Hva EU foreslår

Pakken inneholder flere sentrale elementer:

• Et felles EU-bærekraftsmerke for datasentre som dekker energieffektivitet, vannforbruk, gjenbruk av spillvarme og bruk av fornybar energi .
• Obligatorisk rapportering i henhold til det reviderte energiefrektivet (EED 2023/1791) for alle datasentre over 500 kW. De må levere nøkkeltall (PUE, kjøleeffektivitet, totalt energiforbruk, vannforbruk og varmegjenbruk) til en europeisk database .
• En ny delegert rettsakt som endrer den eksisterende rapporteringsforordningen (EU/2024/1364) og utvider omfanget av godkjente energisertifikater .
• Kommisjonen foreslo også i desember 2025 en forordning (COM(2025) 984) som definerer datasentre som en strategisk sektor, med raskere behandling av miljøkonsekvensvurderinger .

Slik lobbet Big Tech for endringene

Industrigrupper – ledet av Microsoft, DigitalEurope (med Amazon, Google og Meta som medlemmer) og European Data Centre Association (EUDCA) – presset på for mildere regler på flere områder :

• Hemmelighold av data på enkeltanleggsnivå: Microsoft og DigitalEurope argumenterte med hell for at data om energi- og vannforbruk på enkeltanlegg ikke skulle offentliggjøres, med henvisning til kommersiell konfidensialitet. Gravejournalistikk fra AlgorithmWatch og Corporate Europe Observatory viste at EU-kommisjonen «kopierte og limte inn» et endringsforslag fra Microsoft som holder miljødata for enkeltanlegg skjult for offentligheten .
• Utvidelse av godkjente energisertifikater: Industrien hevdet at det var urealistisk å begrense godkjente sertifikater til kun «ny» fornybar energi, og at kjernekraft og grensekryssende sertifisering av fornybar energi (såkalt markedsbasert regnskapsføring) burde telle med i bærekraftsmerkingen .
• Utsettelse av bærekraftsmerket: Industrien bidro til å utsette bærekraftsmerket (opprinnelig planlagt til 2027) midt i en strid om hvorvidt sertifikater for kjernekraft skulle inkluderes .

DigitalEuropes posisjonspapir i desember 2025 ba om lengre implementeringsfrister, forenklet rapportering for mindre anlegg og bredere aksept av opprinnelsesgarantier (GOs), inkludert kjernekraft .

Spesifikke justeringer av de opprinnelige forslagene

I følge et lekkert utkast til forordning, omtalt av Financial Times og flere andre medier, inneholder det reviderte rammeverket følgende lettelser :

• Utvidelse av godkjente energisertifikater: Det opprinnelige, strengere forslaget begrenset grønn energi til «ny» eller «tilleggs» fornybar energi. Den reviderte versjonen godtar nå opprinnelsesgarantier (GOs) fra kjernekraftverk og tillater grensekryssende sammenstilling av fornybare energikjøp, ikke bare produksjon på stedet eller i samme land .
• Ingen obligatorisk offentliggjøring: I stedet for å gjøre energi- og vannforbruksdata for enkeltanlegg offentlig tilgjengelig, krever de reviderte reglene kun aggregerte eller konfidensielle rapporter til myndighetene. Anleggsspesifikke data holdes utenfor offentlige databaser .
• Utsatt bærekraftsmerke: Det planlagte EU-bærekraftsmerket, opprinnelig satt til å gjelde fra august 2027, er utsatt på grunn av uenigheten om kjernekraft .

