Goldman Sachs trekker tilbake spådom om svak dollar – her er de nye prognosene

Hva utløste skiftet

Tilbaketoget fra spådommen om bred dollarsvekkelse ble drevet av flere samvirkende faktorer:

• Et sterkere amerikansk arbeidsmarked enn ventet var den viktigste utløseren. Innen juni 2026 forventet Goldman Sachs’ økonomer ikke lenger noe rentekutt fra Fed i 2026, og de siste to kuttene ble utsatt til 2027 . Dette undergravde direkte kjernepremisset om at Fed ville lempe pengepolitikken aggressivt og dermed svekke dollaren.
• En mer høkaktig Fed fulgte. Federal Reserve holdt renten på 5,25 %–5,50 % i juni 2026, og Goldman reviderte sin prognose til kun ett kutt på 25 basispunkter i desember 2026, og fjernet tidligere forventninger om flere kutt .
• Tesen om «slutten på amerikansk eksepsjonalisme» bleknet. I april 2025 hadde Goldman erklært at «amerikansk eksepsjonalisme» var over, med tollmurer, politisk usikkerhet og resesjonsfrykt som begrunnelse for en strukturell nedgang for dollaren . Mot midten av 2026 viste den amerikanske økonomien seg mer motstandsdyktig enn ventet, noe som tvang frem en omkalibrering.
• Redusert tollbelastning og skattekutt bidro også. Goldmans utsikter fra juli 2026 bemerker at USA sannsynligvis vil overgå den globale veksten (2,6 % mot 2,0 % konsensus) på grunn av redusert tollbelastning, skattekutt og lettere finansielle forhold — alt som støtter dollaren .
• En innsnevring av «tilbudssjokket» endret utsiktene. I april 2026 bemerket Goldman at et uventet dempet tilbudssjokk fra forstyrrelser i Midtøsten var i ferd med å omforme dollarutsiktene, noe som talte for en forsinket snarere enn umiddelbar dollarsvekkelse .

Nye valutaprognoser

Goldman Sachs’ siste kjente prognoser viser en grunnere og mer forsinket nedgang for dollaren enn tidligere anslått:

Rapporten fra januar 2026 med tittelen «Different Dollar Downside» oppsummerer skiftet: dollaren falt kraftig i 2025 og er fortsatt ~15 % overvurdert, men nedgangen i 2026 forventes å bli grunnere enn tidligere spådd .

De viktigste driverne bak revisjonen

1. Motstandsdyktig amerikansk arbeidsmarked — et sterkere sysselsettingsbilde enn ventet fikk Goldman til å skrote hele spådommen om Fed-kutt i 2026 .
2. Sticky inflasjon — stigende priser og inflasjonsforventninger tvang Fed til å holde seg rolig, og Goldmans kapitalforvaltningsenhet spådde til og med rentehevinger fra ECB .
3. Sterkere amerikansk vekst — Goldman forventer nå en BNP-vekst i USA på 2,6 % i 2026 mot 2,0 % konsensus, støttet av skattekutt og redusert tollbelastning .
4. Svekkede resesjonsfrykt — et «ikke-resesjonært» miljø betyr at Fed-kuttene blir utsatt, noe som fjerner en viktig driver for tidligere bearish-dollar-veddemål .
5. Global vekstdivergens — resten av verden presterer bedre enn ventet, men USA presterer fortsatt best, noe som skaper et mer balansert snarere enn ensidig dollar-negativt bilde .

Dollarens delte utsikter

Utsiktene er skarpt delt på tvers av tidshorisonter og mellom ulike avdelinger i Goldman Sachs:

• Kortsiktig (H1 2026): Goldman beskrev dollaren som «volatil» i H1 og «innenfor et intervall» i H2 . Noen interne notater antydet at en mer høkaktig Fed kunne styrke USD på kort sikt som en «troverdighetspremie» .
• Mellomlang sikt (2026–2027): Fortsatt bearish, men nedgangen er «grunnere» og «annerledes» — ikke den brede utsalget som tidligere ble spådd .
• Lang sikt, strukturelt: Goldman mener fortsatt at dollaren er ~15 % overvurdert og at etterspørselen etter amerikanske eiendeler er avtagende . Den flerårige trenden med dollarstyrke er brutt .
• Intern uenighet: Bankens valutastrategiteam (Trivedi, Cahill) opprettholder et langsiktig bearish strukturelt syn , mens økonomene (Hatzius, Mericle) har revidert Fed-utsiktene kraftig oppover, noe som direkte begrenser den bearish-valuta-tesen . Goldman Asset Managements «Markeds-Puls» for juni 2026 flagget til og med potensiell USD-styrke fra den mer høkaktige FOMC-omdreiningen .

Tilknyttede risikoer

Flere risikofaktorer kan forstyrre dette bildet:

• Risiko for toll-eskalering: Fornyede handelsspenninger kan gjenopplive resesjonsfrykt og volatilitet, men kan også være dollar-negative hvis de rammer USAs vekst uforholdsmessig .
• Energi-/tilbudssjokk-risiko: Forstyrrelser i Midtøsten forblir et viktig jokertegn; et betydelig tilbudssjokk kan omforme inflasjons- og rentebildet .
• Risiko for feilkommunikasjon fra Fed: Hvis Fed skulle snu til en mer dueteori tidligere enn Goldman nå forventer, kan dollaren gjenoppta nedgangen raskere enn spådd.
• Oppførsel som «risikovaluta»: Goldman har advart om at dollaren kan fortsette å handle som en risikovaluta, og bryte sin tradisjonelle trygge-havn-korrelasjon med aksjer .
• Global vekstdivergens: Sterkere vekst i resten av verden kan akselerere dollarsvekkelsen til tross for de forsinkede Fed-kuttene.

Bredere markedskontekst

DXY-dollarindeksen endte 2025 ned ~9 %, noe som reflekterer tollsjokket og den svekkede fortellingen om eksepsjonalisme . Konsensus på Wall Street mot slutten av 2025 var at dollaren ville gjenoppta fallet i 2026 etter hvert som Fed fortsatte å lempe — et syn som delvis har blitt endret av styrken i arbeidsmarkedet . Deutsche Bank og andre storbanker delte lignende prognoser om en svakere dollar i 2026, og de står alle overfor lignende oppside-risiko nå . Det bredere FX-miljøet har skiftet fra en dominerende USD-trend (2024–2025) til et mer fragmentert, relativverdibasert marked, hvor aktivitetsdata og sentralbankdivergens spiller en større rolle .