Faktorene som driver solkraftveksten

Flere forhold har samvirket for å gi dette resultatet:

• Politisk støtte og EU-mål — REPowerEU-planen og EUs solstrategi satte ambisiøse mål om over 320 GW installert kapasitet innen 2025 og nesten 600 GW innen 2030 . EU-kommisjonens reviderte gjenopprettings- og resiliensplaner fra juni 2026 fortsetter å kanalisere midler til solkraft, spesielt i vanskeligstilte kommuner, sammen med forenklede tillatelser for landbasert vindkraft .
• Konkurransedyktige kostnader — Solceller (PV) har blitt den billigste strømkilden i store deler av EU, takket være massive kostnadsreduksjoner for moduler og installasjon .
• Rekordhøy kapasitetsutbygging — EU installerte 56 GW ny solkapasitet i 2025 alene, som utgjorde hoveddelen av ny fornybar kapasitet . Solkraftproduksjonen vokste med over 20 % for fjerde år på rad i 2025 og nådde 369 TWh (13 % av EUs strøm) .
• Gunstige værforhold — Solfylte forhold på tvers av nøkkelmarkeder økte produksjonen i juni 2026 .

Merk: Noen bransjeanalytikere antyder en moderat nedgang i nye installasjoner i 2026 (ned ~2 % til ~68,5 GW), ettersom markedet skifter fokus fra ren utbygging til lønnsomhet og nettilknytning .

Nett- og lagringsutfordringer ved den raske veksten

Den eksplosive utbyggingen av solkraft har skapt akutt press på EUs kraftsystem:

• Nettverksoverbelastning og tvungen nedkobling — Nettinfrastrukturen har sakket langt etter produksjonskapasiteten. Nettoperatører blir stadig oftere tvunget til å koble ned (slå av) solkraft i de travleste middagstimene fordi nettet ikke kan ta imot strømmen . Europa er på vei mot en rekordmengde bortkastet solkraft denne sommeren .
• Negative strømpriser — Overskuddet av solkraft midt på dagen har presset dagsprisene på strøm ned mot null eller negative i mange timer. Første halvdel av 2026 hadde et stort antall timer med priser nær €0/MWh . Negative priser under middagstoppene har økt eksponensielt .
• Inntektstap for kraftprodusenter — Priskanibaliseringen svekker inntektene til fornybarprosjekter, noe som gjør det vanskeligere for frittstående solfarmer å være lønnsomme uten lagring eller kraftkjøpsavtaler .
• Lagringsetterslep — EU har i dag 55 GW lagringskapasitet, men trenger 200 GW innen 2030 . 26. juni 2026 signerte EUs energiministre den første trepartsavtalen for å øke lagringskapasiteten, der 22 medlemsland forpliktet seg til å legge til 30–35 GW innen 2028 . Likevel bremser tillatelsesprosesser, avhengighet av kinesiske batterileverandører og markedsdesign problemer utbyggingen av batterier .
• Manglende nettsammenkobling og fleksibilitet — European Climate Neutrality Observatory rapporterer at nettutbygging, lagring og fleksibilitet på etterspørselssiden ikke holder tritt med veksten i fornybar energi . Store overføringsprosjekter tar ofte et tiår eller mer fra planlegging til drift .

Slik har vind og sol omformet EUs strømmiks siden 2025

• Historisk fossilomlegging — I 2025 produserte vind og sol mer strøm enn fossile brensler i EU for første gang noensinne . Sammen leverte de en rekordhøy andel på 30 % av EUs strøm i 2025, og fortrengte kull og gass .
• Solenergi forbigikk kull og vannkraft — I 2025 sto sol alene for 13 % av EUs strømproduksjon, høyere enn både kull og vannkraft . Produksjonen økte med 62 TWh (+20,1 %) fra året før — en rekordstor årlig absolutt økning .
• Fornybar nærmer seg halvparten av produksjonen — I første kvartal 2026 sto fornybar energi for 45,5 % av EUs strømproduksjon, opp fra 42,7 % i første kvartal 2025, med vind som den største enkeltkilden .
• Strukturelt skifte, ikke forbigående — EU-kommisjonen og den britiske tenketanken Ember karakteriserer milepælene i 2025–2026 som varige: solkraftveksten har vært over 20 % i fire år på rad, og vind og sol har forbigått fossilkraftproduksjon for hele år, ikke bare sommermånedene .

