EU-domstolen stadfester boten på 4,1 milliarder euro mot Google for Android-misbruk

Rettlig grunnlag

CJEU baserte seg på Artikkel 102 i Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (TEUV), som forbyr misbruk av en dominerende markedsstilling . EU-kommisjonens opprinnelige vedtak fra 2018 (sak AT.40099) bygget også på Artikkel 54 i EØS-avtalen . Retten slo fast at Google hadde en dominerende stilling i markedene for lisensierbare smarte mobiloperativsystemer og Android-appbutikker, og at de misbrukte denne dominansen til å styrke søkemotorens makt .

De tre konkurransevridende praksisene

EU-kommisjonens vedtak fra 2018 identifiserte tre typer ulovlige restriksjoner Google påla produsenter av Android-enheter og mobilnettoperatører :

1. Ulovlig sammenkobling av Google Søk og Chrome – Google krevde at produsenter forhåndsinstallerte Google Søk-appen og Chrome-nettleseren for å få lisens til Google Play Store. Denne tvangsmessige distribusjonen ga Googles apper en kunstig fordel fremfor konkurrenter .

2. Anti-fragmenteringsavtaler (såkalte AFA-er) – Google betalte produsenter og mobilnettoperatører mot at de utelukkende forhåndsinstallerte Google Søk på enhetene. Disse inntektsdelingsavtalene motvirket at produsenter lastet inn konkurrerende søkemotorer .

3. Hindring av konkurrerende Android-forgreninger – Google forhindret produsenter i å selge enheter som kjørte på en konkurrerende, ikke-Godkjent Android-versjon (en såkalt «Android fork»), selv om de også solgte enheter med den godkjente versjonen. Dette blokkerte utviklingen av alternative operativsystemer som kunne ha utfordret Googles dominans .

Full tidslinje

Bredere konsekvenser for regulering av Big Tech og Digital Markets Act

Denne dommen har betydning langt utover Google alene:

• Rettspresedens for DMA-håndheving – Dommen bekrefter kommisjonens aggressive tilnærming til konkurransetilsyn mot digitale plattformer og etablerer et juridisk fundament for den nyere Digital Markets Act (DMA). DMA-en, som formelt utpeker store plattformer som Google som «portvoktere», kodifiserer mange av de samme prinsippene – forbud mot egenbegunstigelse, sammenkobling og konkurransevridende restriksjoner – i en fremtidsrettet reguleringsramme, i stedet for å stole kun på sak-til-sak-konkurransehåndheving .

• Grønt lys for erstatningskrav – Fordi CJEU nå endelig har bekreftet overtredelsen, kan tredjeparter (f.eks. konkurrerende søkemotorer, apputviklere, enhetsprodusenter) lettere reise private erstatningssøksmål mot Google for nasjonale domstoler i EU-land, og kreve kompensasjon for skade forårsaket av de ulovlige praksisene .

• Fortløpende DMA-press på Google – I januar 2026 åpnet EU-kommisjonen spesifikasjonssaker for å tvinge Google til å overholde DMA-forpliktelser om deling av søkedata og interoperabilitet, med en frist på seks måneder . I mai 2026 kom rapporter om at kommisjonen forbereder en separat bot i høy tre-sifret millionklasse mot Google i en annen antitrust-etterforskning . Android-dommen forsterker det samlede regulatoriske momentet.

• Signal til alle Big Tech-selskaper – Dommen viser at EU-domstolene vil støtte aggressiv konkurransehåndheving, selv mot de største amerikanske teknologiselskapene. Den styrker kommisjonens hånd når de forfølger andre DMA-etterforskninger og konkurransesaker mot Apple, Meta, Amazon og Microsoft, og når kringkastere presser på for å utvide DMA-reglene til plattformer som Android TV .