Dette var et markant skifte fra tidligere standpunkter:
Regjeringen hadde til og med utforsket siste utvei i mai 2026, inkludert å øke statens eierandel på 12 % i Commerzbank for å blokkere avtalen – en plan som møtte betydelige økonomiske begrensninger .
Etter at tilbudsperioden utløp 3. juli 2026, sikret UniCredit seg ytterligere 17,6 % av Commerzbanks aksjer, noe som brakte totalen til 47,6 % av utestående kapital . Når man ser bort fra Commerzbanks egne aksjer (treasury shares) – som ikke har stemmerett – vil UniCredit inneha 49,65 % av stemmerettene, godt over terskelen på omtrent 40 % som generelt innebærer en kontrollposisjon under tyske selskapsregler
.
Mindre enn 2 % av uavhengige, ikke-tilknyttede investorer leverte imidlertid inn aksjene sine. Hoveddelen av den ekstra eierandelen kom fra byderens egne finansielle instrumenter og eksisterende eierandeler, noe som skaper tvil om den virkelige markedsstøtten utenfor UniCredits egen krets . Commerzbanks aksje falt 3,74 % samme dag som resultatene ble annonsert, til 36,77 euro fra 38,20 euro
.
Til tross for Merz' snuoperasjon i juli, hadde den tyske regjeringen og Commerzbanks ledelse brukt måneder på å kjempe mot avtalen:
Den europeiske sentralbankens (ECB) godkjenning for UniCredits fulle kontroll er fortsatt under behandling, med forventning om at den kan gis senest i tredje kvartal 2026. Aksjebytet ble strukturert som 0,485 UniCredit-aksjer per Commerzbank-aksje.
De viktigste gjenværende hindringene er ECB-godkjenning, den pågående markedsmanipulasjonsetterforskningen fra påtalemyndigheten i Frankfurt, og utfordringen med å integrere en målbedrift som motsto avtalen på alle stadier. Kombinasjonen vil skape det flere kilder beskriver som «Europas største bankfusjon på nesten to tiår» og en avtale verdsatt til omtrent 35 milliarder euro .
UniCredit har oppnådd de facto-kontroll over stemmerettene i Commerzbank til tross for vedvarende motstand fra den tyske regjeringen, Commerzbanks styre og ansatte. Merz' uttalelse 15. juli er et avgjørende politisk skifte som i praksis rydder veien for regulatorisk gjennomgang av ECB. De viktigste gjenværende hindringene er ECB-godkjenning (forventet i tredje kvartal 2026), den pågående markedsmanipulasjonsetterforskningen, og utfordringen med å integrere en målbedrift som motsto avtalen på alle stadier.