EU-kommisjonen åpnet raskt en formell antitrust-etterforskning den 4. desember 2025 for å vurdere om Metas politikk brøt EUs konkurranseregler ved å favorisere sin egen AI-assistent og stenge ute rivaliserende AI-leverandører fra WhatsApps massive brukerbase . Italiens antitrustmyndighet (AGCM) påla Meta å unnta Italia fra forbudet i januar 2026
.
Visepresident Teresa Ribera kunngjorde vedtaket og uttalte at kommisjonen fant at Metas oppførsel risikerte «alvorlig og uopprettelig skade på konkurransen» i det raskt voksende markedet for AI-assistenter . Pålegget gjaldt hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) – de 27 EU-landene pluss Island, Liechtenstein og Norge
.
Meta hadde tidligere forsøkt å avverge pålegget under en lukket høring i begynnelsen av mai 2026, og kunngjorde at de ville anke de midlertidige tiltakene, og kalte dem «regulatorisk overgrep» .
Etter EU-pålegget reaktiverte OpenAI ChatGPT på WhatsApp for EØS-området 13. juli 2026 . Ifølge OpenAIs offisielle release notes og flere nyhetsrapporter kan brukere
:
Denne saken representerer en av de mest vidtrekkende anvendelsene av EUs antitrust-verktøy i skjæringspunktet mellom meldingsplattformer og AI – to markeder hvor teknologigigantene har strukturelle fordeler. Flere høyprofilerte dimensjoner skiller seg ut:
Bøter ved manglende etterlevelse: Hvis Meta til slutt blir funnet å ha brutt EUs antitrustregler, risikerer selskapet bøter på opptil 10 % av sin globale årlige omsetning – potensielt milliarder av dollar. Periodiske tvangsmulkter for manglende etterlevelse av de midlertidige tiltakene kan også ilegges .
Presedensen for DMA-håndheving: I april 2025 bøtelagt kommisjonen Meta med 200 millioner euro for brudd på Digital Markets Act (DMA) knyttet til «betal eller samtykk»-datainnsamlingsmodellen, og Apple med 500 millioner euro . WhatsApp-AI-saken tester om DMA og tradisjonelle antitrustregler sammen effektivt kan regulere selvbegunstigelse i AI-distribusjon – et område DMA alene kanskje ikke fullt ut dekker
.
Plattform vs. AI-konkurranse: Saken er en test på om dominerende meldingsplattformer (WhatsApp har over 2 milliarder brukere globalt) kan tvinges til å fungere som nøytrale distribusjonskanaler for konkurrerende AI-tjenester. Kommisjonens teori er at WhatsApps «portvokter»-status innen meldingstjenester gir Meta evnen og insentivet til å stenge ute konkurranse i det tilstøtende AI-assistentmarkedet .
Bredere bøter mot teknologigigantene i Europa: Siden 2024 har EU ilagt mer enn 6 milliarder euro (~7 milliarder dollar) i bøter på tvers av seks antitrust- og DMA-saker mot Google, Apple og Meta . WhatsApp-AI-saken legger til en ny dimensjon – bruk av midlertidige tiltak for å tvinge frem atferdsendring under en etterforskning, i stedet for å vente i årevis på en endelig avgjørelse.
Globale regulatoriske ringvirkninger: Brasils antitrustmyndighet (CADE) påla Meta separat å suspendere AI-chatbotforbudet i januar 2026 . EUs tilnærming kan påvirke hvordan andre jurisdiksjoner (Storbritannia, India, Sør-Korea) regulerer AI-distribusjon på dominerende plattformer.
Anke og tidslinje: Meta anker de midlertidige tiltakene, og den underliggende antitrust-etterforskningen har ingen lovbestemt frist . En endelig avgjørelse kan ta flere år, noe som betyr at den gjenopprettede tilgangen for rivaliserende AI-assistenter kan forbli på plass i mellomtiden – eller bli reversert hvis Meta vinner frem med anken.