EU slår ned på Metas avhengighetsskapende design: Dette er funnene, bøtene og kravene

Funksjonene som er spesielt pekt ut

EU-kommisjonen identifiserte fire sammenvevde designelementer som kjernen i overtredelsen:

• Uendelig scrolling (evigrullende feeder) – innhold lastes automatisk inn slik at brukerne ikke har noe naturlig stoppunkt
• Automatisk videoavspilling – videoer spilles av som standard og holder brukerne kontinuerlig engasjert
• Push-varsler – målrettede varsler designet for å trekke brukerne gjentatte ganger tilbake til plattformene
• Svært personaliserte anbefalingsalgoritmer – AI-drevne anbefalingssystemer som kuraterer skreddersydde feeder for å maksimere tiden brukt på plattformen

Kommisjonens standpunkt er at Meta bevisst har designet disse funksjonene for å maksimere brukernes oppmerksomhet uten å gjennomføre en forsvarlig risikovurdering av deres avhengighetsskapende potensial, slik DSA krever .

2. Potensiell bot: opptil 6 % av globale årlige inntekter

I henhold til DSA kan EU-kommisjonen ilegge bøter på inntil 6 % av et selskaps totale verdensomspennende årlige omsetning for manglende overholdelse . Flere kilder anslår at Meta risikerer omtrent 12 milliarder dollar, basert på Metas rapporterte globale inntekter i 2025 på omtrent 200 milliarder dollar . Denne boten vil bare bli aktuell hvis de foreløpige funnene blir bekreftet etter at Meta har fått utøvd sine rettigheter til forsvar i den formelle prosessen .

3. Kommisjonens krav: endring av standardinnstillinger og pauser i skjermtiden

EU-kommisjonen påla Meta å endre standardinnstillinger for å gjøre plattformene mindre avhengighetsskapende, og å innføre effektive pauser i skjermtiden samt andre tiltak for å redusere risikoen . Konkret:

• Meta må deaktivere «sentrale avhengighetsskapende funksjoner» som standard for brukerne, inkludert uendelig scrolling og automatisk avspilling, eller kun tilby dem gjennom et eksplisitt valg (opt-in)
• Det må innføres oversikter over skjermtid og påminnelser om pauser som faktisk avbryter vedvarende bruk – ikke bare popup-vinduer som er lette å avvise
• Bevisbyrden for at designendringene er effektive ligger hos Meta

Meta har fått en formell frist til å svare og foreslå løsninger før EU-kommisjonen fatter en endelig, bindende beslutning .

4. Metas samtidige søksmål i irsk høyesterett

13. juli 2026 – bare dager etter EU-kommisjonens kunngjøring – gikk Meta til sak i Irsk høyesterett mot Coimisiún na Meán (den irske mediemyndigheten) . Søksmålet tar sikte på å stanse to etterforskninger som Coimisiún na Meán åpnet i mai 2026 mot Instagram og Facebook i henhold til:

• Artikkel 25 i DSA – som forbyr «dark patterns» (villedende eller manipulerende grensesnittdesign)
• Artikkel 27 i DSA – som regulerer åpenhet og brukerkontroll over anbefalingssystemer

Disse irske etterforskningene undersøker om Metas grensesnittdesign gjør det vanskelig for brukere å kontrollere hvilket innhold de ser, og om algoritmiske feeder manipulerer brukeratferd uten tilstrekkelig åpenhet . Meta ber om en rettskjennelse som opphever tilsynsmyndighetens beslutning om å åpne etterforskningene, og anfører prosessuelle og jurisdiksjonelle grunner . Dette irske søksmålet er et separat spor fra EU-kommisjonens artikkel 33-prosedyre mot svært store nettplattformer (VLOP-er) .

5. Bakgrunn: Metas andre DSA-overtredelse i 2026

Funnene om avhengighetsskapende design i juli 2026 er Metas andre foreløpige DSA-overtredelse på seks måneder.

29. april 2026 kom EU-kommisjonen foreløpig til at Meta brøt DSA ved å ikke hindre barn under 13 år i å bruke Instagram og Facebook, til tross for plattformenes egne aldersbegrensninger . I denne saken ble Meta anklaget for ikke å ha iverksatt effektive nok tiltak for å oppdage og blokkere mindreårige brukere, noe som utsatte barn for innhold og datainnsamling som DSA er ment å beskytte mot . Også denne saken kan medføre en bot på inntil 6 % av globale årlige inntekter .

Meta har også vært utsatt for tidligere DSA-relaterte sanksjoner: I oktober 2025 fant EU-kommisjonen foreløpig at Meta brøt reglene ved å nekte forskere tilstrekkelig tilgang til data og ved å ha et ineffektivt system for å rapportere ulovlig innhold .

Oppsummeringstabell