Astronomer har for første gang bekreftet atmosfære på en steinplanet i en annen stjernes beboelige sone

For første gang har astronomer bekreftet at en steinplanet, lik jorden, i en annen stjernes beboelige sone har en atmosfære. Exoplaneten LHS 1140b (også katalogisert som LHS 1140 b) er en «superjord» som befinner seg bare 48 lysår unna i stjernebildet Hvalfisken (Cetus), og nye observasjoner viser at den har en heliumrik atmosfære – et enormt gjennombrudd i jakten på liv utenfor vårt eget solsystem .

Hva astronomene bekreftet

Et forskerteam ledet av planetforsker Collin Cherubim (Harvard University / University of Chicago) oppdaget helium som sivet ut fra LHS 1140b ved hjelp av Magellan Clay-teleskopet i Chile . Funnene, publisert i tidsskriftet Science, viser at planeten aktivt fornyer heliumet sitt, noe som betyr at den har en stabil atmosfære og ikke er en gold, lufttom stein .

«Dette er den første faktiske observerte bekreftelsen av en atmosfære på en steinplanet i den beboelige sonen utenfor vårt eget solsystem,» sa Cherubim .

Planetens nøkkelegenskaper

• Type: Superjord (steinete, terrestrisk)
• Avstand: Omtrent 48 lysår fra jorden
• Størrelse: Omtrent 1,7 ganger jordens diameter og 5,6 ganger jordens masse
• Stjerne: Går i bane rundt en rød dvergstjerne (LHS 1140) som er omtrent 5 milliarder år gammel og har bare 15 % av solens masse
• Bane: Krysser foran stjernen sin én gang hver 24,7 dag
• Plassering: Innenfor den beboelige sonen – området der temperaturene tillater flytende vann på overflaten

Hvorfor denne oppdagelsen er banebrytende

Første i sitt slag: Inntil nå hadde astronomer bare påvist atmosfærer på store gasskjemper eller planeter utenfor den beboelige sonen. LHS 1140b er den første steinplaneten (terrestrisk) i den beboelige sonen med bekreftet atmosfære .

De tre essensielle ingrediensene: For liv slik vi kjenner det, trenger en planet å være steinete, ha riktig temperatur for flytende vann og ha en atmosfære. LHS 1140b er nå den eneste kjente exoplaneten som har alle tre . Som Cherubim sa det: «På dette stadiet har vi ingen bevis for liv på denne planeten. Vi tror imidlertid at alle de avgjørende og grunnleggende komponentene er til stede» .

Det fremste målet for å finne liv: Denne kombinasjonen gjør LHS 1140b til det desidert beste kjente målet for astrobiologi. Fremtidige observasjoner med James Webb-romteleskopet (JWST) kan søke etter biosignaturgasser – som oksygen, metan eller vanndamp – i atmosfæren .

Konsekvenser for andre verdener: At en nærliggende steinplanet i den beboelige sonen kan holde på atmosfæren sin, «forsterker ideen om at det finnes en populasjon av verdener som ligner vår egen, med de egenskapene som er nødvendige for å opprettholde liv» .

Veien til oppdagelsen

LHS 1140b ble først oppdaget i 2017 ved hjelp av transitmetoden av MEarth-prosjektet, som overvåker nærliggende røde dvergstjerner for periodiske fall i lysstyrke forårsaket av planeter i bane . Tidlige observasjoner antydet at planeten kunne ha beholdt atmosfæren sin , men heliumpåvisningen i 2026 ga den første direkte, observasjonsmessige bekreftelsen .

Tidligere arbeid med JWST i 2024 hadde allerede utelukket en hydrogenrik atmosfære for LHS 1140b, og pekte i stedet på en tettere atmosfære muligens bestående av nitrogen, vanndamp og karbondioksid . Den nye heliumpåvisningen bekrefter at planeten har en atmosfære og viser at den er stabil over tid .

Hva skjer nå

Bekreftelsen av en atmosfære på LHS 1140b åpner et nytt kapittel i exoplanetforskningen. Med James Webb-romteleskopet kan astronomer nå prøve å identifisere de spesifikke gassene som er til stede – potensielt oppdage kjemiske signaturer forbundet med biologisk aktivitet . LHS 1140b har også unike trekk: Noen forskere har foreslått at den kan være en «øyeepleplanet» – en verden med et permanent flytende hav på den ene siden og is på den andre .

Enten LHS 1140b huser liv eller ikke, beviser den bekreftede atmosfæren at steinplaneter i beboelige soner kan holde på forholdene som er nødvendige for liv – en oppdagelse som endrer vår forståelse av hvor vanlige jordlignende verdener kan være i galaksen.