Faktorene som driver solkraftveksten

Flere forhold har samvirket for å gi dette resultatet:

• Politisk støtte og EU-mål — REPowerEU-planen og EUs solstrategi satte ambisiøse mål om over 320 GW installert kapasitet innen 2025 og nesten 600 GW innen 2030 . EU-kommisjonens reviderte gjenopprettings- og resiliensplaner fra juni 2026 fortsetter å kanalisere midler til solkraft, spesielt i vanskeligstilte kommuner, sammen med forenklede tillatelser for landbasert vindkraft .
• Konkurransedyktige kostnader — Solceller (PV) har blitt den billigste strømkilden i store deler av EU, takket være massive kostnadsreduksjoner for moduler og installasjon .
• Rekordhøy kapasitetsutbygging — EU installerte 56 GW ny solkapasitet i 2025 alene, som utgjorde hoveddelen av ny fornybar kapasitet . Solkraftproduksjonen vokste med over 20 % for fjerde år på rad i 2025 og nådde 369 TWh (13 % av EUs strøm) .
• Gunstige værforhold — Solfylte forhold på tvers av nøkkelmarkeder økte produksjonen i juni 2026 .

Merk: Noen bransjeanalytikere antyder en moderat nedgang i nye installasjoner i 2026 (ned ~2 % til ~68,5 GW), ettersom markedet skifter fokus fra ren utbygging til lønnsomhet og nettilknytning .

Nett- og lagringsutfordringer ved den raske veksten

Den eksplosive utbyggingen av solkraft har skapt akutt press på EUs kraftsystem:

• Nettverksoverbelastning og tvungen nedkobling — Nettinfrastrukturen har sakket langt etter produksjonskapasiteten. Nettoperatører blir stadig oftere tvunget til å koble ned (slå av) solkraft i de travleste middagstimene fordi nettet ikke kan ta imot strømmen . Europa er på vei mot en rekordmengde bortkastet solkraft denne sommeren .
• Negative strømpriser — Overskuddet av solkraft midt på dagen har presset dagsprisene på strøm ned mot null eller negative i mange timer. Første halvdel av 2026 hadde et stort antall timer med priser nær €0/MWh . Negative priser under middagstoppene har økt eksponensielt .
• Inntektstap for kraftprodusenter — Priskanibaliseringen svekker inntektene til fornybarprosjekter, noe som gjør det vanskeligere for frittstående solfarmer å være lønnsomme uten lagring eller kraftkjøpsavtaler .
• Lagringsetterslep — EU har i dag 55 GW lagringskapasitet, men trenger 200 GW innen 2030 . 26. juni 2026 signerte EUs energiministre den første trepartsavtalen for å øke lagringskapasiteten, der 22 medlemsland forpliktet seg til å legge til 30–35 GW innen 2028 . Likevel bremser tillatelsesprosesser, avhengighet av kinesiske batterileverandører og markedsdesign problemer utbyggingen av batterier .
• Manglende nettsammenkobling og fleksibilitet — European Climate Neutrality Observatory rapporterer at nettutbygging, lagring og fleksibilitet på etterspørselssiden ikke holder tritt med veksten i fornybar energi . Store overføringsprosjekter tar ofte et tiår eller mer fra planlegging til drift .

Slik har vind og sol omformet EUs strømmiks siden 2025

• Historisk fossilomlegging — I 2025 produserte vind og sol mer strøm enn fossile brensler i EU for første gang noensinne . Sammen leverte de en rekordhøy andel på 30 % av EUs strøm i 2025, og fortrengte kull og gass .
• Solenergi forbigikk kull og vannkraft — I 2025 sto sol alene for 13 % av EUs strømproduksjon, høyere enn både kull og vannkraft . Produksjonen økte med 62 TWh (+20,1 %) fra året før — en rekordstor årlig absolutt økning .
• Fornybar nærmer seg halvparten av produksjonen — I første kvartal 2026 sto fornybar energi for 45,5 % av EUs strømproduksjon, opp fra 42,7 % i første kvartal 2025, med vind som den største enkeltkilden .
• Strukturelt skifte, ikke forbigående — EU-kommisjonen og den britiske tenketanken Ember karakteriserer milepælene i 2025–2026 som varige: solkraftveksten har vært over 20 % i fire år på rad, og vind og sol har forbigått fossilkraftproduksjon for hele år, ikke bare sommermånedene .