I tillegg planlegger Volkswagen å redusere modellutvalget med inntil halvparten, ved å fase ut ulønnsomme modeller og satse på færre, høyere volum- og marginbiler . Selskapet vil også kutte forsknings- og utviklingsbudsjettet med 15 prosent i løpet av femårsperioden , og kilder har rapportert et mål om å redusere kostnadene med 20 prosent innen 2028 .
Tre samvirkende pressfaktorer har brakt Volkswagen til dette punktet:
Blume står overfor det analytikere kaller den største testen i sin lederkarriere. Aksjonærene har presset på for å vise at omstillingen går fort nok, spesielt etter at BMWs dype nedjustering av utsiktene skapte alarm for hele den tyske bilsektoren . Styremøtet 9. juli beskrives bredt som et avgjørende øyeblikk for hans tid som konsernsjef .
Blumes plan handler ikke bare om kostnadsbesparelser. Reuters rapporterte at forslaget også er et forsøk på å utfordre Volkswagens innarbeidede eierstyringsstruktur, som lenge har bremset beslutninger ved å gi arbeidstakerne og delstaten Niedersachsen vetorett over store avgjørelser .
Motstanden er kraftfull og koordinert:
Styremøtet 9. juli er det kritiske vendepunktet. Under Volkswagens styringsstruktur har arbeidstakerne halvparten av setene i tilsynsrådet og kan blokkere store avgjørelser, mens Niedersachsens 20 prosents eierandel gir dem en sperreminoritet. Blume har advart om at han kan kalle inn til en ekstraordinær generalforsamling dersom styret forkaster forslaget .
En sentral komplikasjon: Planen ville bryte avtalen fra desember 2024 med IG Metall, som utelukket fabrikkstenginger i bytte mot 35.000 "sosialt ansvarlige" stillingskutt innen 2030 . Det nåværende forslaget går langt utover den avtalen, og det finnes ingen klar backup-plan dersom styret stemmer nei. Hvis planen forkastes, kan Volkswagen stå overfor en langvarig stillstand i en tid da konkurranseevnen forverres raskt, med kinesiske rivaler i fremmarsj og økende tollpress .
I tillegg planlegger Volkswagen å redusere modellutvalget med inntil halvparten, ved å fase ut ulønnsomme modeller og satse på færre, høyere volum- og marginbiler . Selskapet vil også kutte forsknings- og utviklingsbudsjettet med 15 prosent i løpet av femårsperioden , og kilder har rapportert et mål om å redusere kostnadene med 20 prosent innen 2028 .
Tre samvirkende pressfaktorer har brakt Volkswagen til dette punktet:
Blume står overfor det analytikere kaller den største testen i sin lederkarriere. Aksjonærene har presset på for å vise at omstillingen går fort nok, spesielt etter at BMWs dype nedjustering av utsiktene skapte alarm for hele den tyske bilsektoren . Styremøtet 9. juli beskrives bredt som et avgjørende øyeblikk for hans tid som konsernsjef .
Blumes plan handler ikke bare om kostnadsbesparelser. Reuters rapporterte at forslaget også er et forsøk på å utfordre Volkswagens innarbeidede eierstyringsstruktur, som lenge har bremset beslutninger ved å gi arbeidstakerne og delstaten Niedersachsen vetorett over store avgjørelser .
Motstanden er kraftfull og koordinert:
Styremøtet 9. juli er det kritiske vendepunktet. Under Volkswagens styringsstruktur har arbeidstakerne halvparten av setene i tilsynsrådet og kan blokkere store avgjørelser, mens Niedersachsens 20 prosents eierandel gir dem en sperreminoritet. Blume har advart om at han kan kalle inn til en ekstraordinær generalforsamling dersom styret forkaster forslaget .
En sentral komplikasjon: Planen ville bryte avtalen fra desember 2024 med IG Metall, som utelukket fabrikkstenginger i bytte mot 35.000 "sosialt ansvarlige" stillingskutt innen 2030 . Det nåværende forslaget går langt utover den avtalen, og det finnes ingen klar backup-plan dersom styret stemmer nei. Hvis planen forkastes, kan Volkswagen stå overfor en langvarig stillstand i en tid da konkurranseevnen forverres raskt, med kinesiske rivaler i fremmarsj og økende tollpress .