Rekordhøye militærutgifter: 2,887 billioner dollar

SIPRIs data fra april 2026 bekrefter at verdens militærutgifter steg med 2,9 prosent i reelle termer til 2.887 milliarder dollar i 2025 . USA, Kina og Russland sto alene for 1.480 milliarder dollar, eller 51 prosent av det globale totalbeløpet . Mens USAs utgifter falt med 7,5 prosent etter at hjelpen til Ukraina ble stanset, økte forsvarsutgiftene i Europa med 14 prosent og i Asia og Oseania med 8,1 prosent. Dette gjenspeiler NATOs oppbyggingsforpliktelser og økte spenninger i indopacific-regionen . De fem største forbrukerne var USA, Kina, Russland, Tyskland og India – til sammen sto de for 58 prosent av verdens militærutgifter .

Pentagons historiske forskningsbudsjett: 179 milliarder dollar

Pentagons budsjettforslag for FY2026, som totalt overstiger 1 billion dollar i forsvarsutgifter, setter av hele 179 milliarder dollar til forskning, utvikling, testing og evaluering (RDT&E) . Dette er det største forskningsbudsjettet i Pentagons historie. I motsetning til innkjøpsbudsjettet går ikke disse pengene til ferdige våpensystemer, men til teknologiene som skal definere fremtidens krigføring . Defense One påpeker at endringer i dette budsjettet fungerer som en "prediktiv indeks for hvordan militæret planlegger å kjempe om 5 til 15 år", med særlig vekt på programvaredrevne våpen, autonomi og rombasert sensorteknologi .

13,4 milliarder dollar til AI og autonome systemer

For første gang i Pentagons historie inneholder budsjettet en egen post for kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, på 13,4 milliarder dollar . Forbes bemerker at dette er "første gang i Pentagons historie" at budsjettet har en dedikert linje for droner og autonome systemer . Midlene er fordelt på flere av forsvarsdepartementets kontorer, og ikke samlet på én konto . Av de 13,4 milliardene går 9,4 milliarder til luftbårne droner, 1,7 milliarder til maritime autonome plattformer, 734 millioner til undervannssystemer og 210 millioner til autonome bakkekjøretøyer . Dette er en økning på omtrent 7 ganger sammenlignet med FY2025, da DoDs AI-budsjett var på 1,8 milliarder dollar . Brookings Institution rapporterer at de føderale AI-forpliktelsene på tvers av hele USAs statsforvaltning økte med hele 966 prosent fra 2024 til 7,2 milliarder dollar i 2026-budsjettet, med potensielle tildelinger på hele 91,8 milliarder dollar .

Drone-revolusjonen: Skalering til over 300.000 enheter

Kanskje det mest dramatiske skiftet er USAs satsing på masseproduserte, engangsdroner. Krigsdepartementets "Drone Dominance Program" (DDP) har som mål å sette inn omtrent 300.000 droner i styrken innen 2027, og i enkelte offisielle dokumenter snakkes det om rundt 340.000 små ubemannede luftfartøyer over en toårsperiode . Initiativet behandler droner som "engangsammunisjon" snarere enn kostbare plattformer . Forsvarsminister Pete Hegseth kunngjorde en investering på 56 milliarder dollar for å nå målet . Budsjettforslaget for FY2027 setter av hele 54,6 milliarder dollar til Drone and Autonomous Weapons Group (DAWG) alene – en 243-dobling fra 225,9 millioner dollar i FY2026 . Dagens amerikanske drone-produksjon anslås til mellom 50.000 og 100.000 enheter årlig på tvers av kommersielle og militære linjer, men Hæren har skissert planer om å produsere minst 10.000 små ubemannede luftfartøyer per måned innen 2026 gjennom SkyFoundry-programmet . Det globale markedet for militære droner forventes å vokse fra 34,85 milliarder dollar i 2026 til 109,22 milliarder dollar innen 2031, med en årlig vekstrate på 25,7 prosent .

