FPC har også pekt på at investorer, inkludert hedgefond, låner penger for å kjøpe aksjer i AI-selskaper. Slik belåning kan gjøre et fall kraftigere: Når kursene synker, kan investorer bli tvunget til å selge for å dekke lån og sikkerhetskrav. I oktober 2025 advarte BoE om at globale markeder kunne få et kraftig tilbakeslag dersom stemningen rundt AI forverres R.
AI-boomen krever enorme investeringer i datasentre, avanserte prosessorer og annen infrastruktur. Ifølge BoE har denne utbyggingen hittil i hovedsak vært finansiert av kontantstrømmen i store, lønnsomme teknologiselskaper og av egenkapital, men gjeldsfinansieringen øker raskt B.
Sentralbanken har anslått at rundt halvparten av de forventede AI-investeringene på 5 000 milliarder dollar de neste fem årene kan bli finansiert med gjeld E. Det betyr at en nedjustering av forventningene til AI ikke nødvendigvis stopper ved aksjemarkedet. Tap kan også spre seg til kredittmarkedene og andre deler av finanssystemet.
Det finnes allerede tidlige varselsignaler i kredittapsforsikringene, såkalte credit default swaps, for selskaper som bruker gjeld til å finansiere investeringene sine N. BoEs rapport fra juli 2026 peker dessuten på at gjeldsstrukturene rundt AI blir stadig mer komplekse og uoversiktlige B. Høyere langsiktige renter kan samtidig gjøre det vanskeligere å forsvare dagens verdier og finansiere videre utbygging B.
Det er likevel viktig å skille mellom det som er dokumentert, og en sterkere påstand om at AI-infrastrukturen allerede i hovedsak er gjeldsfinansiert. BoEs egne formuleringer sier at investeringene «til dags dato» for det meste er finansiert med kontantstrøm og egenkapital, mens gjeldsbruken øker raskt BE.
En annen bekymring gjelder hvordan AI kan påvirke handelen i finansmarkedene. Dersom mange banker, fond og andre aktører bruker like eller svært like modeller, kan de ende opp med å kjøpe og selge på samme tid.
BoEs rapport Financial Stability in Focus fra april 2025 advarer om at mer avanserte AI-baserte handelsstrategier kan føre til at finansforetak tar stadig mer korrelerte posisjoner og reagerer likt i en stressituasjon. Resultatet kan bli at et opprinnelig sjokk forsterkes B.
FPC vurderte i mars 2026 at bruken av mer avansert generativ eller autonom AI ennå ikke utgjorde en systemisk risiko. Samtidig mente komiteen at risikoen kan øke raskt, ettersom finansforetak viser større interesse for å ta teknologien i bruk B.
AI-modeller kan være vanskelige å forstå, også for institusjonene som bruker dem. BoE har trukket frem manglende innsyn i resultatene fra generativ og såkalt «agentic AI» L. Med agentisk AI menes systemer som ikke bare gir et svar, men som kan planlegge og utføre handlinger mer selvstendig.
Dette skaper en særlig utfordring i banker og kapitalmarkeder. Dersom et system anbefaler en risikabel posisjon uten at menneskene rundt det forstår hvorfor, kan kontrollfunksjonene bli svakere. Påstanden om at kombinasjonen av manglende forklarbarhet og økt autonomi kan føre til at institusjoner tar risiko de ikke forstår, er imidlertid hentet fra en tredjepartsanalyse – ikke direkte fra et BoE-dokument L.
Reuters har samtidig rapportert at britiske banker konkurrerer om å ta i bruk agentisk AI, noe som skaper nye spørsmål for tilsynsmyndighetene R.
BoEs advarsel fra juli 2026 trekker også frem at AI gjør bankene mer sårbare for cyberangrep R. Teknologien kan brukes til å automatisere og skalere angrep, samtidig som banker blir mer avhengige av komplekse digitale systemer og eksterne leverandører.
Også Bank for International Settlements (BIS), et internasjonalt samarbeidssenter for sentralbanker, har identifisert cybersikkerhet som en av de viktigste operative utfordringene ved sentralbankenes egen AI-bruk B.
BoEs bekymring står ikke alene. BIS advarer om at den intense konkurransen om å bli ledende innen AI kan føre til ytterligere overinvestering. Dersom teknologien ikke gir avkastningen investorene håper på, kan det utløse en kraftig reversering B.
BIS skriver også at de fem største hyperskalerne – de største selskapene som driver omfattende sky- og datasenterinfrastruktur – ventes å bruke mer enn 1 000 milliarder dollar på AI-relaterte investeringer. Det reiser spørsmål om hvor bærekraftig den nåværende økonomiske veksten er B.
En foreløpig rapport internt i det amerikanske finansdepartementet ble omtalt av NOTUS i juli 2026. Ifølge omtalen mente karriereansatte at AI-selskapene er tettere vevd inn i amerikansk økonomi enn dotcom-selskapene var før IT-boblen sprakk, og at et tilbakeslag kunne sende sjokkbølger gjennom hele økonomien N.
Sammenligningen med dotcom-boblen gir politisk tyngde til bekymringen, men rapporten var et utkast. Finansdepartementets ledelse avviste det offentlig og sa at departementet «avviser utkastet» N. En separat kongresshenvendelse fra oktober 2025 advarte også om en mulig AI-boble og viste til beregninger om at AI-industrien kan trenge 2 000 milliarder dollar i årlige inntekter innen 2030 for å dekke kostnadene knyttet til datasentre S.
Kildematerialet bekrefter ikke flere av påstandene som har vært koblet til debatten om AI-regulering. Det er ikke funnet dokumentasjon her på at Den europeiske sentralbanken (ECB) har pålagt banker å levere detaljerte planer for AI-cybersikkerhet, at Financial Stability Board (FSB) har presset frem strengere sikkerhetstiltak for AI-agenter, eller på konkrete håndhevingstiltak knyttet til EUs AI-forordning.
Det som er tydelig dokumentert, er at BoE følger AI-bruken i finanssektoren tettere, særlig utviklingen innen agentisk AI, og at både BoE og BIS vurderer markeds-, gjelds- og cybersikkerhetsrisiko som reelle utfordringer.
BoEs advarsler peker på en kjede av mulige problemer: høye AI-verdivurderinger kan utløse et kursfall, belånte investorer kan forsterke salget, tungt forgjeldede AI-selskaper kan få problemer med finansieringen, og like handelsmodeller kan spre sjokket raskere gjennom markedene.
Det betyr ikke at et sammenbrudd er uunngåelig, eller at AI-boomen nødvendigvis er en ny dotcom-boble. Men for sentralbankene har AI gått fra å være et avgrenset teknologispørsmål til å bli en sentral del av diskusjonen om global finansiell stabilitet.