Opplysningene føyer seg inn i tidligere rapporter. I januar 2025 sa USAs daværende utenriksminister Antony Blinken i et intervju med Financial Times at Kina trolig hadde advart Russland mot atomeskalering i Ukraina. «Vi har grunn til å tro at Kina tok opp [atomvåpen] med Russland og sa: ‘Ikke gå dit’», sa Blinken .
I desember 2025 hevdet tidligere vise-forsvarsminister Robert Wilkie på Newsmax at kinesiske myndigheter hadde gitt Vladimir Putin et svært tydelig budskap om å holde seg langt unna atomknappen . Disse tidligere opplysningene var imidlertid basert på andrehåndsbeskrivelser, og detaljene i Kinas angivelige advarsel er fortsatt ikke offentlig kjent.
Zelenskyj bekreftet også at han og Donald Trump diskuterte Kinas rolle og mulige involvering i krigen . Samtalene skal ha handlet om «Kinas rolle i denne krigen, deres deltakelse eller mulige deltakelse, og deres kapasitet i forhandlingsprosessen» .
Zelenskyj sa at Kina også ble tatt opp i samtaler med europeiske ledere, men ønsket ikke å offentliggjøre flere detaljer om hva Trump hadde sagt om Beijing .
Samtalen fant sted mens USA samtidig forsøker å trekke Kina tydeligere inn i diplomatiet. I juni 2026 skal Trump personlig ha bedt Kinas president Xi Jinping om å bidra til å få slutt på krigen og få Russlands president Vladimir Putin tilbake til forhandlingsbordet . Kina støttet tidligere Trumps fredsinitiativ offentlig under G20-møtet i februar 2025 .
Det konkrete gjennombruddet for Kyiv kom da Trump sa at USA vil gi Ukraina lisens til å produsere Patriot-luftvernsystemer på ukrainsk jord .
Under møtet med Zelenskyj sa Trump: «En av tingene vi skal snakke om, er at vi skal gi dere lisens til å lage Patriot-systemer. Det er ganske kult, ikke sant?»
Ukraina har lenge bedt om tilgang til teknologien for å kunne produsere Patriot-avskjæringsmissiler selv. En slik ordning kan på sikt gjøre landet mindre avhengig av leveranser fra utenlandske lagre, men det gjenstår betydelige produksjonsmessige og tekniske utfordringer . USA hadde tidligere bare gitt tilsvarende produksjonslisenser til Tyskland og Japan .
Det er ikke full enighet om hvor stor den nye økonomiske støtten til Ukraina faktisk er.
Flere medier, blant dem India Today, rapporterte at NATO-landene hadde lovet rundt 80 milliarder dollar i ny støtte . Det syriske statlige nyhetsbyrået SANA, som viste til Reuters og Anadolu Agency, oppga derimot 140 milliarder dollar i samlet støtte .
Tallet på 80 milliarder dollar er bredere omtalt i engelskspråklige medier. En tidligere artikkel fra Eurointegration i juni 2026 skrev dessuten at toppmøtet var ventet å love 140 milliarder euro over to år . Forskjellene kan derfor skyldes at kildene omtaler ulike tidsperioder eller skiller ulikt mellom nye løfter og samlet støtte.
Toppmøtet ble også brukt til å presentere nye forsvarskontrakter. NATO-sjef Mark Rutte beskrev møtet som et «koordinert industrielt leveranseøyeblikk» for alliansen .
De annonserte avtalene omfattet blant annet kjøp av droner fra det amerikanske selskapet Northrop Grumman og fly fra svenske Saab. USA skal også ha innledet samtaler med Tyskland og andre land om felles produksjon .
For Ukraina er kombinasjonen av Patriot-lisensen, nye våpenkjøp og mulige produksjonspartnerskap viktig fordi den kan flytte deler av støtten fra enkeltleveranser til mer langsiktig industrielt samarbeid. Hvor raskt dette kan gi utslag på slagmarken, er fortsatt uklart.