Russlands Zircon-missil i kamp

Russland har flere ganger i 2025–2026 brukt 3M22 Zircon (Tsirkon) hypersonisk kryssermissil i kamp mot Ukraina. Missilet flyr i omtrent Mach 8 og har en rekkevidde på opptil 1000 kilometer. Det var opprinnelig designet for å angripe hangarskip . Viktige hendelser inkluderer:

• 2. juni 2026: Russland avfyrte åtte Zircon-missiler mot ukrainske mål .
• 3. februar 2026: Et russisk luftangrep omfattet Zircon-missiler blant totalt 521 prosjektiler .
• 24. mars 2026: Ukrainsk etterretning sporet opp og ødela en Zircon-utskytningsrampe på Krim, sammen med to ladede missiler .
• 23.–24. mai 2026: Russland avfyrte tre Zircon-missiler som del av et angrep med 90 missiler og 600 droner mot Ukraina .

Ukrainas luftforsvar melder at Zircon-missiler som følger en ballistisk bane kan fanges opp av systemer som Patriot, men Ukraina mangler ofte nok ammunisjon til å gjøre dette pålitelig . Det er uenighet om missilets klassifisering: Ukrainas luftforsvar hevder Zircon ikke oppfyller den strenge definisjonen av et hypersonisk kryssermissil fordi det følger en ballistisk bane, mens Russland kaller det hypersonisk .

Hvordan den militærindustrielle komplekset svarer

Omfanget av dette teknologiskiftet skaper en ny gullalder for forsvarsaksjer. Forbes rapporterer at de raskest voksende sektorene i forsvarsindustrien ikke lenger er tradisjonelle plattformer som fly eller marinefartøy, men programvaredrevne, autonome systemer . Kombinasjonen av et eget AI-budsjett, masseinnkjøp av droner og det største forskningsbudsjettet i Pentagons historie signaliserer et fundamentalt skifte i hvordan kriger blir utkjempet og vunnet. Selv om karakteristikken av denne epoken som "det mest aggressive teknologiskiftet siden den kalde krigen" er analytikerkommentar snarere enn en offisiell betegnelse, støtter dataene – 179 milliarder i RDT&E, en 13,4 milliarders AI-post og planer om hundretusener av droner – denne beskrivelsen .

Rekordhøye militærutgifter: 2,887 billioner dollar

SIPRIs data fra april 2026 bekrefter at verdens militærutgifter steg med 2,9 prosent i reelle termer til 2.887 milliarder dollar i 2025 . USA, Kina og Russland sto alene for 1.480 milliarder dollar, eller 51 prosent av det globale totalbeløpet . Mens USAs utgifter falt med 7,5 prosent etter at hjelpen til Ukraina ble stanset, økte forsvarsutgiftene i Europa med 14 prosent og i Asia og Oseania med 8,1 prosent. Dette gjenspeiler NATOs oppbyggingsforpliktelser og økte spenninger i indopacific-regionen . De fem største forbrukerne var USA, Kina, Russland, Tyskland og India – til sammen sto de for 58 prosent av verdens militærutgifter .

Pentagons historiske forskningsbudsjett: 179 milliarder dollar

Pentagons budsjettforslag for FY2026, som totalt overstiger 1 billion dollar i forsvarsutgifter, setter av hele 179 milliarder dollar til forskning, utvikling, testing og evaluering (RDT&E) . Dette er det største forskningsbudsjettet i Pentagons historie. I motsetning til innkjøpsbudsjettet går ikke disse pengene til ferdige våpensystemer, men til teknologiene som skal definere fremtidens krigføring . Defense One påpeker at endringer i dette budsjettet fungerer som en "prediktiv indeks for hvordan militæret planlegger å kjempe om 5 til 15 år", med særlig vekt på programvaredrevne våpen, autonomi og rombasert sensorteknologi .

