Sjette natt med amerikanske angrep mot Iran: Slik kan konflikten spre seg

Over en hel uke skal USA ha gjennomført hundrevis av luftangrep i Iran. Iranske helsemyndigheter oppga minst 35 døde og 300 sårede, men tallene er ikke uavhengig bekreftet i materialet .

Trump varsler mulige angrep på kraftverk og broer

I et intervju med Fox News 15. juli sa president Donald Trump at USA kunne utvide målutvalget dersom Iran ikke vender tilbake til forhandlingsbordet.

«Neste uke blir det virkelig ille for dem, for da kommer kraftverkene. Neste uke kommer broene. Vi kommer til å slå ut alle kraftverkene deres … med mindre de setter seg til forhandlingsbordet», sa Trump .

Uttalelsen ble tolket som en trussel om å utvide angrepene fra militære mål til kritisk infrastruktur som også har direkte betydning for sivilbefolkningen. Irans militære ledelse svarte med å advare om at infrastruktur i regionen kunne bli rammet dersom trusselen ble satt ut i livet .

Hormuz-stredet er konfliktens utløsende punkt

Den nye angrepsrunden kom etter flere hendelser mot kommersielle skip i Hormuz-stredet, den smale sjøveien mellom Iran og Oman. 7. juli ble tre tankskip truffet av prosjektiler mens de var på vei gjennom stredet . En tidligere hendelse 26. juni, da en iransk drone traff et lasteskip, utløste den første amerikanske responsen i den nye opptrappingen .

USA har samtidig trukket tilbake Irans tillatelse til å selge olje og gjeninnført en sjøblokade rundt iransk skipsfart ved Hormuz-stredet . Iran har på sin side flere ganger erklært stredet stengt for all skipsfart og avfyrt varselskudd mot fartøy som forsøkte å passere .

Det finnes ikke presise trafikktall i kildematerialet, men kombinasjonen av angrep mot tankskip, blokkaden og iranske stengningstrusler har skapt betydelig usikkerhet for sjøtransporten. Hormuz-stredet er et globalt energiknutepunkt: Omtrent 20 prosent av verdens oljeforsyning passerer her.

Iranske motangrep mot amerikanske anlegg

Iran har svart på de amerikanske angrepene med missil- og droneangrep mot amerikansk militær infrastruktur og baser i flere land i regionen.

I tidsrommet 8.–9. juli opplyste iranske myndigheter at mål i Kuwait, Bahrain og Qatar var angrepet. Iran hevdet blant annet å ha siktet mot Patriot-luftvernsystemer i Kuwait, tidligvarslingssystemer i Qatar og drivstofflagre i Bahrain .

14. juli sa Irans revolusjonsgarde, IRGC, at den hadde gjennomført nye missil- og droneangrep mot amerikanske baser i Bahrain, Jordan og Kuwait . Iran hevdet også at flybasen Al-Azraq i Jordan ble truffet av 12 ballistiske missiler . Opplysningene kommer i hovedsak fra iranske eller regionale meldinger og er ikke fullt ut uavhengig bekreftet.

Eskaleringen har også rammet amerikanske allierte. Iran skal ha angrepet to emiratiske oljetankere i Hormuz-stredet, samtidig som det ble utløst nye missilvarsler i Bahrain .

Houthi-bevegelsen bryter våpenhvilen med Saudi-Arabia

Den regionale opptrappingen har ikke bare handlet om USA og Iran. 13. juli skjøt Houthi-bevegelsen i Jemen missiler mot Saudi-Arabia etter å ha anklaget landet for å ha bombet Sanaa internasjonale lufthavn . Angrepet brøt en uformell våpenhvile som hadde holdt siden mars 2022 .

Saudi-Arabia gjennomførte deretter luftangrep mot flyplassen i Sanaa. Houthiene svarte med missil- og droneangrep mot Abha internasjonale lufthavn i Saudi-Arabia . En fremtredende Houthi-representant, Mohammed al-Bukhaiti, truet med en «beleiring» av Saudi-Arabia .

Houthiene erklærte samtidig at den såkalte nedtrappingsfasen i Jemens borgerkrig var over. Det ble også meldt om harde kamper nær Hodeidah, med flere titalls drepte . Sammenfallet med den nye USA–Iran-konflikten har økt frykten for at flere fronter i Midtøsten skal bli koblet sammen .

Iran avviser forhandlinger uten stans i angrepene

Irans utenriksdepartement har anklaget USA for å bryte en våpenhvileavtale. Den iranske militærledelsen har samtidig varslet at den kan ramme infrastruktur i hele regionen dersom Trump går videre med truslene mot kraftverk og broer .

Iranske ledere har sagt at det ikke blir noen nye samtaler så lenge USA fortsetter angrepene . Samtidig har Irans svar flyttet seg utover direkte amerikanske mål: Angrep mot amerikanske allierte i Gulfen, trusler mot skipstrafikken og angrep på oljetankere viser hvor raskt konflikten kan få regionale konsekvenser .

Hva skjer videre?

Det mest avgjørende spørsmålet er om partene klarer å gjenoppta diplomatiske samtaler før angrepene utvides til sivil og regional infrastruktur. USA sier kampanjen skal svekke Irans evne til å true kommersiell skipsfart, mens Iran krever at de amerikanske angrepene stanser før forhandlinger kan starte .

Så lenge Hormuz-stredet forblir omstridt, amerikanske styrker angripes i naboland og Houthiene igjen skyter mot Saudi-Arabia, er faren for en bredere regional konflikt fortsatt høy.