Kampreferat

Finalen i Roy Emerson Arena i Gstaad varte i drøyt to timer. Tsitsipas tok første sett 6–4, men Collignon – en 24-åring som spilte sin første ATP-finale – kjempet seg tilbake og vant tiebreaken i andre sett 7–3 . I avgjørende sett brøt Tsitsipas tidlig og lukket kampen med 6–3 etter at Collignon dobbeltfeilet på matchball .

Tsitsipas sa i etterkant at vendepunktet kom i tredje sett da han «sluttet å spille med forventninger» .

Tsitsipas' vei til finalen

Tsitsipas kom til Gstaad som nummer 85 i verden og useedet . Veien til tittelen var krevende:

• Første runde (R32): Slo 5. seed Ignacio Buse 6–4, 6–4
• Andre runde (R16): Slo sveitsiske Jérôme Kym 6–4, 6–7(2), 7–6(5) i en tøysom trekampskamp
• Kvartfinale: Slo 4. seed Arthur Rinderknech 6–3, 3–6, 6–3 – hans første gruskvartfinaleseier på to år
• Semifinale: Slo Aleksandr Shevchenko 4–6, 6–3, 6–3 i en fysisk kamp som varte 2 timer og 21 minutter
• Finale: Slo 7. seed Raphaël Collignon 6–4, 6–7(3), 6–3

Tsitsipas beskrev uken som «et maraton» og sa at «hver eneste kamp føltes som om den kunne gå begge veier» . Han vant fire strake kamper over tre sett – en seighet han ikke hadde vist siden US Open i 2021.

Fra verdenstoer til nummer 87

For bare noen år siden ble Tsitsipas sett på som den naturlige arvtakeren til tennisens store tre. Han nådde karrierebeste som nummer 3 i verden i august 2021 og presset Novak Djokovic til fem sett i French Open-finalen samme år . Han nådde også finalen i Australian Open i 2023.

Men en perfekt storm av skader og ustabilitet sendte ham ut i fritt fall:

• En kronisk ryggskade ble så alvorlig i 2025 at Tsitsipas innrømmet at han vurderte å gi seg med tennis . Han trakk seg under Wimbledon i 2025 og avsluttet sesongen etter en Davis Cup-kamp i september .
• En rekke trenerbytter skapte det han selv kalte «angst» . Han skilte lag med faren Apostolos som trener og slet med å finne en stabil erstatter.
• Mot slutten av 2025 hadde han falt til nummer 36 .
• I februar 2026, etter å ha mislykkes i å forsvare Dubai-tittelen, falt han til nummer 30 .
• Et tap i første runde i München i april 2026 dyttet ham ned i 70-årene – hans laveste ranking på åtte år .
• Mot slutten av juni 2026 var han nummer 87, hans laveste plassering siden 2018 .

Da han kom til Gstaad som omtrent nummer 85, løftet tittelseieren ham 34 plasser til omtrent nummer 51 i verden – første gang på topp 60 siden april 2026 .

Sjette grustittel

Gstaad-trofeet er Tsitsipas' sjette ATP-tittel på grus. Tidligere grustitler inkluderer:

• Monte-Carlo Masters (2021, 2024)
• Barcelona Open (2021)
• Emilia-Romagna Open (2022)
• ATP Finals (2019 – innendørs hardcourt, ikke grus)

Seieren i Gstaad markerte hans første grusfinale på to år og hans første grustittel siden Monte-Carlo i 2024 . Han ble også den første greske spilleren til å vinne Swiss Open Gstaad .

Hva nå: Den nordamerikanske hardcourt-sesongen

Timingen av seieren – bare én uke etter Wimbledon – gir Tsitsipas sjelden momentum inn mot den nordamerikanske hardcourt-sesongen, som inkluderer ATP Masters i Montreal og Cincinnati samt US Open .

Tsitsipas gikk ikke i detalj om planene for hardcourt, men han snakket tydelig om hva tittelen betyr for selvtilliten: «Det er en helt vill følelse akkurat nå. Det viser hvor mye godt arbeid du har lagt ned. [...] Det er et godt tegn på om du er på rett vei» .

Historisk sett har Tsitsipas prestert godt på hardcourt – han nådde semifinalen i US Open i 2021 og finalen i Australian Open i 2023. Om Gstaad markerer et reelt vendepunkt eller bare en kjærkommen pause, vil bli tydeligere i løpet av de neste to månedene.

