Googles ATLAS-studie: KI brukes bredt – men automatiserer overraskende lite

Googles økonom Scott Strand oppsummerte funnet slik: «KI-bruken er veldig, veldig bred, fordi den omfatter et enormt spekter av yrker» . Samtidig viser tallene at bruken fortsatt er begrenset til en liten del av oppgavene i de fleste jobber, at full automatisering er uvanlig, og at mesteparten av KI-bruken skjer utenfor arbeidslivet.

KI er overalt – men brukes på få deler av jobben

Det viktigste funnet i ATLAS er at KI-bruken er «bred, men grunn» . Teknologien har nådd mange deler av økonomien, men i hvert enkelt yrke brukes den vanligvis bare på et begrenset utvalg av oppgaver.

• 68 prosent av yrkene ligger over studiens minimumsterskel for KI-bruk. Disse yrkene representerer samlet rundt 90 prosent av sysselsettingen i USA .
• Innenfor disse yrkene brukes KI i gjennomsnitt på bare omtrent 21 prosent av de tilknyttede oppgavene .
• Dyp integrasjon er fortsatt sjelden. Bare rundt 4 prosent av yrkene bruker KI på minst tre firedeler av oppgavene sine .
• Bruken er særlig konsentrert rundt programvareutvikling og skriveoppgaver, som til sammen står for nesten halvparten av alle interaksjonene .

Bildet som tegnes, er derfor ikke en arbeidsplass der KI har overtatt hele arbeidsflyten. Snarere er teknologien i ferd med å bli et kjent verktøy som brukes punktvis – ofte der den kan spare tid eller gi et førsteutkast.

Samarbeid slår automatisering

For arbeidstakere som frykter at KI skal gjøre hele jobben deres overflødig, er ATLAS-tallene foreløpig relativt beroligende. I arbeidssammenheng bruker folk stort sett KI som en partner, ikke som en fullverdig erstatning.

• Under 10 prosent av de arbeidsrelaterte interaksjonene innebærer full automatisering av en oppgave .
• Flertallet handler om assistanse og utvidelse av menneskelig arbeid – for eksempel research, idéutvikling, strategi, utforming av tekst, feilsøking og videre bearbeiding .
• Google beskriver derfor mønsteret som «samarbeid fremfor automatisering»: KI fungerer som sparringspartner eller akselerator, snarere enn som en delegat som overtar hele oppgaven .

Dette skiller seg fra en tidligere studie fra Anthropic, som fant at rundt 57 prosent av KI-bruken bar preg av å styrke menneskelig arbeid, mens 43 prosent lignet mer på automatisering . Forskjellen kan skyldes at studiene bruker ulike definisjoner, datagrunnlag og brukergrupper. ATLAS finner uansett en langt lavere andel full automatisering i arbeidssammenheng – under 10 prosent.

Kunnskapsarbeid dominerer – men også håndverksyrker er med

Det er ikke overraskende at programvareutviklere, skribenter, markedsførere og analytikere står for en stor del av bruken . Dette er yrker der arbeidet allerede foregår digitalt, og der en tekstbasert samtale med en språkmodell lett kan kobles til arbeidsoppgavene.

Samtidig finnes det også brukere i mer praktiske yrker.

• Google trekker frem at arbeidere innen håndverksfag, bygg og reparasjon bruker Gemini .
• I slike yrker kan KI blant annet fungere som en tilgjengelig problemløser eller sparringspartner under feilsøking.
• Mange praktiske oppgaver – som å betjene en dreiebenk, mure eller reparere en motor – lar seg imidlertid dårlig fange opp av tekstbaserte samtaler. Det kan føre til at studien undervurderer KI-relevansen i manuelt arbeid .

Her ligger også en viktig skjevhet i materialet: Dataene kommer fra personer som allerede har valgt å bruke Gemini. Teknologivante og høyt utdannede kontorarbeidere kan derfor være overrepresentert, mens yrker med lav digital bruk, begrenset nettilgang eller mye fysisk arbeid kan være underrepresentert .

