«Send dem tilbake»: Dette skjedde etter EU-parlamentets omstridte returvedtak

Tyske MEP Michael Bloss beskrev stemningen som en «lyn­sjemobb-atmosfære» i parlamentet . Italias statsminister Giorgia Meloni kalte på sin side vedtaket «en stor suksess» .

Hva sa Metsola – og hva er faktisk dokumentert?

Europaparlamentets president Roberta Metsola ble senere utsatt for press om å reagere mot språkbruken. En gruppe organisasjoner møtte hennes kabinett og krevde sanksjoner, mens Renew Europe-gruppen ba henne vurdere mulige disiplinærtiltak mot representanter som sto bak ropene .

Det er imidlertid viktig å skille mellom presset som ble rettet mot Metsolas kontor, og det hun selv faktisk har sagt. De publiserte rapportene inneholder ikke noe direkte, dokumentert sitat der Metsola varsler konkrete sanksjoner eller andre disiplinærtiltak.

En uttalelse om at dette «ikke er min type politikk», eller at det ikke er slik vedkommende selv driver politikk, er i kildene knyttet til den nederlandske Renew Europe-representanten Malik Azmani, som hadde ansvar for saken på vegne av parlamentet – ikke til Metsola .

Det er meldt at minst to MEP-er, Finlands Sebastian Tynkkänen og Danmarks Kristoffer Storm, er blitt gransket etter påstander om rasistiske uttalelser og trakassering på nett. En formell klage skal være sendt til Metsola . Den nøyaktige statusen for eventuelle disiplinærsaker er likevel uklar i materialet som er gjennomgått.

Amnestys kritikk av både ropene og loven

Amnesty International France og andre menneskerettighetsorganisasjoner fordømte «send dem tilbake»-ropene som dehumaniserende og diskriminerende retorikk. Organisasjonene mener språkbruken bidrar til å normalisere fremmedfiendtlighet i en av EUs viktigste politiske institusjoner .

Amnesty har også rettet kraftig kritikk mot selve returforordningen og omtalt den som «straffende» og som en trussel mot grunnleggende rettigheter . Kritikken gjelder særlig følgende deler av regelverket:

• Lengre internering: Personer kan interneres i opptil 24 måneder, med mulighet for ytterligere seks måneder .
• Retursentre utenfor EU: EU-land kan opprette såkalte «returknutepunkter» eller retursentre i tredjeland, der mennesker kan holdes på ubestemt tid .
• Ransaking og beslag: Myndighetene kan få adgang til å ransake boliger og beslaglegge eiendeler når personer ikke samarbeider om en returordre .
• Barn og familier: Bare enslige mindreårige er uttrykkelig unntatt fra internering i retursentre. Det innebærer at familier med barn kan omfattes av ordningen .

Amnesty har samtidig advart om at reglene kan sette non-refoulement-prinsippet i fare. Det er det folkerettslige forbudet mot å sende mennesker tilbake til land der de risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep .

International Rescue Committee har omtalt retursentrene som «juridiske sorte hull», fordi det kan bli vanskelig å sikre reell tilgang til rettigheter og kontroll utenfor EUs territorium . En koalisjon av 70 rettighetsorganisasjoner advarte også mot det de kalte en «ICE-lignende» håndheving av innvandringsreglene . ICE er den amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheten, og sammenligningen viser til en mer offensiv modell med omfattende kontroll, internering og utsendelser.

En ny politisk allianse om migrasjon

Vedtaket ble sikret etter at sentrum-høyregruppen Det europeiske folkepartiet, EPP, fikk støtte fra høyreorienterte og ytre høyre-grupper, blant annet ECR og Patriots for Europe . Utfallet blir derfor også tolket som et tegn på et tettere samarbeid mellom sentrum-høyre og den politiske høyresiden i migrasjonsspørsmål.

Returforordningen er en del av EUs migrasjons- og asylpakt og beskrives av Euronews som unionens strengeste migrasjonspolitiske kursendring på flere tiår . Tilhengerne mener den gir medlemslandene bedre verktøy for å gjennomføre returer. Kritikere frykter at den i praksis vil føre til mer langvarig internering, svakere rettssikkerhet og større risiko for brudd på menneskerettighetene.

Hva skjer videre?

Parlamentets vedtak er ikke alene nok til at reglene kan settes fullt ut i verk. Den formelle godkjenningen fra regjeringene i EUs 27 medlemsland gjenstår .

Amnesty International, Leger uten grenser, Oxfam, ILGA-Europe og andre organisasjoner har bedt Metsola og parlamentet ta tydeligere avstand fra diskriminerende retorikk og sikre at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt når regelverket skal gjennomføres .