Z.AI (tidligere Zhipu AI) har fullført byggingen av et enormt AI-datasenter på én gigawatt som drives utelukkende med kinesiskproduserte brikker – en historisk milepæl i Kinas forsøk på å omgå USAs eksportrestriksjoner på halvledere. Anlegget, som trekker omtrent like mye strøm som 750.000 husstander, er allerede delvis i drift og skal gi datakraften som trengs for å trene neste generasjons AI-modeller på utelukkende kinesisk maskinvare ![]()
![]()
.
Slik passer det inn i Kinas satsing på selvforsyning med brikker
Dette prosjektet står sentralt i en mye større nasjonal strategi:
- Politisk pålegg: I november 2025 forbød Kina utenlandske AI-brikker i alle statlig finansierte datasentre, og krevde i stedet innenlandsk produserte brikker
![]()
.
- Satsing på 295 milliarder dollar: Kinas statlige planleggingsorgan (NDRC) utarbeider en femårsplan på 2 billioner yuan (omtrent 295 milliarder dollar) for å bygge et nasjonalt nettverk av AI-datasentre, med krav om at minst 80 prosent av brikkene kommer fra innenlandske leverandører som Huawei
![]()
![]()
.
- Z.AI som flaggskip: Selskapets helt innenlandske 1 GW-anlegg er en av de største konkrete demonstrasjonene på at kinesiske brikkeøkosystemer (som Huaweis Ascend-serie og Alibabas Hanguang-prosessorer) kan drive hyperskala AI-arbeid
![]()
![]()
.
- Det kinesiske "Manhattan-prosjektet": Reuters har rapportert at Kina koordinerer en nasjonal innsats inspirert av Manhattan-prosjektet for å konkurrere med Vesten på AI-brikker, der Z.AIs datasenter fungerer som et sentralt bevis på konseptet
![]()
.
Finansielle milepæler og modellfremskritt
Inntekts- og ARR-vekst:
- Z.AIs inntekter i 2025 nådde 724 millioner yuan (omtrent 100 millioner dollar), en økning på 132 prosent fra året før
![]()
.
- I juli 2026 passerte selskapet en årlig inntektstakt (ARR) på 1 milliard dollar, som det første uavhengige kinesiske AI-selskapet til å nå denne milepælen – flere måneder før interne mål
![]()
![]()
.
- Analytikere spår en årlig vekst på 199 prosent frem til 2028, med inntekter på 19,3 milliarder RMB (omtrent 2,7 milliarder dollar) innen 2028
.
Modellprestasjoner:
- Modellen GLM-4.7 ble rangert som best blant kinesiske modeller i tester, og GLM-5.2 ble allerede lansert i midten av 2026
![]()
![]()
.
- Z.AI slipper sine beste modeller som åpen kildekode (open source) til gratis nedlasting, samtidig som de tar betalt for skytilgang via API – en strategi som har drevet API-virksomheten til å vokse 60 ganger
![]()
.
- Selskapet satset tungt på koding og agentisk AI i 2025, og nedprioriterte enkel chat til fordel for utviklerverktøy og automatisering for bedrifter
.
Børsprestasjoner:
- Z.AI (ticker 2513.HK) ble notert på Hongkong-børsen i verdens første børsnotering av et fundamentalt AI-selskap
. Aksjekursen steg med over 2200 prosent i 2026, noe som ga selskapet en verdi på over 1 billion HKD (omtrent 128 milliarder dollar)
.
Utfordringer i vente
Tross milepælene er det betydelige risikofaktorer:
- Store tap: Z.AI hadde et nettotap på 4,72 milliarder yuan (695 millioner dollar) i 2025, en økning på 60 prosent fra 2,96 milliarder yuan i 2024. Selskapet har akkumulert omtrent 6,2 milliarder yuan i tap mot bare 685 millioner yuan i totale inntekter
![]()
.
- Vanskelig vei til lønnsomhet: Høye FoU-utgifter, hard priskonkurranse fra godt finansierte rivaler som Baidu, Alibaba og ByteDance, og umodne forretningsmodeller gjør veien til overskudd usikker. Bruttomarginene har falt fra 64,6 prosent (2023) til 41,0 prosent (2025)
![]()
![]()
.
- Ytelsesgap på innenlandske brikker: Kinesiske AI-brikker henger fortsatt etter Nvidias toppmodeller når det gjelder ytelse per watt, noe som kan begrense hastigheten og effektiviteten av modelltreningsarbeidet, selv i 1 GW-skala
![]()
.