Solkraft reddet Europa: 20 milliarder euro spart på gassimport siden krigsutbruddet

Da Midtøsten-konflikten brøt ut i mars 2026, ble Europa møtt av en kjent trussel: skyhøye fossile brenselspriser og risiko for en ny energikrise. Men denne gangen hadde kontinentet et sterkt nytt forsvarsverk – en solcellekapasitet i rask vekst som allerede har spart milliarder på gassimport og nådd historiske milepæler i det grønne skiftet.

Kostnadsbesparelser siden Midtøsten-krigen begynte

Krigen startet i mars 2026. SolarPower Europas analyse (basert på prisdata fra Rystad Energy) viser besparelsene fra solkraft som erstatter det som ellers ville vært gassbasert strømproduksjon .

Allerede i løpet av de første 17 dagene reduserte solkraft EUs gassimportregning med 32 prosent, noe som ga en besparelse på over 110 millioner euro per dag . For hele mars måned utgjorde de totale besparelsene 3,77 milliarder euro .

Etter hvert som konflikten fortsatte og gassprisene holdt seg høye, steg de kumulative besparelsene:

• 10 milliarder euro spart innen mai 2026
• 12,8 milliarder euro spart innen juni 2026
• 20 milliarder euro spart i gassimportkostnader mellom 1. mars og 15. juli 2026, ifølge den siste rapporten fra Euronews

Besparelsene kommer av at solkraft erstatter gassbasert kraftproduksjon når gassprisene er høye. Den nederlandske referanseprisen for naturgass (TTF) steg med om lag 20 euro per MWh etter at konflikten startet .

Fremskrivningene er beheftet med betydelig usikkerhet. Dersom gassprisene stiger ytterligere, anslår SolarPower Europe at de totale besparelsene for 2026 kan nå 67 milliarder euro, og at kumulative besparelser frem mot 2030 kan havne på 170 milliarder euro under deres Medium-scenario . Disse anslagene avhenger av volatile gassmarkeder og kommer fra en bransjeorganisasjon.

Tre historiske milepæler for solkraft

Allerede før krigen hadde EUs solkraft satt rekord etter rekord. Tre milepæler viser det strukturelle skiftet:

1. Solkraft tok over for kull i 2024

I 2024 produserte solkraft 11 prosent av EUs strøm, og tok dermed for første gang over for kull (som falt til under 10 prosent), ifølge Embers European Electricity Review . Dette var en del av en tiår lang omstilling: Fornybar energi økte fra 34 prosent av EUs kraftproduksjon i 2019 til 47 prosent i 2024, mens fossile brensler falt til historisk lave 29 prosent .

2. Solkraft ble EUs største månedlige strømkilde i juni 2025

I juni 2025 sto solkraft for 22,1 prosent av EUs strømproduksjon (45,4 TWh), og var dermed for første gang den desidert største strømkilden i en enkelt måned . Den lå foran kjernekraft (21,6 %), vindkraft (15,8 %), vannkraft (14,1 %) og gass (13,8 %) . EU-kommisjonen bemerket: «Juni 2025 var den første måneden i historien der solenergi var den viktigste kilden til elektrisitet produsert i EU, med 22 prosent» . Minst 13 EU-land satte ny månedsrekord for solkraftproduksjon, ledet av Nederland (40,5 prosent av strømmen fra sol) og Hellas (35,1 prosent) .

3. Vind og sol tok over for fossile brensler i 2025

For hele 2025 produserte vind og sol 30,1 prosent av EUs strøm (841 TWh), mens alle fossile kilder til sammen stod for 29,0 prosent (809 TWh) – første gang fornybar energi overgikk fossile brensler . Solkraft alene produserte rekordhøye 369 TWh, en økning på 62 TWh fra 2024, og oppnådde en årlig andel på 13 prosent, dermed forbigikk det både kull og vannkraft . EUs solkapasitet ble anslått til 406 GW i 2025, og overgikk dermed målet på 380 GW som var satt i EUs strategi for solenergi .

Det strukturelle skiftet: Fornybar energi dominerer nå

I andre kvartal 2025 produserte fornybar energi 54 prosent av EUs netto strøm, og solkraft overgikk kjernekraft for første gang . EU har som mål å nå minst 600 GW solkapasitet innen 2030 .

Besparelsene fra solkraft under Midtøsten-krigen viser en sentral fordel: hver terawattime solkraft erstatter gass til volatile priser og isolerer europeiske økonomier mot fossile prissjokk. SolarPower Europe har påpekt at de 20 milliarder euroene som var spart innen midten av juli 2026, i stedet kunne ha blitt brukt til å finansiere ny fornybar infrastruktur – omtrent 8 GW ekstra solkapasitet .

Viktig forbehold: Alle besparelsestallene er modellerte estimater fra SolarPower Europe basert på gassprisscenarier. Faktiske besparelser avhenger av spotprisen på gass, som har svingt kraftig. Tallet på 20 milliarder euro er det sist rapporterte , men besparelsene kan både øke og falle med gassmarkedet.

Europas solcelleflåte har gjort en geopolitisk krise til en demonstrasjon av den økonomiske gevinsten ved fornybar energi. Krigen drev opp energikostnadene, men solkraft dempet slaget – og den overordnede utviklingen tyder på at denne rollen bare vil vokse.