Putins budsjett sprenges: Kollaps i oljeinntekter og rekordhøye militærutgifter

To strukturelle krefter — et inntektskollaps og en utgiftseksplosjon — har revet hull i Russlands budsjett, og ingenting tyder på en snarlig bedring.

Kollaps i olje- og gassinntekter: Volum opp, inntekt ned

Til tross for rekordstore volum av råolje, har Russlands skatteinntekter fra olje og gass stupt:

• Januar 2026: Olje- og gassinntektene ble halvert sammenlignet med året før og var de laveste siden juli 2020 .
• Q1 2026: Inntektene falt 45,4 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2025; Finansdepartementet skyldte på fallende globale oljepriser og en sterk rubel .
• Januar–mai: Inntektene var på omtrent 3 billioner rubler, en nedgang på omtrent 30 prosent fra året før .
• Rekordeksport, fallende inntekt: Russlands sjøbaserte råoljeeksport nådde en krigsrekord på 4,13 millioner fat per dag i slutten av juni, men bruttoverdien av ukentlige forsendelser falt til 1,9 milliarder dollar — det laveste siden mars .

Mekanismen er enkel: Tapet av omtrent en tredel av Russlands raffineringskapasitet tvinger mer råolje ut på markedet til sterkt rabatterte priser, samtidig som de globale oljeprisene har falt . Argus priset Urals, Russlands viktigste eksportkvalitet, til 44,96 dollar per fat 26. juni — 40 prosent lavere enn i starten av juni og mindre enn halvparten av toppnivået på 115 dollar i april .

Eksplosjon i militærutgifter: 30 prosent vekst, 12 prosent av BNP

På utgiftssiden er bildet enda mer drastisk:

• Militærutgiftene økte med 30 prosent i Q1 2026 sammenlignet med samme kvartal i 2025, og nådde 12 prosent av BNP . Forsvarsutgifter utgjør nå nesten halvparten av statsbudsjettet, ifølge analytikere ved German Institute for International and Security Affairs .
• Finansdepartementet selv tilskrev det økende underskuddet til «forskuddsbetalinger knyttet til økte militære utgifter for å opprettholde konflikten i Ukraina» .
• I mars 2026 alene økte regjeringen utgiftene med 44 prosent sammenlignet med mars 2025 (4,7 billioner rubler mot 3,25 billioner) .

Resultatet er et strukturelt finanspolitisk gap: inntektene er strukturelt deprimert av rabattert olje og vestlige pristak, mens utgiftene er strukturelt blåst opp av krigen — et misforhold som seksmånedstallene bekrefter ikke er midlertidig.

Økonomisk press: Høye renter, arbeidskraftmangel og svak vekst

Analytikere og tjenestemenn peker på flere sammensatte press som gjør underskuddet vanskeligere å lukke:

• Høye renter: Den russiske sentralbankens styringsrente forblir høy for å bekjempe inflasjon, noe som fortrenger privat kreditt og investeringer . Carnegie Endowment bemerket at rentene vil forbli høye fordi privat etterspørsel «effektivt fortrenges av staten» .
• Arbeidskraftmangel: Krigen og utvandring har skapt akutt arbeidskraftmangel som beskrives som «uopphørlig» av Finlands Bank . Dette begrenser sivil produksjon og driver lønnsinflasjon.
• Vanskelige avveininger: Finansminister Anton Siluanov bekreftet at regjeringen gjennomgår budsjettet og vurderer kutt utenfor forsvar og sosiale forpliktelser — et signal om at regimet er klar over at det ikke kan opprettholde den nåværende kursen på ubestemt tid . En Reuters-kommentar beskrev forsvarsutgiftene som «kvelende for sentralregjeringens budsjett» .
• Stagnerende økonomisk vekst: Offisielle vekstprognoser for 2026 er kuttet til bare 0,4 prosent, og første kvartal viste en kontraksjon på 0,3 prosent til tross for massive statlige utgifter .

Nøkkeltall i et nøtteskall

Kjernen i historien er bekreftet: en inntektskrise (fallende oljepriser og dype rabatter som undergraver rekordhøye eksportvolumer) kombinert med en utgiftseksplosjon (militærdrevet) har sprengt et hull i Russlands budsjett som allerede er 51–55 prosent over regjeringens mål for hele året etter bare fire til seks måneder, uten noen korreksjon i sikte .