Kampreferat

Finalen i Roy Emerson Arena i Gstaad varte i drøyt to timer. Tsitsipas tok første sett 6–4, men Collignon – en 24-åring som spilte sin første ATP-finale – kjempet seg tilbake og vant tiebreaken i andre sett 7–3 . I avgjørende sett brøt Tsitsipas tidlig og lukket kampen med 6–3 etter at Collignon dobbeltfeilet på matchball .

Tsitsipas sa i etterkant at vendepunktet kom i tredje sett da han «sluttet å spille med forventninger» .

Tsitsipas' vei til finalen

Tsitsipas kom til Gstaad som nummer 85 i verden og useedet . Veien til tittelen var krevende:

• Første runde (R32): Slo 5. seed Ignacio Buse 6–4, 6–4
• Andre runde (R16): Slo sveitsiske Jérôme Kym 6–4, 6–7(2), 7–6(5) i en tøysom trekampskamp
• Kvartfinale: Slo 4. seed Arthur Rinderknech 6–3, 3–6, 6–3 – hans første gruskvartfinaleseier på to år
• Semifinale: Slo Aleksandr Shevchenko 4–6, 6–3, 6–3 i en fysisk kamp som varte 2 timer og 21 minutter
• Finale: Slo 7. seed Raphaël Collignon 6–4, 6–7(3), 6–3

Tsitsipas beskrev uken som «et maraton» og sa at «hver eneste kamp føltes som om den kunne gå begge veier» . Han vant fire strake kamper over tre sett – en seighet han ikke hadde vist siden US Open i 2021.

Fra verdenstoer til nummer 87

For bare noen år siden ble Tsitsipas sett på som den naturlige arvtakeren til tennisens store tre. Han nådde karrierebeste som nummer 3 i verden i august 2021 og presset Novak Djokovic til fem sett i French Open-finalen samme år . Han nådde også finalen i Australian Open i 2023.

Men en perfekt storm av skader og ustabilitet sendte ham ut i fritt fall:

• En kronisk ryggskade ble så alvorlig i 2025 at Tsitsipas innrømmet at han vurderte å gi seg med tennis . Han trakk seg under Wimbledon i 2025 og avsluttet sesongen etter en Davis Cup-kamp i september .
• En rekke trenerbytter skapte det han selv kalte «angst» . Han skilte lag med faren Apostolos som trener og slet med å finne en stabil erstatter.
• Mot slutten av 2025 hadde han falt til nummer 36 .
• I februar 2026, etter å ha mislykkes i å forsvare Dubai-tittelen, falt han til nummer 30 .
• Et tap i første runde i München i april 2026 dyttet ham ned i 70-årene – hans laveste ranking på åtte år .
• Mot slutten av juni 2026 var han nummer 87, hans laveste plassering siden 2018 .

Da han kom til Gstaad som omtrent nummer 85, løftet tittelseieren ham 34 plasser til omtrent nummer 51 i verden – første gang på topp 60 siden april 2026 .

Sjette grustittel

Gstaad-trofeet er Tsitsipas' sjette ATP-tittel på grus. Tidligere grustitler inkluderer:

• Monte-Carlo Masters (2021, 2024)
• Barcelona Open (2021)
• Emilia-Romagna Open (2022)
• ATP Finals (2019 – innendørs hardcourt, ikke grus)

Seieren i Gstaad markerte hans første grusfinale på to år og hans første grustittel siden Monte-Carlo i 2024 . Han ble også den første greske spilleren til å vinne Swiss Open Gstaad .

Hva nå: Den nordamerikanske hardcourt-sesongen

Timingen av seieren – bare én uke etter Wimbledon – gir Tsitsipas sjelden momentum inn mot den nordamerikanske hardcourt-sesongen, som inkluderer ATP Masters i Montreal og Cincinnati samt US Open .

Tsitsipas gikk ikke i detalj om planene for hardcourt, men han snakket tydelig om hva tittelen betyr for selvtilliten: «Det er en helt vill følelse akkurat nå. Det viser hvor mye godt arbeid du har lagt ned. [...] Det er et godt tegn på om du er på rett vei» .

Historisk sett har Tsitsipas prestert godt på hardcourt – han nådde semifinalen i US Open i 2021 og finalen i Australian Open i 2023. Om Gstaad markerer et reelt vendepunkt eller bare en kjærkommen pause, vil bli tydeligere i løpet av de neste to månedene.