IEA spår første årlige fall i oljeetterspørselen siden 2020 – Hormuz-stengingen er hovedårsaken

Her er en oppsummering av IEAs oljemarkedsrapport for juli 2026, faktasjekket mot kildene, samt en sammenligning med det amerikanskeenergibyrået (EIA).

IEAs prognose for juli 2026: Første årlige etterspørselsnedgang siden 2020

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at den globale oljeetterspørselen vil synke med 1,1 millioner fat per dag (mb/d) i 2026 sammenlignet med 2025. Dette er den første årlige nedgangen siden pandemien i 2020. IEA venter at etterspørselen i 2026 i snitt vil ligge på omtrent 103,3 mb/d . Byrået spår en oppgang igjen i 2027, med en vekst på 2 mb/d når forholdene normaliseres .

Nedjustering fra tidligere anslag

Juliprognosen er en kraftig nedjustering fra IEAs egne tidligere estimater. Fallet på 1,1 mb/d representerer en reduksjon på 700 kb/d (700.000 fat per dag) sammenlignet med IEAs rapport fra mai 2026 . Årsaken er at leveransene i andre kvartal 2026 var hele 5 mb/d lavere enn samme kvartal året før, som følge av skyhøye drivstoffpriser og alvorlige forsyningsproblemer .

Hovedårsakene til fallet

1. Stengingen av Hormuz-stredet og mislykket våpenhvile. Hormuz-stredet – der nesten 20 prosent av verdens oljeforsyning gikk gjennom før militære aksjoner startet 28. februar 2026 – har vært effektivt stengt for skipstrafikk gjennom hele første halvår 2026 . En skjør våpenhvile mellom USA og Iran brøt sammen, og forhindret en gjenåpning. IEA advarer om at selv når skipstrafikken kommer i gang igjen, vil det ta måneder før forsyningen er tilbake på normalt nivå . Stengingen har skapt et historisk forsyningssjokk som sendte Dated Brent-spotprisene opp til 144 dollar per fat .

2. Tvungen etterspørselsødeleggelse fra høye priser og drivstoffmangel. Med stredet stengt kollapset tilgangen på olje, noe som drev drivstoffprisene til nivåer som knuste forbruket. IEA påpeker at etterspørselsødeleggelsen har spredd seg «utenfor sektorene og regionene som opprinnelig ble hardest rammet av USAs krig mot Iran», og at høyere priser og et «tøffere makroklima» nå rammer en bredere del av verdensøkonomien .

3. Globalt forsyningskollaps. IEA anslår at den globale oljeproduksjonen vil falle med 3,9 mb/d i 2026 som følge av Iran-konflikten. Tilbudet ventes å bli på omtrent 102,4 mb/d – altså lavere enn etterspørselen på 103,3 mb/d, noe som skaper et netto underskudd på markedet det meste av året .

4. Kraftig nedgang i asiatisk etterspørsel. Etterspørselsødeleggelsen er konsentrert i Asia, regionen som er mest avhengig av råolje fra Midtøsten. Leveransene i andre kvartal viste de største årlige fallene her .

Sammenligning med det amerikanskeenergibyrået (EIA)

EIA og IEA endte opp med omtrent samme tall i midten av 2026, selv om de startet fra svært forskjellige posisjoner.

• EIAs STEO (Short-Term Energy Outlook) for juli 2026: EIA spådde også at den globale oljeetterspørselen ville synke med 1,1 mb/d i 2026 sammenlignet med 104,0 mb/d i 2025 . I en pressemelding 9. juli heter det at «global oljeetterspørsel i 2026 faller med 1,1 mb/d sammenlignet med i fjor, men ventes å øke med 2,5 mb/d i 2027» .

• Tidligere avvik: I mai 2026 ventet EIA et mye svakere fall på bare omtrent 420.000 b/d, noe som betyr at de i utgangspunktet var mindre pessimistiske enn IEA om omfanget av etterspørselsødeleggelsen . I juni, etter at Hormuz-stengingen fortsatte og våpenhvilen mislyktes, reviderte EIA kraftig ned, og landet til slutt på samme 1,1 mb/d-nedgang som IEA .

• Ulikt prissyn: Til tross for at begge byråene spår samme nedgang i etterspørselen, er prissynet ulikt. IEA venter et vedvarende underskudd ut 2026, mens EIA spår at produksjonen av petroleum og andre væsker vil fortsette å overstige global etterspørsel, noe som fører til fallende Brent-priser – fra 69 dollar per fat i 2025 til 58 dollar i 2026 og 53 dollar i 2027 .

Kort oppsummert: Både IEA og EIA spår en nedgang i den globale oljeetterspørselen på 1,1 mb/d i 2026 – det første årlige fallet siden 2020. Årsaken er utvetydig stengingen av Hormuz-stredet, en mislykket våpenhvile og det påfølgende prissjokket og forsyningskrisen som har tvunget frem en omfattende etterspørselsødeleggelse.