13,4 milliarder dollar til AI og autonome systemer

For første gang i Pentagons historie inneholder budsjettet en egen post for kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, på 13,4 milliarder dollar . Forbes bemerker at dette er "første gang i Pentagons historie" at budsjettet har en dedikert linje for droner og autonome systemer . Midlene er fordelt på flere av forsvarsdepartementets kontorer, og ikke samlet på én konto . Av de 13,4 milliardene går 9,4 milliarder til luftbårne droner, 1,7 milliarder til maritime autonome plattformer, 734 millioner til undervannssystemer og 210 millioner til autonome bakkekjøretøyer . Dette er en økning på omtrent 7 ganger sammenlignet med FY2025, da DoDs AI-budsjett var på 1,8 milliarder dollar . Brookings Institution rapporterer at de føderale AI-forpliktelsene på tvers av hele USAs statsforvaltning økte med hele 966 prosent fra 2024 til 7,2 milliarder dollar i 2026-budsjettet, med potensielle tildelinger på hele 91,8 milliarder dollar .

Drone-revolusjonen: Skalering til over 300.000 enheter

Kanskje det mest dramatiske skiftet er USAs satsing på masseproduserte, engangsdroner. Krigsdepartementets "Drone Dominance Program" (DDP) har som mål å sette inn omtrent 300.000 droner i styrken innen 2027, og i enkelte offisielle dokumenter snakkes det om rundt 340.000 små ubemannede luftfartøyer over en toårsperiode . Initiativet behandler droner som "engangsammunisjon" snarere enn kostbare plattformer . Forsvarsminister Pete Hegseth kunngjorde en investering på 56 milliarder dollar for å nå målet . Budsjettforslaget for FY2027 setter av hele 54,6 milliarder dollar til Drone and Autonomous Weapons Group (DAWG) alene – en 243-dobling fra 225,9 millioner dollar i FY2026 . Dagens amerikanske drone-produksjon anslås til mellom 50.000 og 100.000 enheter årlig på tvers av kommersielle og militære linjer, men Hæren har skissert planer om å produsere minst 10.000 små ubemannede luftfartøyer per måned innen 2026 gjennom SkyFoundry-programmet . Det globale markedet for militære droner forventes å vokse fra 34,85 milliarder dollar i 2026 til 109,22 milliarder dollar innen 2031, med en årlig vekstrate på 25,7 prosent .

Russlands Zircon-missil i kamp

Russland har flere ganger i 2025–2026 brukt 3M22 Zircon (Tsirkon) hypersonisk kryssermissil i kamp mot Ukraina. Missilet flyr i omtrent Mach 8 og har en rekkevidde på opptil 1000 kilometer. Det var opprinnelig designet for å angripe hangarskip . Viktige hendelser inkluderer:

• 2. juni 2026: Russland avfyrte åtte Zircon-missiler mot ukrainske mål .
• 3. februar 2026: Et russisk luftangrep omfattet Zircon-missiler blant totalt 521 prosjektiler .
• 24. mars 2026: Ukrainsk etterretning sporet opp og ødela en Zircon-utskytningsrampe på Krim, sammen med to ladede missiler .
• 23.–24. mai 2026: Russland avfyrte tre Zircon-missiler som del av et angrep med 90 missiler og 600 droner mot Ukraina .

Ukrainas luftforsvar melder at Zircon-missiler som følger en ballistisk bane kan fanges opp av systemer som Patriot, men Ukraina mangler ofte nok ammunisjon til å gjøre dette pålitelig . Det er uenighet om missilets klassifisering: Ukrainas luftforsvar hevder Zircon ikke oppfyller den strenge definisjonen av et hypersonisk kryssermissil fordi det følger en ballistisk bane, mens Russland kaller det hypersonisk .

Hvordan den militærindustrielle komplekset svarer

Omfanget av dette teknologiskiftet skaper en ny gullalder for forsvarsaksjer. Forbes rapporterer at de raskest voksende sektorene i forsvarsindustrien ikke lenger er tradisjonelle plattformer som fly eller marinefartøy, men programvaredrevne, autonome systemer . Kombinasjonen av et eget AI-budsjett, masseinnkjøp av droner og det største forskningsbudsjettet i Pentagons historie signaliserer et fundamentalt skifte i hvordan kriger blir utkjempet og vunnet. Selv om karakteristikken av denne epoken som "det mest aggressive teknologiskiftet siden den kalde krigen" er analytikerkommentar snarere enn en offisiell betegnelse, støtter dataene – 179 milliarder i RDT&E, en 13,4 milliarders AI-post og planer om hundretusener av droner – denne beskrivelsen .