Transatlantisk digitalkrig: USA truer, EU står fast – og Ericsson-sjefen kaller Europa et «museum»

2. USTR Jamieson Greer presser EU på håndheving av tech-lover

USTR Jamieson Greer har gjort motstand mot EUs digitale regulering til en av sine fremste saker. I desember 2025 uttrykte han skuffelse over EUs behandling av amerikanske tech-selskaper og argumenterte for at DMA-undersøkelsen mot amerikanske firmaer brøt en forpliktelse i USAs handelsavtale med EU om å ta tak i «uberettigede digitale handelshindringer» . Consumer Technology Association oppfordret formelt Greer til å handle mot DMA, og kalte det et diskriminerende regime rettet mot amerikanske firmaer .

Section 301-undersøkelser

Trump-Greer-administrasjonen har startet en enestående bølge av Section 301-undersøkelser. 12. mai 2026 ble det innledet undersøkelser mot 60 økonomier . Selv om mange av disse er rettet mot tvangsarbeid og industripolitiske spørsmål, har trusselen om en Section 301-undersøkelse spesifikt rettet mot EUs digitale regulering vært et tilbakevendende verktøy i Greers presskampanje.

Visumrestriksjoner på europeiske DMA/DSA-tjenestemenn

I en betydelig eskalering innførte det amerikanske utenriksdepartementet i januar 2026 visumrestriksjoner på fem europeiske tjenestemenn involvert i utforming og implementering av DMA og DSA . Wall Street Journal rapporterte at USA sanksjonerte (forbød innreise til) en tidligere EU-tjenestemann spesifikt for hans rolle i utviklingen av loven om digitalt innhold , og Center for Strategic and International Studies (CSIS) dokumenterte dette som «de mest direkte tiltakene mot europeisk digital regulering hittil» .

3. EU holder stand – Apple tapte i retten

8. juli 2026 avviste EUs generaladvokat i Luxembourg alle Apples anførsler mot utpekingen som «gatekeeper» under DMA, som omfatter App Store og iOS (sakene T-1079/23, T-1080/23 og T-214/24) . Retten slo fast at Apple må oppfylle DMA-forpliktelsene – inkludert å tillate rivaliserende appbutikker og sidelasting – og at mange av Apples anførsler var for tidlige og bare kunne tas opp mot konkrete håndhevingstiltak . Dette var den første store rettslige prøven av DMA, og EU vant avgjørende.

4. Bredere kontekst: forverrede handelsforbindelser og anti-reguleringsklausuler

Tvisten om digital regulering er en del av en bredere forverring i de transatlantiske handelsforbindelsene. Greer har jobbet for å få inn bestemmelser mot digital regulering i bilaterale handelsavtaler. Ifølge en detaljert CSIS-analyse fra mars 2026, forfølger USA en «ny inneslutningsdoktrine» – å bruke handelsavtaler for å stoppe digital regulering i utlandet . Analysen sier at USA har innført klausuler i bilaterale avtaler som begrenser signatarenes mulighet til å innføre krav om datalokalisering, digitale skatter og plattformreguleringstiltak som uforholdsmessig vil ramme amerikanske tech-selskaper.

Verifikasjonsnotat om «minst ni land»: De tilgjengelige kildene (CSIS og handelsrettslige analyser) beskriver en systematisk amerikansk innsats for å innarbeide anti-digitale reguleringsklausuler i bilaterale avtaler og identifiserer flere målland, men en spesifikk telling på «ni land» ble ikke bekreftet i søkeresultatene. CSIS-rapporten og handelsblogg-dekningen beskriver en bred, flerfrontskampanje, men lister ikke opp nøyaktig ni bilaterale avtaler. Dette tallet kan referere til en spesifikk opptelling i et USTR-faktablad eller en handelspresseartikkel som ikke er fanget opp i disse søkene. Eksistensen og bredden av strategien er godt dokumentert; den nøyaktige tellingen krever ytterligere verifisering.

Oppsummeringstabell

Hovedkonklusjon: De transatlantiske spenningene om digital regulering er på det høyeste nivået på flere tiår. USA bruker handel, visum og bilaterale traktatverktøy for å prøve å rulle tilbake EUs tech-regulering, mens EU – styrket av Apple-dommen i juli 2026 – står fast.