Kommisjonens bekymring har helt fra starten vært om plattformenes systemer «utnytter mindreåriges sårbarhet og skaper avhengighetsatferd» .
Selv om formelle siktelser mot Meta ikke foreligger ennå, har kommisjonen allerede etablert rammeverket i en egen sak mot TikTok. De samme fire grepene står i fokus i Meta-undersøkelsen:
Europaparlamentet påpeker i sitt eget bakgrunnsnotat at TikTok-saken var «første gang håndheving ikke handler om ulovlig innhold, personvern eller konkurranse, men om plattformens skadelige arkitektur» .
6. februar 2026 kom kommisjonen med foreløpige funn om at TikTok brøt DSA med sitt avhengighetsskapende design – de samme fire grepene: uendelig skrolling, autoplay, push-varsler og personlig tilpassede anbefalingssystemer . Kommisjonen fant spesifikt at TikTok ikke hadde gjort en tilstrekkelig risikovurdering av hvordan disse grepene driver tvangsmessig bruk, blant annet med indikatorer som hvor mye tid barn bruker appen om natten
. Dette er presedensen for de ventede siktelsene mot Meta.
29. april 2026 kom kommisjonen med foreløpige funn om at Meta brøt DSA ved ikke å ha identifisert, vurdert og redusert risikoen for at barn under 13 år får tilgang til Facebook og Instagram . Til tross for Metas egne vilkår som setter minstealderen til 13 år, fant kommisjonen at selskapets aldersverifisering var utilstrekkelig
. Kommisjonen har også undersøkt om Meta unnlot å gjøre tilstrekkelige risikovurderinger av hvordan designet påvirker barns fysiske og psykiske helse
.
Under DSA kan kommisjonen ved brudd ilegge bøter på inntil 6 % av leverandørens totale verdensomspennende årlige omsetning . Til sammenligning hadde Meta en omsetning på omtrent 160+ milliarder dollar i 2025. En teoretisk makstbot kan dermed overstige 9 milliarder dollar – selv om faktiske bøter normalt er lavere. Kommisjonen kan også pålegge tiltak som tvinger Meta til å endre hvordan plattformene fungerer
.
Avhengighetsgranskingen er én av flere pågående DSA-saker mot Meta:
Meta møter lignende juridiske utfordringer i USA, som pågår parallelt med EUs DSA-sak:
Søksmål fra fire delstater som krever omtrent 1,4 billioner dollar – I et rettsdokument 6. juli 2026 opplyste Meta at fire amerikanske delstater krever 1,4 billioner dollar i straffegebyr. Delstatene anklager selskapet for å ha designet Facebook og Instagram for å gjøre unge brukere avhengige og for å ha villedet offentligheten om sikkerheten. Meta kalte beløpet «vanvittig» . Saken føres av California, Colorado, Kentucky og New Jersey og skal opp i retten i august 2026 i Oakland, California
.
Jurykjennelse mars 2026 – 25. mars 2026 fant en jury i Los Angeles Meta og Google erstatningsansvarlige for å ha designet Instagram og YouTube med avhengighetsskapende funksjoner som skadet unge brukere. Juryen tilkjente saksøkeren 6 millioner dollar (4,2 millioner for Meta og 1,8 millioner for Google). Dommen regnes som en prinsippavgjørelse for hundrevis av lignende saker . Meta har bedt om at dommen forkastes
.
Høyesterett – I mai 2026 nektet USAs høyesterett å behandle Metas anke i et søksmål fra Vermont om sosial medie-avhengighet, slik at søksmål på delstatsnivå kan gå videre .
Meta har offentlig hevdet at de allerede tilbyr omfattende sikkerhetsverktøy, inkludert skjermtidspåminnelser, foreldrekontroll og alderstilpassede innholdsinnstillinger på både Instagram og Facebook. Selskapet mener det har investert tungt i ungdomsikkerhet og at dagens tiltak er robuste. Meta har også beskyldt EUs avhengighetsgransking for å overse selskapets eksisterende verktøy og frivillige ungdomsprogrammer.