Derfor blokkerte Hellas EUs 21. sanksjonspakke mot Russland

Hva utløste blokkeringen?

Hellas stanset pakken under et møte mellom EUs medlemslandenes ambassadører. Siden sanksjoner krever enstemmighet, var det nok til å hindre at tiltakene ble vedtatt.

Kjernen i konflikten var et foreslått forbud mot transitt av russisk flytende naturgass, LNG, gjennom EU-farvann til tredjeland. Forbudet skulle få full virkning i 2027. Athen krevde et unntak uten tidsbegrensning for den greske shippingindustrien – særlig for Dynagas – og argumenterte med at tiltaket ville «ødelegge» selskapet.

Dynagas og George Prokopiou

Dynagas eies av den greske milliardæren George Prokopiou. Selskapet spesialiserer seg på transport av russisk LNG, blant annet fra Novateks Yamal LNG-anlegg i Arktis.

Det som gjorde den greske innsigelsen så konkret, var sammensetningen av Dynagas’ flåte. Selskapet opererer 27 gasstankere, blant dem spesialbygde LNG-skip i Arc7-klassen som kan bryte gjennom arktisk is. Skipene ble utviklet spesielt for å betjene Yamal LNG gjennom hele året.

Hellas hevdet at et forbud mot transitt av russisk LNG ville gjøre disse skipene til såkalte «stranded assets» – svært dyre eiendeler uten en realistisk alternativ anvendelse. Ifølge Athen kunne konsekvensen bli at Dynagas mistet selve grunnlaget for virksomheten sin.

Den greske EU-ambassadøren sa til de øvrige utsendingene at sanksjonene ville føre til «økonomisk ødeleggelse» for Dynagas og få følger for en viktig del av gresk økonomi. Hvor sentral flåten er for denne handelen, ble illustrert i februar 2026: 17 av 21 Yamal LNG-laster ble fraktet av skip knyttet til Dynagas og det britiske selskapet Seapeak.

Dette inneholdt den fastlåste sanksjonspakken

Europakommisjonen la frem pakken 9. juni 2026. Den omfattet langt mer enn LNG-transport:

• Banktiltak: Transaksjonsforbud mot rundt 35–90 russiske banker.
• Kryptoplattformer: Transaksjonsforbud mot 11 kryptoplattformer som skulle hindre omgåelse av sanksjonene.
• Militærindustrien: Eksportkontroll på legeringer og metaller til Russlands luftfartsindustri, samt begrensninger på innsatsvarer til droneproduksjon.
• Skyggeflåten: Sanksjoner mot 30 fartøy som brukes til å omgå pristaket på russisk olje.
• Oljepristaket: En plan om å fryse pristaket på russisk olje på 44,10 dollar per fat, slik at den automatiske oppjusteringen i den halvårlige revisjonsordningen ble satt på pause.
• Nye import- og eksportforbud: EUs første forbud mot import av russisk fisk, i tillegg til forbud mot enkelte bildeler.
• LNG-tiltak: Forbud mot salg av LNG-tankere til Russland, samt det omstridte forbudet mot transitt av russisk LNG gjennom EU-farvann til tredjeland.

Derfor ble oljepristaket forlenget

Pakken hadde en tidsfrist 15. juli 2026. Da skulle EUs eksisterende pristak på russisk olje gjennomgå den obligatoriske halvårlige revisjonen. Uten en ny avtale ville pristaket automatisk blitt justert opp.

Fordi Hellas blokkerte hele sanksjonspakken, måtte EU i stedet forlenge det eksisterende pristaket på 44,10 dollar fatet i én uke. Målet var å kjøpe tid til nye forhandlinger mellom medlemslandene.

Kraftig kritikk fra EU-landene

Hellas fikk hard kritikk fra andre EU-diplomater. Én diplomat kalte beslutningen «skamløs». En annen sa til Euractiv at fastlåstheten i praksis handlet om «ett enkelt rederi og én milliardær-oligark».

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa på en pressekonferanse 13. juli 2026: «Ja, jeg beklager også at vi ikke har en avtale om den 21. pakken.» Hun hadde tidligere uttrykt frustrasjon over gjentatte forsinkelser i sanksjonsarbeidet. Om den 20. pakken sa hun at den var «altfor forsinket», og at forsinkelser sender «et signal vi ikke ønsket å sende».

En del av et større mønster

Blokkeringen passer inn i et bredere mønster der Hellas motsetter seg EU-tiltak som kan ramme landets dominerende shippingindustri. Hellas har verdens største handelsflåte og har flere ganger vært kritisk til håndhevingen av pristaket på russisk olje og tiltak mot den såkalte skyggeflåten – tiltak som også kan få følger for greskeide tankskip.

George Prokopiou har selv uttrykt skepsis til sanksjoner. På et maritimt arrangement i juni 2025 sa han: «Sanksjoner har aldri fungert.»

På samme måte som Ungarn har Hellas derfor blitt en gjentakende flaskehals for EUs sanksjonspakker. Resultatet har ofte vært krav om særunntak, siste-liten-endringer eller forsinkelser for å skjerme skipsfarten – en sektor som er svært viktig for greske skatteinntekter og arbeidsplasser.

Per 17. juli 2026 var konflikten fortsatt uløst. Pristaket på russisk olje ble forlenget fra uke til uke, mens EU-ambassadørene fortsatte forhandlingene.