EU pålegger Google å åpne Android for konkurrerende KI-assistenter

De to bindende vedtakene

1. Android KI-interoperabilitet (artikkel 6(7) i DMA)

Det første spesifikasjonsvedtaket pålegger Google å gi tredjeparts KI-assistenter samme systemtilgang til Android som Googles egen Gemini-assistent har i dag. Vedtaket omfatter 11 Android-funksjoner gruppert i fem kategorier: aktivering (egendefinerte vekkeord, langt trykk på hjemknapp og navigasjonshåndtak, Circle to Search-integrasjon), kontekst (sentralisert tilgang til appdata på enheten, proaktive forslag), handlinger (apper-startkroker, bakgrunnsoppgavekjøring), enhetsressurser (kamera, mikrofon, skjerminnhold, varsler, posisjon, kontakter, SMS) og databaser på tvers av apper.

Tidslinje: De fleste endringene må være implementert med Android 18 innen 1. august 2027. Samtidig vekkeord-funksjonalitet — som lar en rivaliserende assistent aktiveres med stemme selv når skjermen er av — følger innen 1. august 2028 med Android 19.

Omfang: Vedtaket gjelder hele Android-økosystemet, ikke bare innenfor EØS-området. Det er verdt å merke seg at Kommisjonen har presisert at vedtaket ikke er en fastslåelse av at Google har brutt loven; det spesifiserer hvordan etterlevelse av DMA skal se ut fremover.

2. Deling av søkedata (artikkel 6(11) i DMA)

Det andre vedtaket pålegger Google å dele anonymiserte rangerings-, søk-, klikk- og visningsdata med kvalifiserte rivaliserende søkemotorer og KI-selskaper — inkludert OpenAI — på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende (FRAND) vilkår.

Tidslinje: Datadelingen starter i januar 2027.

Sikkerhetstiltak: Kommisjonen har bemerket at Google kan undersøke søkere for personvern- eller cybersikkerhetsrisiko før tilgang gis, og vedtaket inneholder en formel for rettferdig prising.

Bøteregime

Standard DMA-bøteramme gjelder: bøter på inntil 10 % av Googles globale årlige omsetning for første gangs manglende etterlevelse, og inntil 20 % ved gjentatte brudd. Kommisjonen åpnet også et eget søksmål som kan ilegge periodiske tvangsmulkter for manglende etterlevelse av spesifikasjonstiltakene. Selv om DMA generelt tillater periodiske tvangsmulkter på inntil 5 % av gjennomsnittlig daglig global omsetning, bekrefter ingen autoritativ kilde — inkludert EUs offisielle pressemelding eller større nyhetsdekning — at Kommisjonen har påberopt seg denne spesifikke daglige satsen for disse vedtakene.

Kontekst: Disse bindende spesifikasjonsvedtakene kommer i en bredere håndhevingskontekst. Den 2. juli 2026 stadfestet EU-domstolen en bot på 4,1 milliarder euro mot Google for misbruk av Androids dominerende stilling gjennom forhåndsinstallering og anti-fragmenteringsavtaler. Samme dag som spesifikasjonsvedtakene, ila Kommisjonen også en separat rekordstor DMA-bot — rapportert til å være "flere hundre millioner euro" — for urelaterte brudd på Google Søk og Play Store.

Googles viktigste innvendinger

Google har protestert kraftig mot begge vedtakene. Kent Walker, Googles konsernsjef for globale anliggender, beskrev tiltakene som en trussel mot "avgjørende personvern- og sikkerhetsmekanismer for millioner av europeere" og sa at Kommisjonen hadde sett bort fra "omfattende bevis på brukerskade."

Personvernrisiko: Google argumenterte med at åpning av sensitiv maskinvaretilgang — kamera, mikrofon, skjerminnhold — og app-starter-kroker til tredjeparts KI-assistenter vil sette brukernes personvern i fare, siden rivaliserende assistenter ikke vil være underlagt samme sikkerhetsstandarder som Gemini.

Sikkerhetsbekymringer: Selskapet advarte om at pålagt systemtilgang kunne utnyttes av ondsinnede aktører eller dårlig sikrede tredjeparts KI-tjenester, potensielt omgå Androids maskinvaresikkerhetsmekanismer og kompromittere enhetens sikkerhetsmodell.

Ingen tilsvarende sikkerhetsgarantier: Google hevdet at i motsetning til sin egen strengt kontrollerte KI-assistent, vil tredjepartstjenester som får tilgang til de samme dype OS-krokene ikke ha tilsvarende sikkerhets-, innholdsmodererings- eller datahåndteringsforpliktelser. Selskapet advarte spesifikt om at kravet om at operativsystemet skal behandle trykk og tastetrykk fra en tredjeparts KI på samme måte som brukerens egne input, skaper en ny angrepsflate.

Prosessuell bakgrunn: Google hadde uttømt sine juridiske muligheter til å forsinke vedtakene før de ble utstedt. En kjennelse fra EU-retten 8. juli 2026 stengte Googles siste mulighet til å blokkere den bindende spesifikasjonsprosessen, og ga Kommisjonen frist til 27. juli med å ferdigstille tiltakene.

Hvorfor EU handlet

EU-kommisjonens uttalte begrunnelse er at disse tiltakene "gjenoppretter balansen" i markedet ved å gi forbrukerne reelt valg og hindre Google i å bruke Androids dominerende posisjon — omtrent 60 % av europeiske smarttelefoner — til å låse ute konkurrerende KI-assistenter og søkemotorer. Kommissær Teresa Ribera sa at vedtaket er utformet for å "hjelpe mindre konkurrenter, søkemotorer eller KI-assistenter, til å konkurrere og gi det valget, samtidig som brukernes personvern beskyttes."

Kommisjonen understreket at endringene kan gjennomføres "uten å ofre sikkerhet eller ytelse" og at anonymisering av søkedata var innebygd i kravene.