USAs og Irans våpenhvile kollapset: Slik raknet 60-dagersavtalen

Den 60 dager lange våpenhvilen mellom USA og Iran, som ble stadfestet i et Memorandum of Understanding (MOU) 17. juni 2025, kollapset etter omtrent tre uker. Den umiddelbare utløseren var en strid om kontrollen over Hormuzstredet, den trange sjøveien som omtrent en femtedel av verdens oljeforsyninger passerer . MOU-en hadde slått fast at en «dobbeltblokade» skulle oppheves, slik at kommersiell skipsfart kunne gjenopptas, men begge sider beskyldte hverandre for ikke å oppfylle vilkårene . Iran begynte å angripe frakteskip som passerte gjennom stredet, og USA svarte med flere runder med flyangrep . 8. juli 2025, under NATO-toppmøtet, erklærte president Trump våpenhvilen for over: «Jeg vil ikke ha mer med dem å gjøre … så langt jeg er bekymret, er det over» . Han godkjente ytterligere angrep på iranske militæranlegg nær sørlige havner og Hormuzstredet .

Den femte runden med amerikanske angrep – hva ble rammet?

Rapporter beskriver en stor «femte runde» med amerikanske angrep 9.–10. juli 2025. USAs sentralkommando opplyste at de angrep omtrent 90 mål over hele Iran, og offentliggjorde svart-hvitt-opptak av operasjonene som viste angrep på en rullebane og rakettutskytningsramper . Iranske myndigheter meldte om eksplosjoner nær Irans eneste atomkraftverk i Bushehr og flere andre steder i landet . Tidligere runder hadde vært rettet mot iranske militæranlegg nær sørlige havner og Hormuzstredet . Denne femte runden representerte en betydelig utvidelse av målområdet, fra atommål til konvensjonell militær infrastruktur og områder nær Bushehr atomkompleks.

Hvordan Iran svarte

Irans svar var raskt og mangesidig. Iran skjøt raketter mot USAs partnere Kuwait og Bahrain, men amerikanske tjenestemenn sa at rakettene enten ikke fungerte eller ble skutt ned . Iran avbrøt også kommunikasjonen med amerikanske meglere gjennom Qatar og Oman, noe som ytterligere signaliserte at de diplomatiske kanalene var brutt . Iranske myndigheter anklaget offentlig USA for å ha angrepet nær Bushehr atomkraftverk, og statlige medier meldte om eksplosjoner i flere provinser . Responsen var i tråd med tidligere trusler: Irans øverste leder hadde i slutten av juni 2025 lovet å angripe amerikanske baser hvis USA slo til mot Iran igjen, og iranske styrker hadde allerede vist sin rekkevidde med et angrep 23. juni på Al Udeid-flybasen i Qatar .

Bredere konsekvenser

Hormuzstredet

Striden om kontrollen over Hormuzstredet var den direkte årsaken til at våpenhvilen kollapset, og statusen for stredet er fortsatt det sentrale uløste spørsmålet. MOU-en hadde bare blitt enige om i prinsippet å gjenoppta navigasjonen gjennom stredet, men presiserte ikke hvilken part som skulle administrere og kontrollere passasjen . 12. juli erklærte IRGCs marine stredet stengt, etter å ha hevdet at de hadde avfyrt varselskudd mot et skip som forsøkte å krysse en uautorisert rute . Trafikken gjennom stredet er fortsatt uforutsigbar, og analytikere beskriver transit i Hormuz som «sannsynligvis uforutsigbar i overskuelig fremtid» .

Oljeprisen

Oljemarkedene reagerte umiddelbart og voldsomt. Da våpenhvilen ble undertegnet i midten av juni, falt Brent-kruden til rundt 79,85 dollar fatet, noe som reflekterte lettelse i markedet . Da våpenhvilen begynte å rakne i begynnelsen av juli, steg prisene omtrent 7 prosent på en enkelt dag, med Brent som nådde 79,07 dollar og West Texas Intermediate som skjøt i været . Oppgangen var den største dagsøkningen for begge referanseindeksene siden april . 9.–10. juli falt prisene omtrent 2 prosent til rundt 76,30 dollar, da bekymringer for økonomisk etterspørsel dempet frykten for tilbudssvikt . Den underliggende sårbarheten var imidlertid fortsatt til stede: Brent var kortvarig over 80 dollar fatet 8. juli før den falt tilbake . Både NPR og Politico rapporterte at kollapsen injiserte «ny usikkerhet» i globale markeder, og aksjekursene falt parallelt med oljeprisoppgangen . Det internasjonale energibyrået (IEA) advarte om at gjenopptakelsen av kampene truet med å forlenge den globale energikrisen, og at verdens oljeetterspørsel var på vei til å falle for første gang siden 2020 .

Status for MOU-en av 17. juni

MOU-en er i praksis død. Trump erklærte den for over 8. juli, og begge sider gjenopptok aktive fiendtligheter . Ingen ny våpenhvileavtale er foreslått, og forhandlingene via qatarske og omanske meglere har stanset opp . Kollapsen av 60-dagersrammeverket undergravde også det midlertidige unntaket fra sanksjoner på iransk olje som hadde vært i kraft, og USA tilbakekalte lisensen 7. juli .

Det større bildet

Den raske oppløsningen av våpenhvilen understreker en kritisk svakhet i MOU-en av 17. juni: den etablerte en opphør av fiendtlighetene og et rammeverk for å gjenåpne Hormuzstredet, men den overlot det mest omstridte spørsmålet – hvem som kontrollerer og administrerer sjøveien – uløst. Den resulterende tvetydigheten ga begge sider grunnlag for å anklage den andre for manglende etterlevelse, og ingen viste vilje til å gi seg . For globale energimarkeder betyr kollapsen at æraen med uavbrutte oljestrømmer fra Golfen er over, ifølge Reuters-analytikere, og tradere må prise inn en høyere geopolitisk risikopremie i råolje i overskuelig fremtid .