Fordelt på land/region:

• USA: 13,7 billioner dollar (omtrent 550 milliarder dollar/år)
• Eurosonen: 9,1 billioner dollar
• Storbritannia: 800 milliarder dollar

Inflasjonsrisiko

Studien advarer om at selve avkoblingsprosessen kan presse inflasjonen opp med inntil 2,5 prosentpoeng i enkelte sentrale scenarioer, drevet av betydelig høyere produksjonskostnader når produksjonen flyttes ut av Kinas lavkostnadsforsyningskjeder .

Full avkobling vs. «de-risking»

EY-Parthenon-studien skiller tydelig mellom de to tilnærmingene:

• Full avkobling – beløpet på 23,6 billioner dollar representerer kostnaden ved et fullstendig brudd med kinesiske forsyningskjeder. Dette krever duplisering av infrastruktur, forskning og utvikling, programvare, produksjon og logistikk fra bunnen av .
• «De-risking» (risikoredusering) – denne tilnærmingen foretrekkes av europeiske ledere (og gjenspeiles i EUs offisielle strategi). Den er mer målrettet og tar sikte på å redusere avhengigheten i et snevert sett av strategiske sektorer, snarere enn å kutte alle økonomiske bånd. Studien antyder at de-risking vil ha betydelig lavere kostnader, men rapporten fokuserer på full avkobling for å kvantifisere ytterpunktet av risikospekteret .

Europeiske beslutningstakere har konsekvent argumentert for «de-risking, not decoupling», som dokumentert i en studie fra Europaparlamentet fra 2024 .

Mest berørte sektorer

EY-Parthenon-analysen identifiserer disse fire sektorene som de tyngst rammede når forsyningskjeder må dupliseres :

• Legemidler – stor avhengighet av kinesiske aktive legemiddelstoffer (API-er)
• Halvledere – konsentrert brikkeproduksjon og materialforsyning i Kina/Taiwan
• Ren energi – solcellepaneler, batterier, vindturbinkomponenter (Kina dominerer global produksjon)
• Kritiske mineraler – sjeldne jordarter, litium, koboltforedling (Kina kontrollerer omtrent 60–90 % av raffineringen)

En separat analyse fra U.S. Chamber of Commerce peker også på disse sektorene, i tillegg til IKT/skyteknologier og forsvarsrelatert teknologi, som de mest sårbare .

Bredere kontekst: Eksisterende vestlige tiltak

USAs satsing på kritiske mineraler: USA har forpliktet omtrent 30 milliarder dollar gjennom Inflation Reduction Act og CHIPS Act til innenlandsk foredling av kritiske mineraler, batteriforsyningskjeder og halvlederproduksjon (kilden refererer til det bredere amerikanske strategiske rammeverket).

EUs antidumping-undersøkelse av kinesisk andeimport: I en separat, men relatert handelsaksjon har EU åpnet en ny antidumping-undersøkelse av kinesisk andeimport. Dette reflekterer det bredere mønsteret der vestlige økonomier bruker handelsvernverktøy for å håndtere importavhengighet av Kina .

Kinas dominans i forsyningskjeder er den underliggende driveren – Kina er verdens største produsent, største eksportør og dominerende foredler av kritiske råmaterialer. Den europeiske sentralbanken (ECB) har separat bemerket at antallet vitale innsatsfaktorer underlagt eksportrestriksjoner har økt fem ganger siden 2009 .

Oppsummering: EY-Parthenon-studien setter en tydelig prislapp på full avkobling (23,6 billioner dollar over 25 år, 13,7 billioner for USA alene) og flagger en inflasjonsrisiko på 2,5 prosentpoeng. Europeiske ledere foretrekker imidlertid en smalere «de-risking»-tilnærming med fokus på legemidler, halvledere, ren energi og kritiske mineraler – sektorer der USA og EU allerede har begynt å investere og innføre handelsvern.

