USA advarer Iran i Sikkerhetsrådet: – Hormuzstredet kan bli landets siste handling

Bahrains dokumentasjon av iranske angrep

Bahrain har vært det ledende Gulf-staten når det gjelder å dokumentere iranske angrep i FN gjennom hele konflikten. Innsamlingen av bevis har vært omfattende og omfattet flere lag:

Brev til FN: Bahrains faste misjon sendte minst åtte brev til FNs generalsekretær og lederen av Sikkerhetsrådet mellom slutten av februar og slutten av juni 2026. Brevene dokumenterte spesifikke missil- og droneangrep, inkludert statistikk over antall angrep, skader på sivil infrastruktur og bevis på ulovlig aggresjon .

FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2817: Den 11. mars 2026 sirkulerte Bahrain og fikk vedtatt resolusjon 2817, som fordømte Irans «grove angrep» mot syv land: Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Jordan . Resolusjonen fordømte også angrep på skip som seilte gjennom Hormuzstredet . Den ble medsponset av 136 land og vedtatt med 13 stemmer for og ingen imot, mens Russland og Kina avsto fra å stemme .

Angrep etter avtalen: Etter at Islamabad-avtalen ble signert 17. juni, gjennomførte Iran nye angrep. Den 28. juni 2026 krevde Bahrain et hastemøte i FNs sikkerhetsråd og dokumenterte en «andre sammenhengende bølge av iranske ballistiske missiler og droner» rettet mot bahrainsk territorium . Bahrains utenriksministerium karakteriserte angrepene som et «bevisst og systematisk mønster av aggresjon» og et direkte brudd på både resolusjon 2817 og Islamabad-avtalen .

Islamabad-avtalen: Et skjørt rammeverk

Islamabad-avtalen (17. juni-avtalen) er et 14-punkts rammeverk signert av USAs president Donald Trump og Irans president Masoud Pezeshkian . Viktige punkter inkluderer:

• Formell avslutning av fiendtlighetene mellom USA og Iran
• Irans forpliktelse til å gjenåpne Hormuzstredet
• USAs forpliktelse til å fjerne sin marineblokade
• Forpliktelse fra begge sider om å forhandle frem en bindende sluttavtale som skal godkjennes av en FN-resolusjon innen 60 dager
• Midlertidig suspensjon av noen sanksjoner slik at Iran kan selge olje under forhandlingene

Avtalen er imidlertid svært skjør og har allerede blitt delvis brutt. Iran åpnet Hormuzstredet kortvarig, men stengte det igjen etter noen dager med henvisning til fortsatte israelske angrep i Sør-Libanon, noe som ifølge Iran var et brudd på avtalen – en påstand det amerikanske militæret avviste . Bahrain og UAE meldte om nye iranske missil- og droneangrep i slutten av juni .

Per slutten av juni 2026 beskrev analytikere avtalen som «smertelindring heller enn å avslutte krigen», uten at noen endelig avtale var oppnådd og med fortsatte brudd på begge sider . På hjemmebane i USA ba demokratiske medlemmer av Representantenes hus om et umiddelbart lukket møte om avtalen 3. juli, og krevde at hele teksten og eventuelle sideavtaler ble oversendt Kongressen .

Hovedpunkter

1. USAs advarsel var tydelig: Ambassadør Waltz koblet direkte Irans stenging av Hormuzstredet til en potensiell eksistensiell trussel, med historiske gisselparalleller.
2. Bahrain bygde en omfattende bevisrekord: Minst åtte brev til FN, en resolusjon medsponset av 136 land og detaljert dokumentasjon av angrep etter avtalen viser systematisk iransk aggresjon.
3. 17. juni-avtalen er ustabil: Begge sider har påstått brudd i løpet av dager etter signeringen, og avtalens juridiske status er «svært uklar» ifølge juridiske analytikere .
4. Stredet er fortsatt omstridt: Til tross for avtalens løfte om å gjenåpne vannveien, har Iran stengt den igjen, og USAs marine kunngjorde 27. juni en utvidet alternativ rute nær Oman .