Tysk bilindustri i krise: Volkswagen, BMW og Mercedes-Benz opplever historisk salgssmell i Kina

2. Hvorfor skjer dette? De viktigste årsakene

Kinesiske bilmerker tar over. Kinesiske bilprodusenter har nå omtrent 70 % av markedet for personbiler, noe som klemmer de utenlandske merkene . Lokale elbilaktører som BYD og Nio har aggressive priser og rask teknologisk utvikling. Tyske biler blir stadig oftere sett på som «for foreldrene» – utdaterte og overprisede .

Priskrig i Kina. Mercedes-Benz peker selv på «et intensivert konkurransemiljø og tidspunktet for selskapets egne produktoppdateringer» som årsak til fallet . Kinesiske premiummerker angriper nå direkte BMW og Mercedes sine tradisjonelle kjernesegmenter.

Bensin- og dieselbiler taper hardest. Kinas passasjerbilforening (CPCA) bemerker at nedgangen er spesielt kraftig for forbrenningsmotorer, ettersom markedet raskt skifter over til nye energikjøretøyer (NEV), som domineres av kinesiske merker .

Langvarig nedgangstid i Kina. Det kinesiske bilmarkedet har vært under press gjennom hele 2026, med svak forbrukeretterspørsel og flere måneder med fall .

3. Sammenligning med det totale markedet i Kina

De tyske bilmerkenes nedgang var langt kraftigere enn Kinas totale bilmarked:

• Kinas totale bilsalg i første halvår 2026 falt 4,1 % .
• Salget av nye energikjøretøyer (NEV) vokste med 7,3 % i samme periode og utgjorde 49,6 % av alt nybilsalg .
• De tyske bilmerkenes fall på rundt 30 % var omtrent 7-9 ganger verre enn det totale markedsfallet. Dette viser et dramatisk tap av markedsandeler, ikke bare en konjunkturnedgang.

I februar 2026 falt salget av personbiler i Kina med 33 % sammenlignet med året før, men H1-trenden var en mye mildere nedgang på 4,1 % .

4. Klarte bilprodusentene å kompensere med globalt salg?

Nei – globalt salg falt, og Kina-tapene ble ikke oppveid.

• Volkswagen: Globale Q2-leveranser falt 8,6 % til omtrent 2,1 millioner kjøretøy. Mens Kina falt 36,6 %, økte Nord-Amerika med 7,7 % og Vest-Europa med 1,8 % – langt fra nok til å kompensere for Kina-tapene .
• Mercedes-Benz: Globale bil leveranser falt 8 % i Q2 til 417 800 kjøretøy. Salget økte i Europa og Nord-Amerika, men disse gevinstene ble overveldet av Kina-fallet på 30 % .
• BMW: Globale leveranser falt også, og Kina-nedgangen trakk helheten ned. BMW kuttet resultatforventningene for hele 2026 i juni .

Bloomberg rapporterte i mai 2026 at BMW så «sterkt økende ordrer i Europa» som delvis stabiliserte lønnsomhetsforventningene , men ingen av de tre bilprodusentene kom i nærheten av å oppveie Kina-tapene i volum. Kina utgjorde historisk omtrent en tredel av salget for alle tre selskapene .

5. Hva gjør EU? Tiltak mot kinesisk dominans

EU har lansert en bred strategi i perioden 2024-2026:

Toll på kinesiske elbiler. EU innførte i 2024 toll på kinesiskproduserte elbiler som en del av en større handelsvernpolitikk (TDI) .

'Made in EU'-krav for offentlige innkjøp. EU-kommisjonen foreslo minimumskrav om «laget i Europa» for offentlige innkjøp av viktige grønne teknologier, for å redusere avhengigheten av kinesisk import . I mars 2026 ble det lansert nye lavkarbon-«Made in EU»-standarder for sentrale industrisektorer .

Batteristrategi (juni 2026). EU-kommisjonen publiserte en egen batteristrategi som erkjenner at Kina står for omtrent 83 % av verdens batterikapasitet og har en systemisk dominans over hele batteriverdikjeden . Målet er å gjenoppbygge europeisk produksjonskapasitet.

Industrial Accelerator Act. EUs foreslåtte lov gir krav om at europeiske battericeller skal brukes i energilagringssystemer innen tre år, og europeiske batterier i to tredeler av elbiler innen en fastsatt tidsramme .

Konkurransekrafttiltak på rådsnivå. Et dokument fra mai 2026 viser at EU importerer omtrent 50 % av sitt batteribehov og 94 % av solcellemoduler fra Kina, og skisserer tiltak for å redusere disse kritiske avhengighetene på tvers av 15 rene teknologier .

Overvåking av kinesisk overkapasitet. Europaparlamentet publiserte i juli 2026 en studie som analyserer kinesisk industriell «involution» (overdreven konkurranse som skaper overkapasitet) og utvider politisk overvåking av kinesisk eksportstøtte og priskonkurranse .