Slik slo stengingen av Hormuz ut i verdens gjødselhandel

Persiabukta står vanligvis for rundt 30–35 prosent av verdens ureaproduksjon for eksport. Regionen leverer også opptil 45 prosent av svoveleksporten og omtrent 30 prosent av ammoniakken . Én analyse anslår at stengingen i praksis blokkerte rundt 21 millioner tonn årlig ureaproduksjonskapasitet fra Iran, Qatar og Saudi-Arabia, i tillegg til om lag 4 millioner tonn DAP-gjødsel . DAP er en fosfor- og nitrogenholdig gjødseltype.

IFA skrev i sin mellomlangsiktige markedsutsikt for 2026–2030 at sjøtrafikken gjennom stredet «nesten fullstendig har stoppet» siden 28. februar. AIS-data, som brukes til å spore skip, viste at bare fire svovelskip og to ureas kip hadde kommet seg ut av Gulfen gjennom Hormuz fra slutten av februar til utgangen av april .

Ureaprisen skjøt i været

Nitrogengjødselen urea kostet mer enn 850 dollar per tonn i april 2026 – en økning på 80 prosent siden februar og det høyeste nivået siden april 2022, ifølge Verdensbanken . Banken knyttet prisøkningen direkte til eksportforstyrrelsene etter stengingen av Hormuz.

Verdensbankens markedsoversikt viste også en økning på 46 prosent fra måned til måned i ureaprisen og en oppgang på 8 prosent i landbruksprisindeksene. Det økte risikoen for en overkommelighetskrise, særlig i markeder der bønder og forbrukere allerede har små marginer . AMIS, et internasjonalt system for overvåking av landbruksmarkeder, rapporterte dessuten at lokale ureapriser steg mer enn 35 prosent i løpet av de to første ukene etter forstyrrelsen .

Et WTO-relatert innlegg hevdet at kombinasjonen av Hormuz-stengingen, Russlands eksportstans og Kinas restriksjoner i praksis hadde doblet ureaprisene . Dette innlegget ble publisert på LinkedIn og bør derfor leses med større kildekritisk varsomhet enn en formell WTO-rapport.

Tanktrafikken falt med over 95 prosent

CFR anslo at stengingen reduserte tanktrafikken med mer enn 95 prosent . Andre analyser beskriver et fall på over 90 prosent , mens Reuters bekreftet at den nesten fullstendige stengingen reduserte gjødselforsendelsene kraftig .

Global Trade Alert skrev at blokkeringen kuttet forbindelsen til rundt en tredel av den globalt omsatte ureaen, 45 prosent av svoveleksporten og 30 prosent av ammoniakken . Over 1,1 millioner tonn gjødsel og innsatsvarer skal samtidig ha blitt sittende fast på skip i Gulfen .

Eksportører beskyttet egne markeder

Da forsyningene ble usikre, svarte flere land med å prioritere hjemmemarkedet. FAOs oversikt over landbrukspolitikken i mai 2026 viser at eksportører innførte eller forlenget restriksjoner for å sikre nasjonal tilgjengelighet .

Kina forlenget eksportrestriksjonene på urea til august 2026 og innførte en kvote på 700 000 tonn svovelsyre. Det reduserte den utenlandske tilførselen med 45 prosent før eksporten ble stanset fra mai . Russland forlenget samtidig kvoter på gjødseleksport. Global Trade Alert pekte på energi- og gjødselrestriksjoner som en sentral politisk utvikling etter Hormuz-krisen .

En analyse fra Peterson Institute for International Economics viste at regjeringer verden over hadde innført 286 tiltak knyttet til Gulf-konflikten innen april 2026 . Tallet gjelder alle typer tiltak, ikke bare gjødseltiltak.

Brasil var spesielt utsatt

Brasil er verdens største eksportør av landbruksvarer, men er samtidig sterkt avhengig av importert gjødsel. Landet importerer over 80 prosent av gjødselbehovet sitt, ifølge kildene i materialet. Rundt 40 prosent av nitrogenbehovet dekkes av urea fra Gulfen . Omtrent 41 prosent av Brasils ureaimport gikk gjennom Hormuz før stengingen .

Brasils landbruksdepartement skal ha vurdert forsyningssituasjonen som «ekstremt høyrisiko» for avlingen i 2026/27 . Departementet anslo også et mulig underskudd på 1–3 millioner tonn fosforgjødsel i 2026 . En analyse fra IEEE advarte om at Brasil, India og Vest-Afrika kunne få mangel dersom forstyrrelsene vedvarte .

Påstanden om «ekstremt høyrisiko» kommer imidlertid fra nyhetsrapportering og sekundærkilder, ikke fra et identifisert WTO-dokument. Den bør derfor ikke presenteres som et direkte funn fra WTO.

Advarslene om matforsyningen

Gjødsel er en viktig innsatsfaktor i moderne jordbruk. Når tilgangen blir mindre og prisen høyere, kan bønder redusere bruken, utsette innkjøp eller plante mindre. Det kan igjen påvirke avlingene med forsinkelse – lenge etter at skipstrafikken begynner å normalisere seg.

FAOs generaldirektør advarte om at den globale gjødselmangelen kunne føre til lavere avlinger og strammere matforsyning i andre halvdel av 2026 og inn i 2027 . Verdensbanken skrev at konflikten i Midtøsten økte risikoen for matsikkerheten .

FAOs markedsmonitor fra juni viste samtidig tegn til at presset lettet noe da vareflyten gjennom Hormuz bedret seg . Det betyr likevel ikke at virkningen forsvant umiddelbart: Mange bønder hadde allerede sikret innsatsvarer før stengingen, mens nye forsyningsproblemer først kan bli tydelige i senere såsesonger.

Ingen internasjonal gjødselbuffer i reserve

Det finnes ikke en identifisert WTO-uttalelse som uttrykkelig fastslår at strategiske internasjonale gjødsellagre ikke eksisterer. Men flere analyser peker på at det heller ikke finnes en samordnet, internasjonal bufferlagerordning for gjødsel .

CFR beskrev situasjonen som at en tredel av den globalt omsatte gjødselen ble stengt ute ved starten av den nordlige halvkules plantesesong – uten strategiske reserver og uten et raskt alternativ . Det er denne mangelen på en felles beredskapsmekanisme som gjorde markedet særlig sårbart for et plutselig bortfall av transportkapasitet.

Hva dokumentasjonen faktisk viser

Det mest solide bildet er derfor ikke et funn fra én WTO-rapport, men en sammensatt dokumentasjon:

• Omtrent 20–30 prosent av verdens gjødselhandel var knyttet til ruter gjennom Hormuz, med rundt en tredel av den sjøbaserte handelen utsatt .
• Urea steg over 850 dollar per tonn og var 80 prosent dyrere enn i februar .
• Tanktrafikken falt med mer enn 95 prosent i CFRs vurdering .
• Kina, Russland og andre eksportører innførte eller videreførte restriksjoner .
• Brasil ble vurdert som særlig utsatt fordi landet er avhengig av importert gjødsel .
• FAO og Verdensbanken advarte om lavere avlinger, høyere kostnader og økt risiko for matsikkerheten .

Tallet 15 prosent for berørt global gjødselhandel er ikke underbygget av kildene som er gjennomgått. Det dokumenterte intervallet er 20–30 prosent. Kilder som samler eller videreformidler andres opplysninger, bør dessuten skilles tydelig fra primærkilder som Verdensbanken, FAO, IFA og UNCTAD.