Det bredere bildet har flyttet maktbalansen tydelig over til kjøperne. Ingen LNG-skip har passert Hormuzstredet siden 11. juli . Iranske missilangrep mot Qatars Ras Laffan-kompleks 18. mars slo ut to LNG-produksjonslinjer – 17 % av anleggets nominelle kapasitet – og de forventes å være ute i 3–5 år
. IGU World LNG Report 2026 påpeker at Qatar og UAE til sammen står for om lag 16 % av global LNG-kapasitet, som nå er så godt som helt avskåret
.
Europa gikk inn i injeksjonssesongen 2026 med bare 31 mrd kubikkmeter gass på lager – om lag 28 % av kapasiteten, det laveste siden 2018 . Allerede i slutten av januar 2026 var lagrene nede i 44 %, et flerårig lavmål for den tiden av sesongen
. Per 7. juli var EU-lagrene om lag 50,9 % fulle, omtrent 14 prosentpoeng under femårsgjennomsnittet
. Tyskland lå på bare 33 % i begynnelsen av juni, sammenlignet med 50 % på samme tid i 2022
.
Equinors konsernsjef sa til Reuters 22. juli at Europa neppe vil nå et fyllingsmål på 80 % før vinteren, langt mindre EUs ambisjon på 90 % . Dette vil bli Europas svakeste gassbuffer før vinteren på 15 år
.
Siden qatarsk og emiratarabisk LNG i stor grad er utilgjengelig, jager både Europa og Asia de samme fleksible lastene fra Atlanterhavet – hovedsakelig fra USA og andre produsenter utenfor Golfen. Asiatiske kjøpere begynte å omdirigere LNG-skip mot Asia allerede i mars 2026 og overbød europeiske kjøpere på spotmarkedet . Dette har drevet europeiske gasspriser opp med om lag 40 %
og bremset Europas lagringsfylling direkte: Hver fleksibel last som går til Asia, er én mindre til europeisk lager.
En CNBC-rapport påpeker at krigsskadene på Qatars anlegg vil holde forstyrrelsene i live i måneder, selv om Hormuzstredet skulle åpne igjen. Det holder Atlanterhavs-spotmarkedet stramt utover injeksjonssesongen .
Europa er fanget mellom svake lagre, sterk asiatisk etterspørsel etter de samme omdirigerte lastene, og redusert qatarsk/emiratarabisk forsyning man ikke kan stole på. Dette doble presset er det strukturelle bakteppet for kjøpernes forsøk på å presse gjennom kontraktsreformer fra Gulf-produsentene nå – i håp om å sikre både prislette og pålitelig forsyning før vinteren 2026/27. Forhandlingsvinduet står åpent så lenge Hormuzstredet er stengt og Qatars produksjonskapasitet er svekket.