Satellittbilder viser omfattende oljeforurensning i Azovhavet

Omfanget av problemet. Greenpeace og SkyTruth har tidligere dokumentert 226 olje- og drivstoffsøl i Svartehavet i løpet av fire år, inkludert over 170 søl som tilskrives ulovlig lensepumping utenfor Bulgaria . Tankskipulykken i Kerstredet i desember 2024 alene førte til et utslipp på anslagsvis 2 400–5 000 tonn tungolje (mazut) i Svartehavet og Azovhavet .

Tilknytning til militære operasjoner. Satellittbilder fra 11. juli 2026 viste et oljesøl som spredte seg nesten 3 kilometer fra havnen i Taganrog – forurensning som tilskrives følgene av ukrainske droneangrep mot russiske fartøy i havnen . Dette knytter direkte forurensningstoppene til skader påført under operasjon MoLoChKa.

2. Ukrainas operasjon MoLoChKa – dronekampanje mot skyggeflåten (6.–16. juli 2026)

Oppstart og omfang. 6. juli 2026 lanserte Ukrainas ubemannede systemstyrker (USF) operasjon MoLoChKa (ukrainsk for «meieriprodukter»), en vedvarende dronekampanje rettet mot Russlands «skyggeflåte» i Azovhavet . Operasjonen fokuserte først på Azovhavet og ble utvidet til Svartehavet 15. juli .

Antall og typer fartøy rammet. Antall fartøy varierer etter dato og kilde, men utviklingen er tydelig:

Hovedmålene var små feeder-tankskip som brukes til å transportere russisk fyringsolje og diesel til Krim og til større eksporttankskip . 15. juli alene traff ukrainske droner 17 oljetankskip, 2 gasstankskip og 1 slepebåt i Svartehavet .

Forstyrrelse av skipsruter og drivstofleksport. Kampanjen lammet «courier-tankskipflåten» som frakter russisk olje til eksportknutepunkter og drivstoff til det okkuperte Krim . Ukrainas bredere «middle strike-kampanje» – som kombinerer MoLoChKa med angrep på landbasert logistikk – tvang Russland til i økende grad å stole på sårbare sjøruter, som deretter ble systematisk slått ut .

Drivstoffmangel på Krim. Resultatene var dramatiske:

• Innen 9. juli hadde Ukraina truffet over et dusin tankskip på én natt, noe som forstyrret drivstofforsyningen til russiske styrker på Krim .
• Innen 11. juli gikk bensinstasjonene i Sevastopol tom for drivstoff, og beboerne sto i lange køer .
• 14. juli rapporterte ukrainske tjenestemenn at bensinleveranser til Krim var stanset, noe som utløste alvorlig drivstoffmangel .
• Innen 18. juli rapporterte Al Jazeera at Ukrainas kampanje hadde «effektivt kuttet av» Krim fra Russland, noe som førte til strømbrudd og bensinmangel over hele halvøya .
• BBC hadde allerede 23. juni rapportert at det «ikke fantes drivstoff til salgs» på det okkuperte Krim, ettersom Ukrainas blokade fikk effekt .

Miljøskader. Angrepene førte direkte til oljesøl: satellittbilder viste oljeflak som spredte seg fra skadede eller brennende tankskip nær Taganrog og andre steder i Azovhavet . Greenpeace dokumenterte at den samlede oljeforurensningen fra Kerstredet-ulykken i desember 2024, pågående lekkasjer fra Volgoneft-239 og nye søl fra drone-skadede fartøy under MoLoChKa hadde skapt en 100 km² stor oljeforurensningssone i Azovhavet .

Viktige forbehold

• Uoverensstemmelser i antall fartøy. Tallet 116 (9 dager, kun Azovhavet), 147 (11 dager, begge hav), 159 (12 dager) og 172 (13 dager) kommer alle fra ukrainske militære uttalelser som ikke kan verifiseres uavhengig. Russiske myndigheter bekrefter sjelden skader på skyggeflåtefartøy. Trenden er konsistent på tvers av flere troverdige medier (Reuters, NYT, BBC, CNBC, ISW), men de nøyaktige totalene er ukrainske påstander.
• Miljøårsaker. Noen oljesøl eksisterte før MoLoChKa (pågående lekkasjer fra 2024-forliset i Kerstredet). Greenpeaces analyse fra 16. juli viser at tallet på 100 km² er en sammensetning av nye angrepsrelaterte søl og restforurensning.
• Tidslinje for drivstoffmangel. Drivstoffkrisen på Krim bygde seg opp i flere måneder før MoLoChKa, drevet av tidligere angrep på russiske raffinerier og landbaserte forsyningsruter . MoLoChKa var «det siste slaget» som kuttet sjøveis forsyning, ikke den eneste årsaken.