VM 2026: De største dommerskandalene – VAR-drama, konspirasjonsteorier og etisk krise

VM i fotball 2026 har vært et av de mest omstridte mesterskapene i historien. Aldri før har så mange dommeravgjørelser, VAR-inngrep og integritetsspørsmål preget et sluttspill. Her er en faktabasert gjennomgang av de største hendelsene og de institusjonelle reaksjonene.

VAR-avgjørelsene som felte Tyskland, Kroatia og Iran

Tyskland – I 32-delsfinalen (juli 2026) ble Tyskland slått ut av Paraguay etter ekstraomganger og en kontroversiell VAR-avgjørelse. Den nøyaktige karakteren av situasjonen er ikke fullt ut beskrevet i tilgjengelige kilder, men kampen er oppført blant turneringens mest omstridte dømmingsøyeblikk . I tillegg, før en gruppekamp mellom Tyskland og Curaçao, ble den australske VAR-dommeren Shaun Evans filmet mens han gjorde en omvendt «OK»-gest, som av og til forbindes med hvit makt .

Kroatia – Kroatia tapte 2–1 mot Portugal i 32-delsfinalen 3. juli 2026, etter VAR-inngrep som formet resultatet. Portugals trener Roberto Martinez forsvarte avgjørelsene og sa «vi var heldige», mens Kroatias manager Zlatko Dalić offentlig beklaget seg over «dårlig dømming», men la ikke hele skylden på dommerne .

Iran – I den siste gruppekampen mot Egypt trodde Iran de hadde scoret et dramatisk seiersmål gjennom Jalal Hosseini Khalilzadeh. Målet ble annullert av VAR for en minimal offside, og avgjørelsen er oppført blant turneringens mest kontroversielle . Business Standard rapporterer at selv om flere VAR-avgjørelser i gruppespillet var teknisk korrekte i henhold til FIFA-reglene, førte de til «hårfine avgjørelser som dramatisk endret kvalifiseringsscenarioer» og «nektet lag berømte seire» .

Egypt–Argentina i åttedelsfinalen og «VARgentina»-konspirasjonen

Kampen 7. juli 2026 i Atlanta ble episenteret for mesterskapets legitimitetskrise. Egypt ledet 2–0 før Argentina sto for en utrolig snuoperasjon og vant 3–2 på overtid . Stridens kjerne kom da Egypts Mostafa Ziko fikk et mål annullert av VAR etter at dommer François Letexier vurderte et frispark i oppbyggingen som skjedde i motsatt ende av banen . Egypt fikk også avvist et straffesparkrav .

Etter kampen krevde det egyptiske fotballforbundet (EFA) formelt at FIFA fjernet kampens dommere fra turneringen, og anklaget dem for å være partiske til fordel for Argentina. De hevdet at de «ikke kunne tie» om avgjørelsene . Trener Hossam Hassan gikk lenger og sa offentlig at «FIFA vil ha Messi for markedsføring» og påsto at kampen var «fikset» . Kontroversen ble også knyttet til Palestina-saken, ettersom Hassan tidligere hadde feiret en gruppespillsseier pakket inn i et palestinsk flagg .

Begrepet «VARgentina» gikk viralt i sosiale medier og gjenspeiler utbredte konspirasjonsteorier – omtalt av Reuters og BBC – om at FIFA aktivt legger til rette for at Lionel Messi og de regjerende mesterne skal nå langt for å øke kommersielle interesser . Flere kilder, inkludert Reuters og Straits Times, påpeker at teoriene har fått fotfeste «uten bevis», men at selve oppfatningen om partiskhet er skadelig .

Hossam Hassans disiplinærsak

Hossam Hassan ble gransket av FIFAs disiplinærkomité på flere punkter:

• Påstått spytting – Rapporter hevder at Hassan kom med støtende bemerkninger og spyttet mot kampens dommere etter Argentina-tapet .
• Gult kort for gest – Hassan fikk gult kort etter å ha gjort FIFAs antirasismegest på en måte som ble tolket som hån mot dommerne .
• Palestinaflagg-kontrovers – FIFA vurderte, men valgte til slutt å ikke straffe Hassan for å ha pakket seg inn i et palestinsk flagg etter seieren over Australia, selv om beslutningen ble kritisert i israelske medier .

FIFAs disiplinærkomité ble rapportert å undersøke anklagene mot Hassan per 10. juli 2026 .

Europarådets åpne brev

19. juli 2026 publiserte Europarådets generalsekretær et usedvanlig sterkt åpent brev der han anklaget FIFA for å gi «svindel en åpen dør» og tillate politisk innflytelse som «kaster tvil over VM-integriteten» . Brevet kritiserte spesielt:

• FIFAs samarbeid med et prediksjonsmarkedsselskap, noe som øker risikoen for spillrelaterte integritetsbrudd .
• Omgjøringen av det røde kortet til den amerikanske spilleren Folarin Balogun (som også trakk inn USAs president Donald Trump), og argumenterte for at det viste at «reglene bøyer seg under press» .
• De kumulative styrings- og gjennomsiktighetssviktene som Rådet mente hadde «startet» en ny krise drevet av «penger og makt» .

Europarådet oppfordret FIFA til å bygge et sterkere integritetsrammeverk til VM i 2030 .

FIFAs og UEFA s respons

FIFAs respons – FIFA bekreftet å ha mottatt Egypts formelle klage om fjerning av kampens dommere, men hadde per midten av juli 2026 ikke offentlig fjernet noen dommere . Organisasjonens håndtering av Balogun-kortet (som involverte Det hvite hus) og partnerskapene med spillselskaper ble av kritikere sett på som bevis på inkonsekvent styring . Reuters rapporterte at FIFAs omfavnelse av teknologi hadde «slått tilbake» og at kritikken strakte seg «fra anklager om overgrep og inkonsekvent anvendelse til rene konspirasjonsteorier» .

UEFAs respons – Tilgjengelig materiale dokumenterer ikke en formell offentlig reaksjon fra UEFA på de spesifikke VAR-kontroversene eller Europarådets brev. Dette er et betydelig hull i kildematerialet.

Oppsummerende vurdering

VM i 2026 har ført til en sjelden samling av hendelser: idrettslige dommertvister, politiske protester, institusjonell kritikk fra en av Europas fremste menneskerettighetsorganisasjoner og virale konspirasjonsteorier. Selv om mange VAR-avgjørelser var teknisk korrekte i henhold til FIFA-reglene, har den kumulative effekten – hårfine marginer, opplevd inkonsekvens og manglende gjennomsiktighet – skadet den oppfattede turneringsintegriteten betydelig. Det har ikke fremkommet overbevisende bevis for en organisert fiks, men tillitsproblemet er, som dokumentert av Reuters, BBC og Europarådet, stort .