VM 2026: Derfor har FIFAs største krise handlet om alt annet enn fotball

FIFA har samtidig ikke vært like tydelig i alle konflikter. Da Irans landslagssjef Amir Ghalenoei kritiserte turneringen politisk, ba Infantino kritikerne om å «fokusere på fotball» i stedet for å gå offentlig ut til støtte for sin egen medarbeider .

VAR ble mesterskapets store konfliktpunkt

Videodømmingen, eller VAR, har vært blant de mest omstridte temaene fra gruppespillet til utslagsrundene. Kritikken har særlig handlet om at systemet oppleves som ujevnt praktisert – ikke bare om hvorvidt teknologien i seg selv fungerer.

Tuchel: – Dommerne kan sende ut hvem som helst

Etter Englands seier over Mexico i åttedelsfinalen beskrev landslagssjef Thomas Tuchel dømmingen som «u forutsigbar», «inkonsekvent» og «under pari». Han mente at dommerne kunne sende hvilket som helst lag ut av turneringen når som helst .

Uttalelsene kom etter flere avgjørelser der VAR ba dommeren vurdere situasjoner på nytt, blant annet et rødt kort til Jarell Quansah og et straffespark til Mexico .

Egypt–Argentina utløste formell klage

Egypts fotballforbund klaget formelt til FIFA etter 2–3-tapet mot Argentina i åttedelsfinalen . To situasjoner sto sentralt:

• Et egyptisk mål ble annullert etter at VAR fant en forseelse tidligere i angrepet. Egypt mente at dette ikke var en «klar og åpenbar feil» som skulle føre til omgjøring.
• Egypt fikk ikke straffespark i en situasjon forbundet mente inneholdt omtrent like mye kontakt som andre episoder som ble straffet .

Det egyptiske forbundet ba senere FIFA om å fjerne dommerteamet, ledet av franske François Letexier, fra resten av turneringen . FIFA svarte at påstandene om systematisk favorisering av Argentina var grunnløse. Collina advarte samtidig om at slike anklager kunne føre til trusler mot dommerne og familiene deres .

VAR-dommerne flyttet ut på stadionene

FIFA gjorde et uvanlig kursskifte midt under mesterskapet. Fra 9. juli skulle VAR-dommerne ikke lenger sitte i et sentralisert kontrollrom ved FIFAs videosenter i Dallas, Texas. I stedet ble de flyttet inn på stadionene for de resterende kampene i utslagsrundene .

Endringen ble oppfattet som et direkte svar på den økende kritikken mot dømmingen og var en betydelig operasjonell helomvending.

Flere omstridte situasjoner

Blant de andre sakene som skapte debatt, var:

• I gruppespillkampen mellom USA og Paraguay ble FIFAs nye VAR-protokoll for «forvekslet identitet» brukt for første gang i et VM. Et gult kort til USAs Tim Ream ble omgjort, og Paraguays Miguel Almirón ble i stedet advart for filming .
• Et mål av Irans Shoja Khalilzadeh på overtid mot Egypt ble annullert etter en VAR-sjekk .
• Østerrikes landslagssjef Ralf Rangnick stilte spørsmål ved hvorfor en forseelse ikke ble dømt, og hvorfor VAR ikke grep inn .

Balogun-saken: Det røde kortet som ble satt på vent

Den mest eksplosive disiplinærsaken handlet om USAs spiss Folarin Balogun. Saken ble raskt større enn selve fotballen fordi den knyttet en sportslig avgjørelse til direkte kontakt mellom USAs president og FIFAs president.

Balogun fikk direkte rødt kort i kampen mot Bosnia-Hercegovina i 32-delsfinalen. Etter artikkel 66.4 i FIFAs disiplinærreglement og artikkel 10.5 i VM-reglene skal et direkte rødt kort automatisk gi én kamps karantene .

FIFAs disiplinærkomité brukte imidlertid artikkel 27 til å utsette gjennomføringen av karantenen i en prøvetid på ett år. Dermed kunne Balogun spille i åttedelsfinalen mot Belgia .

Trumps telefonsamtale

Donald Trump bekreftet at han personlig hadde ringt Gianni Infantino for å be om en ny vurdering av Baloguns røde kort . Tidspunktet og den offentlige bekreftelsen skapte inntrykk av noe som lignet et «presidentielt benådningsvedtak» .

