister Marin Raykov bekreftet at noten var mottatt, men sa at den ikke var grunn til offentlig alarm . Radev avviste samtidig Irans anklage som «kategorisk malplassert» og fastholdt at tankflyene skulle brukes til ikke-offensive, logistiske oppgaver .

NATO: «NATO vil forsvare Bulgaria»

Dagen etter parlamentsvedtaket sa NATO-offiseren Martin O’Donnell til Euronews at «NATO vil forsvare Bulgaria mot enhver handling fra Iran». Han viste til at alliansen allerede hadde forsvart tyrkisk territorium etter iranske ballistiske missilangrep mot NATO-landet Tyrkia .

Uttalelsen bygger på NATOs toppmøteerklæring fra Ankara 8. juli. Der bekreftet medlemslandene sitt «urokkelige» engasjement for kollektivt forsvar under Atlanterhavspaktens artikkel 5, sammen med en bred tilnærming til avskrekking og forsvar i alle retninger .

NATO hadde allerede skjerpet beredskapen for luft- og missilforsvar på alliansens østflanke tidligere i 2026. Det skjedde etter iranske missilangrep i regionen, blant annet et ballistisk missil rettet mot Tyrkia som ble oppdaget og avskåret av NATOs missilforsvar .

Hellas har også sendt et Patriot-luftvernbatteri og F-16-fly til Nord-Hellas etter en formell forespørsel fra Sofia i mars. Tiltaket skulle bidra til å beskytte bulgarsk territorium mot en mulig missiltrussel .

Den større konflikten i bakgrunnen

Utplasseringen ved Bezmer skjer i en situasjon der den amerikanske militærkampanjen mot Iran beskrives som stadig bredere, samtidig som USAs president Donald Trump har truet med ytterligere opptrapping . Iran har tidligere skutt ballistiske missiler mot Tyrkia og Kypros. Bulgarias daværende forsvarsminister Atanas Zapryanov kalte missilangrepet mot Tyrkia en «farlig opptrapping» .

Bulgarske myndigheter har understreket at NATO ikke deltar i de amerikanske og israelske angrepene mot Iran, selv om alliansen har hevet beredskapen for å beskytte medlemslandenes befolkninger og territorier .

Det tilgjengelige kildematerialet beskriver en tilspisset og utvidet USA–Iran-konflikt, men dokumenterer ikke i detalj et konkret sammenbrudd i en midlertidig våpenhvile. Det sikreste bildet er derfor at Bulgaria har godkjent et logistisk amerikansk nærvær i en region der risikoen for videre eskalering allerede er høy.

Hva vedtaket betyr for Bulgaria

Sofia forsøker å holde fast ved et skille mellom logistisk støtte og direkte deltakelse i krig. Regjeringen sier at tankflyene ikke skal brukes til offensive operasjoner fra bulgarsk territorium. Iran tolker derimot selve tilretteleggingen som støtte til amerikansk krigføring.

Dermed har vedtaket fått en betydning som går utover de åtte flyene og de 250 soldatene. Det setter Bulgarias forpliktelser som NATO-alliert opp mot frykten for å bli trukket inn i konflikten – samtidig som NATO gjør det klart at alliansens sikkerhetsgaranti gjelder dersom Bulgaria blir angrepet.