En studie fra Europaparlamentet publisert 22. juni 2026 bemerket at ECB sto overfor et klassisk stagflasjonsdilemma: passivitet risikerer å forankre inflasjonen, mens innstramming risikerer å forsterke nedgangen .
Europakommisjonens vårprognose for 2026 advarte uttrykkelig om at eurosonens økonomi står overfor en ny energikrise innen fem år, med olje over 100 dollar per fat som driver både avtagende vekst og økende inflasjon – et klassisk stagflasjonsscenario . Flere uavhengige analyser (Deutsche Bank, Eurobank, Europaparlamentet) karakteriserte Hormus-sjokket som utløsende for brede stagflasjonspress i både Europa og Asia, med sentralbanker fanget mellom å bekjempe inflasjon og unngå resesjon
.
ECBs julis blogg identifiserer uttrykkelig asiatiske økonomier som de mest utsatte . Årsaken er deres strukturelle avhengighet av energi fra Gulf-regionen.
Hvorfor Asia rammes hardest:
Gulf-leverandører står for:
ECBs statiske analyse viser at asiatiske økonomier vil oppleve de største produksjonstapene: Sør-Korea (opptil 11 prosent), India (rundt 8 prosent) og Japan (rundt 7 prosent), etterfulgt av ASEAN-økonomiene .
Konsekvenser på bakken:
Banque de France (juni 2026)
Europakommisjonens vårprognose (mai 2026)
EUs direkte eksponering er begrenset, men indirekte effekter er alvorlige:
Stress test for gassmarkedet: