Handelskrigen mellom USA og EU: Hva er status etter Turnberry-avtalen?

2. USAs krav om ikke-tollbaserte barrierer

En sentral amerikansk forutsetning for avtalen var at EU skulle ta tak i ikke-tollbaserte handelshindre som amerikanske eksportører – spesielt små og mellomstore bedrifter – møter .

• Det hvite hus' faktablad sier at EU skal "arbeide for å løse en rekke amerikanske bekymringer knyttet til ulike EU-krav som er byrdefulle for amerikanske eksportører, blant annet gjennom innsats for å eliminere byråkrati" .
• Avtalen forplikter begge parter til å "samarbeide for å redusere eller eliminere ikke-tollbaserte barrierer", noe aktivister har advart kan svekke EUs miljø-, mattrygghets-, folkehelse- og sosialstandarder .
• Spesifikt forpliktet EU seg til å sikre at CSDDD (direktivet om aktsomhetsvurderinger for bærekraft) og CSRD (direktivet om bærekraftsrapportering) "ikke skulle utgjøre unødvendige byrder" for amerikanske firma – i praksis en frysing eller begrensning av disse EUs bærekraftslovene for amerikanske selskaper .

Viktig forbehold: Selv om avtalen inneholder et vidtrekkende språk om reduksjon av ikke-tollbaserte barrierer, finnes det ingen offentlig kilde som viser at USA krevde at EU spesifikt skulle "fjerne" bil- eller mattrygghetsregler. Forpliktelsene er formulert som generelle "arbeide for å løse"-forpliktelser, ikke en sektor-for-sektor-avvikling .

3. EUs krav om tollreduksjoner for varer verdt 150 milliarder euro

Per juli 2026 presser EU aktivt på for unntak fra USAs 15 %-toll for omtrent 150 milliarder euro i EU-eksport .

• EU-kommisjonen har overlevert en liste til USA over produkter de vil ha unntatt, inkludert Roquefort-ost, olivenolje, vin og andre ikoniske landbruksvarer .
• EUs forhandlingsposisjon omfatter også industrielt utstyr – EU ønsker generelt å redusere omfanget av varer som er omfattet av 15 %-taket .
• I tidligere runder (juli 2025) hadde EU forberedt gjengjeldelsestoll på amerikanske varer verdt 93 milliarder euro hvis ingen avtale ble inngått – dette omfattet produkter som whisky, motorsykler og maskineri. Tallet på 150 milliarder euro reflekterer EUs nåværende krav om unntak, ikke den tidligere gjengjeldelseslisten .

4. En dramatisk ratifiseringsprosess: Grønlandstrusler og 4. juli-frist

Turnberry-avtalen hadde en krisefylt vei gjennom ratifiseringsprosessen.

• Grønland-frys (januar–mars 2026): Etter at Trump gjentatte ganger truet med toll mot europeiske allierte for å presse gjennom sitt krav om å kjøpe Grønland, suspenderte Europaparlamentet arbeidet med Turnberry-lovgivningen i januar 2026 . Parlamentets internasjonale handelskomité uttalte at lovgivningen ville forbli på vent "inntil Grønland-struslene opphører" .
• 4. juli-ultimatum (mai 2026): Trump satte en frist 4. juli 2026 (USAs 250-årsjubileum) for EU til å ratifisere og implementere sine forpliktelser, og truet med "mye høyere" toll hvis fristen ble overskredet .
• Parlamentsgodkjenning (juni 2026): Europaparlamentets INTA-komité godkjente lovgivningen 2. juni 2026 (31-6-3), og hele parlamentet ga klarsignal 16. juni 2026 – like før 4. juli-fristen .
• Juridisk skjørhet: Jusprofessorer ved Oxford har påpekt avtalens uvanlige juridiske konstruksjon – en ikke-bindende politisk avtale snarere enn en formell handelsavtale – noe som kan skape problemer for håndheving og rettslig forutsigbarhet .

5. Det større bildet: EUs handelsspenninger med Kina

Mens USAs og EUs handelskonflikt dominerte overskriftene, står EU samtidig overfor dype strukturelle spenninger med Kina.

• Handelsunderskudd: EUs handelsunderskudd på varer med Kina nådde 359,9 milliarder euro i 2025 (opp 2,7 % fra året før), men fortsatt under rekorden på 397,3 milliarder euro i 2022 . EU-tjenestemenn beskriver en "voksende enighet" blant de 27 medlemslandene om at ubalansen er uholdbar .
• Anti-dumping-undersøkelser: EU opprettholder et aktivt handelsvern. I mai 2025 innførte EU anti-dumping-toll på kinesisk tinnblikk (et marked verdt 2,7 milliarder euro årlig) . Frankrike, Italia og Spania har oppfordret EU til å "skjerpe og fremskynde handelsvernet" mot billig kinesisk import .
• "Made in Europe"-politikk: EUs ledere diskuterer strengere strategier for å redusere avhengigheten av Kina for sjeldne jordarter og kritiske råmaterialer, og for å styrke den innenlandske industrielle konkurransekraften gjennom nye økonomiske sikkerhetsmekanismer . Turnberry-avtalen inneholder også EUs forpliktelser til å kjøpe mer amerikansk energi – en parallell innsats for å diversifisere bort fra kinesiske forsyningskjeder .

Kort oppsummert: Den transatlantiske striden førte til en skjør, politisk bindende avtale i juli 2025 som setter en tollgrense på 15 % mot at EU fjerner industritoll og tar tak i ikke-tollbaserte barrierer. Avtalen ble forsinket i flere måneder på grunn av Grønland-krisen, ble reddet av en hastegodkjenning i EU-parlamentet i juni 2026 for å møte en frist 4. juli, og er fortsatt juridisk og politisk omstridt. Samtidig driver EUs enda større handelsunderskudd med Kina (360 milliarder euro) krav om et tøffere handelsvern og mer industriell suverenitet.