NATOs militærindustrielle revolusjon: Droner, GlobalEye og ATACMS toppet toppmøtet i Ankara

NATO-toppmøtet i Ankara (7.–8. juli 2026) ble rammen for et historisk veiskifte: fra planer til konkrete kontrakter. Generalsekretær Mark Rutte kalte samlingen starten på en «militærindustriell revolusjon» med titalls milliarder dollar i nye avtaler for masseproduksjon av våpen og langtrekkende systemer . Her er en gjennomgang av de viktigste kunngjøringene.

«Drone Edge» – 40 milliarder dollar mot dronetrusselen

Rutte lanserte «NATO Drone Edge»-initiativet, der allierte har forpliktet seg til å investere over 40 milliarder dollar i anti-drone-teknologi og kapasitet over fem år . Initiativet innebærer:

• En femdobling av antall trente droneoperatører innen utgangen av 2027 .
• Deltakerland: Belgia, Canada, Danmark, Finland, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Spania og andre .
• Initiativet bygger videre på det felles NATO-EU-arbeidet med en «dronevegg» for å beskytte Europas grenser, kunngjort i oktober 2025 .

Rutte understreket behovet for kostnadseffektive løsninger: «Vi må finne avskjæringsteknikker som koster like mye som dronene» .

Saab GlobalEye erstatter aldrende AWACS-flåte

NATO kunngjorde formelt felles anskaffelse av inntil ti svenske Saab GlobalEye – et luftbåret tidligvarslings- og kontrollfly (AEW&C) – for å erstatte den aldrende Boeing E-3 Sentry (AWACS)-flåten . Sentrale detaljer:

• Beslutningen ble varslet av Reuters 2. juli, som meldte at NATO valgte det svenske flyet framfor Boeings rivaliserende E-7 Wedgetail .
• Rutte bekreftet på toppmøtet: «I dag kunngjør vi felles anskaffelse av inntil ti Saab GlobalEye-fly» .
• Kontrakten ble opprinnelig tildelt av NATOs støtte- og anskaffelsesbyrå (NSPA) til Saab og Canadas Bombardier i april 2026. Dette markerer et historisk brudd med eksklusive amerikanske overvåkingsplattformer . Sveriges statsminister Ulf Kristersson sa at det første flyet kan være operativt innen 2027 .

Valget er et strategisk tilbakeslag for Boeing og en viktig seier for europeisk forsvarsindustriell selvstendighet.

Europeisk samproduksjon: ATACMS- og Patriot-missiler

P sidelinjen av forsvarsindustriforumet signerte Lockheed Martin og Rheinmetall en intensjonsavtale (MOU) om samproduksjon av ATACMS (Army Tactical Missile Systems) i Europa . Avtalen, støttet av USA og Tyskland, skal møte «det umiddelbare behovet for lokalt produsert ammunisjon i Europa» og etablere et europeisk kompetansesenter for ATACMS-produksjon og distribusjon .

Separat forhandler USA med Tyskland og andre europeiske nasjoner om samproduksjon av Raytheons AIM-120 AMRAAM-missiler og etablering av et vedlikeholdssenter for Lockheeds PAC-3 Patriot-missiler i Europa . Et fellesforetak mellom RTX og MBDA skal også åpne Europas første Patriot-missilfabrikk . Disse grepene skyldes USAs forsyningsutfordringer – USA brukte anslagsvis 50 % av PAC-3-lageret fram til april 2026 under krigen med Iran, noe som forsinket leveranser til Europa .

Bredere forsvarsbudsjetter og industriell kapasitet

• Samlet investeringsløft: Allierte forventes å bruke 258 milliarder dollar (226 milliarder euro) mer på forsvar i 2025 og 2026 sammenlignet med tidligere år .
• Utstyrspakke for Ukraina: Allierte forpliktet 70 milliarder euro i militært utstyr, assistanse og trening til Ukraina for 2026, med løfte om tilsvarende nivå i 2027 .
• Artilleriproduksjon: NATO forventer kapasitet til å produsere omtrent 4 millioner artillerigranater årlig .
• Nytt utgiftmål: Under toppmøtet i Haag i juni 2025 forpliktet alle allierte unntatt Spania seg til å investere 5 % av BNP årlig i forsvar og sikkerhet innen 2035, opp fra tidligere 2 % . Dette inkluderer minst 3,5 % av BNP til kjerneforsvar og inntil 1,5 % til områder som cyber og infrastruktur .
• Europa og Canada forventedes å bruke over 90 milliarder dollar ekstra i 2025 alene .

Hovedkonklusjon: Fra planer til kontrakter

Ankara-toppmøtet bekreftet et vendepunkt mot europeisk-ledede anskaffelser (GlobalEye erstatter AWACS, europeisk ATACMS-produksjon), en massiv felles opptrapping av forsvarsinvesteringer (258 milliarder dollar ekstra i 2025–2026) og et nytt strategisk fokus på drone- og anti-drone-krigføring gjennom det 40 milliarder dollar tunge «Drone Edge»-initiativet. Som Rutte sa det: Alliansen har gått inn i en «implementeringsfase» med vekt på kontrakter og leveranser, ikke «generiske intensjoner» .