Fordelt på land/region:

• USA: 13,7 billioner dollar (omtrent 550 milliarder dollar/år)
• Eurosonen: 9,1 billioner dollar
• Storbritannia: 800 milliarder dollar

Inflasjonsrisiko

Studien advarer om at selve avkoblingsprosessen kan presse inflasjonen opp med inntil 2,5 prosentpoeng i enkelte sentrale scenarioer, drevet av betydelig høyere produksjonskostnader når produksjonen flyttes ut av Kinas lavkostnadsforsyningskjeder .

Full avkobling vs. «de-risking»

EY-Parthenon-studien skiller tydelig mellom de to tilnærmingene:

• Full avkobling – beløpet på 23,6 billioner dollar representerer kostnaden ved et fullstendig brudd med kinesiske forsyningskjeder. Dette krever duplisering av infrastruktur, forskning og utvikling, programvare, produksjon og logistikk fra bunnen av .
• «De-risking» (risikoredusering) – denne tilnærmingen foretrekkes av europeiske ledere (og gjenspeiles i EUs offisielle strategi). Den er mer målrettet og tar sikte på å redusere avhengigheten i et snevert sett av strategiske sektorer, snarere enn å kutte alle økonomiske bånd. Studien antyder at de-risking vil ha betydelig lavere kostnader, men rapporten fokuserer på full avkobling for å kvantifisere ytterpunktet av risikospekteret .

Europeiske beslutningstakere har konsekvent argumentert for «de-risking, not decoupling», som dokumentert i en studie fra Europaparlamentet fra 2024 .

Mest berørte sektorer

EY-Parthenon-analysen identifiserer disse fire sektorene som de tyngst rammede når forsyningskjeder må dupliseres :

• Legemidler – stor avhengighet av kinesiske aktive legemiddelstoffer (API-er)
• Halvledere – konsentrert brikkeproduksjon og materialforsyning i Kina/Taiwan
• Ren energi – solcellepaneler, batterier, vindturbinkomponenter (Kina dominerer global produksjon)
• Kritiske mineraler – sjeldne jordarter, litium, koboltforedling (Kina kontrollerer omtrent 60–90 % av raffineringen)

En separat analyse fra U.S. Chamber of Commerce peker også på disse sektorene, i tillegg til IKT/skyteknologier og forsvarsrelatert teknologi, som de mest sårbare .

Bredere kontekst: Eksisterende vestlige tiltak

USAs satsing på kritiske mineraler: USA har forpliktet omtrent 30 milliarder dollar gjennom Inflation Reduction Act og CHIPS Act til innenlandsk foredling av kritiske mineraler, batteriforsyningskjeder og halvlederproduksjon (kilden refererer til det bredere amerikanske strategiske rammeverket).

EUs antidumping-undersøkelse av kinesisk andeimport: I en separat, men relatert handelsaksjon har EU åpnet en ny antidumping-undersøkelse av kinesisk andeimport. Dette reflekterer det bredere mønsteret der vestlige økonomier bruker handelsvernverktøy for å håndtere importavhengighet av Kina .

Kinas dominans i forsyningskjeder er den underliggende driveren – Kina er verdens største produsent, største eksportør og dominerende foredler av kritiske råmaterialer. Den europeiske sentralbanken (ECB) har separat bemerket at antallet vitale innsatsfaktorer underlagt eksportrestriksjoner har økt fem ganger siden 2009 .

Oppsummering: EY-Parthenon-studien setter en tydelig prislapp på full avkobling (23,6 billioner dollar over 25 år, 13,7 billioner for USA alene) og flagger en inflasjonsrisiko på 2,5 prosentpoeng. Europeiske ledere foretrekker imidlertid en smalere «de-risking»-tilnærming med fokus på legemidler, halvledere, ren energi og kritiske mineraler – sektorer der USA og EU allerede har begynt å investere og innføre handelsvern.