Tidligere EU-politiker som gransket Pegasus-spionasje, ble selv hacket

Hovedfunn: Stelios Kouloglou gjentatte ganger hacket med Pegasus mens han satt i PEGA-komitéen

3. juli 2026 publiserte Citizen Lab ved University of Toronto en rapport som avslører at Stelios Kouloglou – en gresk undersøkende journalist og tidligere medlem av Europaparlamentet – gjentatte ganger ble infisert med NSO Groups Pegasus-spionprogram mens han satt som varamedlem i EU-parlamentets PEGA-komité . Denne komiteen ble opprettet for å granske bruken av Pegasus og lignende spionprogrammer.

Citizen Labs sentrale funn:

• To bekreftede infeksjoner fant sted i oktober 2022 og mars 2023, begge i perioder med kritisk aktivitet i PEGA-komitéen . En mulig tredje infeksjon ble også oppdaget.
• Infeksjonene skjedde via en null-klikks utnyttelseskjede (kalt PWNYOURHOME) som ikke krevde noen brukerinteraksjon .
• Kouloglous iPhone ble kompromittert mens han var i Athen og Brussel, og spionprogrammet ville sannsynligvis ha fanget opp ikke-offentlig komitéinformasjon, kommunikasjon og parlamentariske privilegier .
• Citizen Lab kunne ikke definitivt knytte angrepene til en bestemt regjering, men bemerket at Pegasus kun lisensieres til offentlige kunder .
• Dette er første gang et medlem av PEGA-komitéen offentlig identifiseres som et Pegasus-mål .

Sivilsamfunnets respons

Dager etter Citizen Lab-rapporten gikk en koalisjon av sivilsamfunnsorganisasjoner, koordinert av CDT Europe, ut med en felles uttalelse (publisert 6. juli 2026) som krevde umiddelbar handling fra EU . Hovedkravene var:

• DG ITEC (EU-parlamentets IT-avdeling) må gjennomføre en full, uavhengig og upartisk gransking av hackingen av Kouloglous enhet .
• EU må endelig levere en meningsfull, EU-omfattende regulering av spionprogrammer, som de påpeker har manglet i nesten tre år siden PEGA-komitéens anbefalinger .
• Uavhengige overvåkingsmekanismer må styrkes, og grunnleggende rettigheter må håndheves .

I februar 2026 svarte Det europeiske personvernrådet (EDPB) formelt på et åpent brev fra sivilsamfunnet om spionasjesaker i EU, noe som viser engasjement på institusjonelt nivå .

EUs institusjonelle respons

• PEGA-granskingen (2022–2023): Komiteen holdt omfattende høringer, besøkte flere medlemsland og vedtok i juni 2023 en endelig anbefaling med landspesifikke mangler og forslag til EU-standarder for spionprogramovervåking . EU-parlamentets plenum vedtok anbefalingen i juni 2023 .
• Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO): I 2024 åpnet EPPO en gransking av den greske 'Predatorgate'-skandalen, etter en anmodning fra Kouloglou selv .
• Parlamentsdebatt i juni 2025: I en formell debat uttalte flere EU-parlamentarikere at EU-kommisjonen hadde 'fullstendig mislyktes' i å handle avgjørende for å regulere spionprogrammer .
• Overordnet EU-politikk: EU har beveget seg mot strengere eksportkontroll og begrensninger på innkjøp av spionprogrammer, men omfattende lovgivning er ennå ikke vedtatt .

Hovedkonklusjon: Kouloglou-saken, kombinert med den greske 'Predatorgate'-skandalen der fire personer (to israelere og to grekere) ble stilt for retten i september 2025 , har intensivert presset på EU-institusjonene for å gå fra anbefalinger til bindende regulering. Sivilsamfunnsgrupper advarer om at den politiske viljen til reform har stoppet opp, til tross for økende bevis på systematisk misbruk.