Polen og Ukraina på kollisjonskurs: Tre kriser som setter alliansen på prøve

Polen har derfor stanset overføringen av de resterende MiG-29-flyene. Kosiniak-Kamysz sa at Ukraina «ikke vil motta de resterende MiG-29-kampflyene» fordi avtalen om teknologideling ikke er blitt oppfylt . At leveransene var satt på vent, ble omtalt allerede i midten av juni .

Konflikten viser at militær støtte ikke lenger bare handler om å sende våpen. For Polen handler samarbeidet også om å få tilgang til ukrainsk erfaring med droner – teknologi som har fått stor betydning i krigen.

2. Zelenskyj mistet Polens høyeste utmerkelse

Den mest symbolske konflikten gjelder historien fra andre verdenskrig. I slutten av mai ga Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en eliteavdeling i landets spesialstyrker æresnavnet «Heltene fra den ukrainske opprørshæren», kjent som UPA.

UPA kjempet for ukrainsk uavhengighet, men forbindes i Polen med massedrap på titusener av polske sivile under Volhynia-massakrene i 1943 . Hendelsene er fortsatt et dypt nasjonalt traume i Polen, mens UPA og enkelte av bevegelsens ledere av noen ukrainere blir sett som symboler på motstanden mot fremmede makter.

19. juni besluttet Polens president Karol Nawrocki å trekke tilbake Den hvite ørns orden, landets høyeste statlige utmerkelse. Zelenskyj hadde fått ordenen i 2023 for sin innsats for europeisk sikkerhet .

Flere ukrainske tjenestepersoner, blant dem utenriksminister Andrii Sybiha, sa at de ville levere tilbake egne polske utmerkelser i protest . Zelenskyj returnerte deretter selv ordenen til den polske presidenten og skrev: «I dag har jeg returnert ordenen til Polens president. Jeg stoler på at fremtiden vil bekrefte den respekten ukrainere har krav på» .

Polens statsminister Donald Tusk forsøkte å dempe konflikten og ba partene gå i dialog . Utenriksminister Radosław Sikorski kalte samtidig Nawrockis beslutning «upassende» .

3. Polen kobler UPA-striden til Ukrainas EU-medlemskap

Den historiske konflikten har også fått direkte betydning for Ukrainas EU-ambisjoner. Kosiniak-Kamysz sa 30. juni at Polen ikke vil samtykke til ukrainsk EU-medlemskap dersom Kyiv fortsetter å hedre personer og organisasjoner knyttet til Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og UPA, blant dem Stepan Bandera .

Utsagnet «Med Bandera kommer Ukraina ikke inn i EU» ble bredt gjengitt i mediene. En faktasjekk konkluderte imidlertid med at ordene ikke ble sagt av Kosiniak-Kamysz selv, men av en annen person i intervjuet . Det er likevel tydelig at den polske regjeringen har varslet en hard linje overfor ukrainsk heltedyrking av UPA- og OUN-figurer.

Jarosław Kaczyński, lederen for opposisjonspartiet Lov og rettferdighet (PiS), ba 4. juli partiets medlemmer blokkere Ukrainas EU-opptak dersom Kyiv ikke endrer politikken knyttet til «kulten rundt Bandera» og glorifiseringen av UPA . Den høyreorienterte politikeren Krzysztof Bosak har også tatt til orde for å stanse Ukrainas EU-prosess og redusere støtten til landet inntil historiske spørsmål er løst .

Det betyr ikke at Polen allerede har fattet et formelt vedtak om å blokkere medlemskapet. Men truslene viser hvordan en historisk konflikt kan bli et konkret hinder i en fremtidig EU-prosess.

Polsk opinion har beveget seg

De diplomatiske konfliktene kommer samtidig som støtten til Ukraina er blitt svakere i Polen. Tallene viser ikke nødvendigvis at polakker har vendt seg mot Ukrainas kamp mot Russland, men de viser en tydeligere krigstretthet og større motstand mot konsekvensene av krigen i Polen:

• Andelen som støtter å ta imot ukrainske flyktninger, falt fra 94 prosent i mars 2022 til 48 prosent tidlig i 2026. 46 prosent var imot å ta imot flyktninger .
• Nesten 60 prosent av polakkene sa i en IBRiS-måling fra juni 2026 at de er imot ukrainsk EU-medlemskap. Året før var andelen 42 prosent .
• 51,9 prosent av de spurte sa at Zelenskyjs beslutning om å gi en militæravdeling navn etter UPA hadde forverret deres syn på Ukraina og ukrainere .
• Andelen polakker med et negativt syn på ukrainere som bor i Polen, økte fra 21 prosent før invasjonen i 2022 til 35 prosent i 2025 .

En rapport fra Mieroszewski-senteret viser samtidig at holdningene til ukrainere i Ukraina fortsatt er mer positive enn holdningene til ukrainere som bor i Polen. Det tyder på at mye av misnøyen handler om integrering, økonomi og hverdagslige erfaringer – ikke bare om Ukrainas regjering eller krigen i seg selv .

Hva betyr dette for den vestlige støtten?

Polen er fortsatt et viktig logistikk- og transittland for vestlig hjelp til Ukraina. Landets sikkerhetspolitiske interesser er også tett knyttet til utfallet av krigen mot Russland. Men den politiske uenigheten med Kyiv gjør støtten mer betinget og mindre forutsigbar.

German Marshall Fund beskriver utviklingen som en overgang fra «usedvanlig solidaritet» til «økende spenning og dypere strukturelt press» . Sammenbruddet i MiG-29-avtalen og koblingen mellom historiske spørsmål og EU-medlemskap viser at den tidligere samstemte fronten nå har tydelige sprekker.

Konflikten er blitt omtalt som den alvorligste diplomatiske krisen mellom Polen og Ukraina siden Russlands fullskalainvasjon . For Kyiv kan dette gjøre veien mot EU vanskeligere. For Warszawa kan konflikten samtidig skape et politisk dilemma: Polen ønsker å stå fast mot Russland, men må også håndtere en hjemlig opinion som i økende grad krever at støtten til Ukraina skal ha klare grenser.

Det er derfor ikke bare et spørsmål om fortid. Striden om UPA, droneteknologi og EU-medlemskap handler også om hvorvidt Polen og Ukraina klarer å bevare et strategisk partnerskap mens krigen fortsatt pågår.