Mesteparten av KI-bruken skjer utenfor jobben

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er at KI først og fremst brukes utenfor den formelle arbeidsplassen. Google oppgir at 86 prosent av alle KI-interaksjoner skjer utenfor arbeid .

Denne bruken omfatter blant annet:

• personlig produktivitet
• læring og kunnskapssøk
• kreative prosjekter
• planlegging og organisering av hverdagen
• oppgaver knyttet til hjem og familie

ATLAS inkluderer data fra både Gemini-appen, Googles AI Mode og Gemini API-et. Dermed fanger studien opp hvordan KI brukes i dagliglivet – ikke bare i kontorlandskapet .

For øyeblikket kan den største praktiske effekten derfor ligge i små, hyppige hverdagsoppgaver: å planlegge et måltid, få hjelp med lekser, utvikle en idé eller gjøre en komplisert oppgave enklere. Det er et annet bilde enn at KI allerede er i ferd med å velte arbeidsmarkedet.

Hva studien ikke kan fortelle oss

ATLAS er omfattende, men Google omtaler selv dette som første versjon av et forskningsprosjekt i utvikling. Tallene bør derfor ikke leses som en endelig fasit på KI-teknologiens økonomiske konsekvenser .

De viktigste forbeholdene er:

• Plattformskjevhet: Materialet kommer utelukkende fra Googles Gemini-økosystem. Bruksmønstrene kan være annerledes hos ChatGPT, Claude og andre KI-verktøy.
• Selvseleksjon: Utvalget består av mennesker som allerede bruker Gemini. Det er ikke et tilfeldig utvalg av arbeidsstyrken, og tidlige brukere har ofte høyere digital kompetanse og er konsentrert i teknologinære yrker .
• Kort tidsperiode: Dataene ble hentet inn i løpet av to uker, fra 6. til 19. april 2026 . Perioden trenger ikke gjenspeile sesongvariasjoner eller lengre prosjektforløp.
• Usikker kategorisering: Det er krevende å plassere 14,65 millioner fritekstsamtaler i nøyaktig 800 yrkeskategorier og 4 000 oppgaver. Enkelte samtaler kan være tvetydige eller feilklassifisert.
• Ingen måling av produktivitet: Studien viser hva folk bruker KI til, men ikke om bruken faktisk gir bedre resultater, høyere kvalitet eller større inntekt .
• Digitalt utenforskap: Selv om datagrunnlaget dekker over 150 land, vil områder med lavere nettilgang eller mindre tilgang til Gemini være svakere representert .
• Første versjon: Google kaller ATLAS v1.0 den første iterasjonen. Fremtidige versjoner kan bruke andre metoder eller vise andre mønstre .

KI er foreløpig mer verktøy enn erstatter

ATLAS-studien gir sterke indikasjoner på at KI-bruken er reell, omfattende og i vekst. Men den viser også at teknologien sommeren 2026 fortsatt er langt unna å automatisere hele yrker i stor skala.

I arbeidslivet brukes KI foreløpig på en begrenset del av oppgavene, oftest som støtte for menneskelig arbeid og i mindre grad som en fullstendig erstatning. Og målt i antall samtaler skjer den klart største delen av bruken utenfor kontoret.

For arbeidstakere betyr det at evnen til å bruke KI godt – stille presise spørsmål, kontrollere svarene og flette verktøyet inn i egne arbeidsprosesser – kan være viktigere på kort sikt enn å forberede seg på at hele yrket forsvinner. For virksomheter tyder den grunne integrasjonen på at det fortsatt finnes et stort potensial, men også at de fulle produktivitetsgevinstene kan ligge flere år frem i tid.

Som Scott Strand sa: «KI-bruken er veldig, veldig bred» – men hvor dypt den skal gå, og hva den til slutt vil bety for økonomien, er fortsatt under utvikling .