Boeing mener tidspunktet og størrelsen på lånet reiser spørsmål om det er forenlig med våpenhvileavtalen fra 2021. Avtalen la opp til en «åpen og transparent prosess» rundt subsidier .
Selskapet trekker særlig frem to forhold:
Boeing ber i praksis den amerikanske regjeringen undersøke om finansieringen kan være en skjult subsidie som gir Airbus en fordel og undergraver ånden i avtalen fra 2021 .
| Detalj | Opplysninger |
|---|---|
| Total ramme | 3 milliarder euro, rundt 3,42–3,43 milliarder dollar. Det er EIBs største bedriftslån noensinne |
| Første delutbetaling | 1 milliard euro, signert i Brussel 29. juni 2026 |
| Mottaker | Airbus SE |
| Formål | Forskning og utvikling samt planlagte investeringer frem til 2030 innen avansert produksjon, avkarbonisering, neste generasjons passasjerfly, forsvar og romteknologi |
| EIB-program | TechEU, bankens flaggskipinitiativ for å få fart på investeringer i kritisk teknologi i Europa |
| Lånevilkår | EIB beskriver det som et «normalt lån, med renter, som del av EIBs ordinære finansieringsvirksomhet» og avviser at Airbus får uvanlig støtte |
EIB og Airbus undertegnet den første delen på 1 milliard euro under en seremoni i Brussel 29. juni 2026 . Ifølge EIB skal finansieringen støtte Airbus' investeringer frem til 2030.
Striden mellom Boeing og Airbus er en av de lengste og mest kostbare handelskonfliktene i nyere tid. Den handler om hvorvidt myndighetene på hver side av Atlanteren har gitt flyprodusentene ulovlige fordeler.
USA og EU førte i 17 år en juridisk kamp i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Begge sider fikk delvis medhold i anklagene om ulovlige subsidier til Boeing og Airbus. Det førte til gjengjeldelsestoll på varer for milliarder av dollar – blant annet fly, traktorer, vin og ost .
WTO slo fast at EU hadde gitt ulovlig støtte til Airbus-programmene A380 og A350 . Samtidig konkluderte organisasjonen med at USA hadde gitt Boeing ulovlige skattefordeler og forskningsmidler .
I juni 2021 ble USA og EU enige om å suspendere den aktuelle tollen i fem år. Avtalen skulle legge til rette for en mer fremtidsrettet og samarbeidsbasert håndtering av subsidier, fremfor nye rettsrunder . Til sammen ble straffetoll på varer verdt 11,5 milliarder dollar satt på pause .
Boeings brev har likevel satt spørsmålstegn ved hvor robust denne avspenningen egentlig er. Selskapet mener EIB-lånet, som kom bare fire dager etter forlengelsen, strider mot intensjonen i våpenhvilen . EIB svarer at tilsvarende lån ble vurdert under WTO-konflikten, og at dette er ordinær utlånsvirksomhet – ikke en subsidie .
Trump-administrasjonen har brukt toll bredt, men skal samtidig være tilbakeholden med å ta saken inn i WTO-systemet – blant annet fordi det kan innebære en indirekte anerkjennelse av multilaterale handelsregler administrasjonen er kritisk til .
President Donald Trump har også tatt til orde for samtaler med handelspartnere om import av utenlandske passasjerfly. Boeings innvendinger kan derfor bli tatt opp i slike diskusjoner . I 2025 ble fly og flydeler dessuten unntatt fra toll etter at det kortvarig var innført avgifter på luftfartssektoren .
Boeing ber ikke nødvendigvis om at lånet skal stanses, men om at USA skal granske vilkårene og få klarhet i om finansieringen i realiteten er en skjult subsidie. EIB fastholder på sin side at det dreier seg om et vanlig lån med renter.
Dermed er handelskrigen formelt satt på pause, men mistilliten består. Om Washington følger opp Boeings krav, eller godtar lånet som markedsmessig finansiering, kan bli avgjørende for om Airbus–Boeing-konflikten forblir sovende eller blusser opp igjen.