Jim O'Neill snur: BRICS’ alternativer til dollaren er ikke lenger en fantasi

Hvorfor han endret syn: Flere faktorer ser ut til å ha påvirket vurderingen hans:

• Oppfatningen av at en gradvis svekkelse av dollarens dominans «begynner å slå rot» .
• USA selv kan fremskynde sin egen finansielle nedgang gjennom aggressive tollpolitikker og tvangsbruk av dollaren .
• Blokkens tekniske infrastruktur (BRICS Pay, CBDC-koblinger) har beveget seg fra konsept til pilotfase .

Det som ikke har endret seg: O'Neill fortsetter å argumentere for at Kina forblir BRICS' uunnværlige anker – «fortsatt muligens like stor som USA i løpet av det neste tiåret» – og at uten en genuin forpliktelse fra både Kina og India, stopper avdollariseringsagendaen opp .

2. Betalingsinfrastruktur blokken bygger

BRICS er i ferd med å bygge et flerlags, dollaruavhengig betalingsøkosystem:

Det strategiske målet er å skape et betalingsmeldings- og oppgjørssystem som omgår både SWIFT og dollardenominert clearing . Erklæringen fra 2024-toppmøtet i Kazan støttet uttrykkelig utviklingen av slike alternativer .

3. Politiske hindre som gjenstår

USAs tolltrusler (eksternt press)

Trump har gjentatte ganger og eksplisitt truet BRICS-nasjoner med alvorlige tollsatser dersom de forfølger avdollarisering:

• Januar 2025: Trump advarte på Truth Social om at ethvert BRICS-land som forsøker å erstatte dollaren, ville møte 100 prosent toll og bli avskåret fra det amerikanske markedet .
• Juli 2025: Han eskalerte ved å skrive at ethvert land som «innretter seg etter de anti-amerikanske politikkene til BRICS, vil bli pålagt en ekstra toll på 10 prosent» uten «noen unntak» . Han gjentok trusselen noen dager senere og kalte BRICS en trussel mot USAs økonomiske overlegenhet .
• Effektivitetsvurdering: Analytikere ved Lowy Institute argumenterer for at Trumps tollfokuserte politikk faktisk har lyktes i å presse noen BRICS-nasjoner mot forsiktighet, ikke bort fra dollaren . 2025-toppmøtet i Rio de Janeiro unngikk påfallende nok enhver omtale av avdollarisering eller handel i lokale valutaer i sin endelige 126-punkts erklæring – en markant kontrast til 2024-erklæringen fra Kazan .

Interne skjevheter

• Kina–India-rivalisering: De to største BRICS-økonomiene er strategiske konkurrenter. O'Neill selv sier at blokken «er for feer inntil Kina og India blir seriøse» . India har motsatt seg enhver arkitektur som ville gi yuanen en sentral rolle, mens Kina presser på for RMB-internasjonalisering .
• Manglende institusjonell sammenheng: BRICS mangler et formelt sekretariat, traktatrammeverk eller håndhevingsmekanisme. Medlemmene har vidt forskjellige politiske systemer (demokratier vs. autoritære regimer), økonomiske strukturer og geopolitiske allianser .
• Konservative sentralbanker: Sentralbanker i BRICS (spesielt i India og Brasil) har vært institusjonelt forsiktige med å fremme en avdollariseringsagenda, ifølge Stimson Center .
• Kinas kryptorestriksjoner: Beijing har strenge kontroller på innenlandsk kryptovaluta og digital aktivabruk, noe som har hindret blokken i å ta i bruk et enhetlig blokkjedebasert oppgjørssystem .
• Geopolitiske splittelser: Russland og Iran presser aggressivt på for avdollarisering på grunn av sanksjonspress, mens India, Brasil og Sør-Afrika foretrekker en langsommere, mindre konfronterende tilnærming som unngår å provosere Washington .
• Dollarens dominerende nettverkseffekter: Selv BRICS-nasjoner fortsetter å bruke dollaren for mesteparten av sin internasjonale handel på grunn av dens likviditet, stabilitet og etablerte clearinginfrastruktur .

Kort oppsummert: O'Neill avfeier ikke lenger BRICS-alternativer til dollaren som en fantasi – betalingsinfrastrukturen bygges (BRICS Pay, CBDC-koblinger, handelskanaler for lokale valutaer). Men blokkens dype politiske sprekker – Kina-India-rivaliseringen, konservative sentralbanker, motstridende geopolitiske prioriteringer – kombinert med Trumps eksplisitte tolltrusler, gjør at gapet mellom symbolsk ambisjon og konkret leveranse fortsatt er svært stort .