FIFA hevdet at avgjørelsen ble tatt av en uavhengig disiplinærkomité, og at verken Trump eller Infantino hadde grepet inn i selve behandlingen. Men ifølge kritikerne var omdømmeskaden allerede skjedd. FIFA ble beskrevet som stående i en «enormt sårbar posisjon» , mens The New York Times skrev at mange oppfattet saken som noe nær en presidentbenådning .

UEFA: – En rød linje

Det europeiske fotballforbundet UEFA reagerte kraftig og sa at FIFA hadde krysset «en rød linje» som truet konkurransens integritet. Beslutningen ble omtalt som «uten sidestykke, ubegripelig og uforsvarlig» .

FIFA svarte at dommerens avgjørelse ikke var blitt omgjort. Ifølge forbundet ble den automatiske suspensjonen opprettholdt, men gjennomføringen ble utsatt med hjemmel i en annen bestemmelse. FIFA mente at artikkel 66.4 og VM-reglenes artikkel 10.5 ikke hindrer disiplinærkomiteen i å bruke prøvetidsmekanismen i artikkel 27 .

UEFA og flere juridiske kommentatorer innvendte at den automatiske karantenen nettopp er ment å være uten skjønnsmessig unntak .

Et politisert VM

Dommer- og disiplinærsakene har kommet på toppen av et mesterskap som allerede var omgitt av politiske konflikter.

Forholdet mellom Infantino og Trump

Før turneringen ga Infantino Donald Trump en nyopprettet «FIFA-fredspris». Tildelingen fikk kritikk fordi FIFA samtidig fremhever fotballens uavhengighet fra politiske myndigheter . Kritikere mente prisen kunne se ut som et forsøk på å sikre seg velvilje hos presidenten i vertslandet .

Telefonsamtalen om Balogun gjorde denne kritikken mer konkret: FIFA sier at politiske ledere ikke kan påvirke fotballens beslutninger, men saken viste hvor vanskelig det er å unngå inntrykket av påvirkning når en statsleder selv tar kontakt i en disiplinærsak.

USA og Iran

For første gang i VM-historien deltok et vertsland mens det var i en aktiv konflikt med et av landene i turneringen. Det skjedde etter at USA innledet militære operasjoner mot Iran 28. februar . Iran truet først med å boikotte mesterskapet, men deltok til slutt under en skjør våpenhvile .

Turneringen ble også møtt av boikottoppfordringer fra europeiske politiske og sportslige aktører. Kritikken var knyttet til USAs uttalelser om Grønland og til immigrasjonspolitikken under Trumps andre presidentperiode . Amnesty International beskrev samtidig USA som et land i en «menneskerettighetskrise» i forbindelse med VM .

Nye rødkortregler – men ikke for pressekonferanser

Det er viktig å skille mellom FIFAs håndtering av dommerkritikk etter kamper og de nye reglene for oppførsel på banen. Det internasjonale regelorganet IFAB godkjente to endringer før mesterskapet, begge i april 2026 :

• Spillere kan få rødt kort dersom de dekker munnen med hendene, drakten eller en annen gjenstand under en konfronterende ordveksling med en motspiller. Målet er å hindre at diskriminerende uttalelser skjules .
• Spillere kan utvises dersom de bevisst forlater banen i protest mot en dommeravgjørelse. Lagledere eller andre støtteapparatmedlemmer som oppfordrer til en slik protest, kan også straffes .

Reglene gjelder altså oppførsel under kampen. De er ikke en ny ordning for å straffe trenere eller spillere som kritiserer dommeren i intervjuer eller på pressekonferanser etterpå.

Hva FIFA har gjort – og ikke gjort

FIFA har dermed ikke svart på dommerkritikken med et nytt regelverk eller en bred sanksjonskampanje. Den største tillitsutfordringen har i stedet oppstått gjennom kontrasten mellom forbundets formelle forsikringer om uavhengighet og de konkrete hendelsene: VAR-systemet ble endret midt i turneringen, og en automatisk karantene ble satt på vent etter at USAs president hadde tatt saken opp med FIFA-presidenten.