Hva kritikerne sier om de svekkede reglene

Kritikere mener det reviderte rammeverket er betydelig svekket og derfor ikke vil gi reelle utslippskutt:

• «Grønnvasking via sertifikater»: Å godta kjernekraft-GOer og grensekryssende fornybar-sertifisering betyr at datasentre kan hevde å bruke «grønn» energi uten å faktisk tilføre nye fornybare kilder til nettet eller redusere reelle utslipp .
• Hemmelighold hindrer ansvarliggjøring: Når data på enkeltanleggsnivå holdes skjult, kan verken forskere, lokalsamfunn eller reguleringsmyndigheter vurdere den faktiske miljøpåvirkningen til spesifikke datasentre eller sammenligne operatørers ytelse .
• Ingen bindende PUE-grense på EU-nivå: Tyskland har innført en maksgrense for PUE (1,2 for nye anlegg fra juli 2026), men EUs rammeverk er fremdeles svært avhengig av frivillige bransjemål .
• Lav etterlevelse: Bare 36 prosent av EUs datasentre har så langt rapportert energiforbruket sitt under den obligatoriske ordningen, noe som reiser spørsmål om håndheving .
• Eksperter sitert av Financial Times sier endringene er en «innrømmelse til Big Tech» drevet av press for raskt å bygge ut AI-infrastruktur. Det reviderte rammeverket vil ikke gi reelle utslippskutt fordi det baserer seg på regnskapstriks snarere enn faktisk avkarbonisering .

Hvordan Big Techs egne utslipp skyter i været

Samtidig som de lobbet for mildere regler, har de samme selskapene sett sine egne utslipp øke dramatisk ettersom AI-datasentre bygges ut i rekordfart:

En FN-rapport fant at indirekte utslipp (Scope 2 og 3) fra Amazon, Google, Meta og Microsoft samlet økte med 150 prosent over tre år, ettersom AI-utbygging drev et massivt strømforbruk . LA Times rapporterte at Amazons utslipp steg med 16 prosent i 2025 alene, drevet av datasenterbygging og fossilt brensel .

Forventet vekst i datasentrenes strømforbruk i EU innen 2030

EU har som mål å gjøre datasentre klimanøytrale innen 2030 , men kapasiteten vokser så raskt at effektivitetsgevinster blir overskygget:

• EUs strømforbruk til datasentre forventes å vokse fra omtrent 70–80 TWh i dag til anslagsvis 150–200 TWh innen 2030, noe som potensielt kan utgjøre 5–7 prosent av EUs totale strømetterspørsel .
• EU-kommisjonen har definert datasentre som en «strategisk sektor» og strømlinjeformer godkjenningsprosedyrene for å akselerere utbyggingen .
• Climate Neutral Data Centre Pact (industriens egenregulering) setter PUE-mål på 1,3 for nye anlegg i kjølige strøk innen 2025 og 1,4 i varme strøk, men den faktiske kapasitetsveksten overgår effektivitetsforbedringene .
• Accenture anslår at AI-datasentrenes karbonutslipp globalt er på vei til å elleve-dobles innen 2030 .

Bakgrunn: Slik skrev Microsoft EUs hemmeligholdsregler

I april 2026 avslørte gravejournalistikk fra AlgorithmWatch, Corporate Europe Observatory og Investigate Europe at EU-kommisjonen hadde kopiert og limt inn et endringsforslag utarbeidet av Microsoft og DigitalEurope inn i den delegerte rettsakten som styrer rapportering for datasentre .

Endringsforslaget gikk ut på at energi- og vannforbruksdata for enkeltanlegg IKKE skulle offentliggjøres. I stedet skulle kun aggregerte data publiseres. Dette betyr at borgere, forskere og lokale myndigheter ikke kan kontrollere miljøpåstandene til spesifikke datasenteroperatører eller sammenligne anlegg.

Kommisjonen benektet påstanden om «ad verbatim copy-pasting» , men gravejournalistikken viste at den endelige reguleringsteksten var nesten identisk med Microsofts forslag, og at Kommisjonen fjernet tidligere språk som ville ha krevd offentliggjøring . Dette blir sett på som en betydelig seier for Big Techs lobbyvirksomhet som begrenser åpenhet og ansvarliggjøring for energi- og vannforbruket til Europas raskest voksende strømforbrukere.

Teknologiindustriens lobbyvirksomhet har nådd rekordnivåer: den digitale industrien brukte 151 millioner euro per år på å påvirke EU-beslutningene i 2025, en økning på 33,6 prosent siden 2023 . Mellom januar og juni 2025 alene holdt Big Tech-representanter 378 lobby-møter med høytstående kommisjonsansatte og MEP-er – i gjennomsnitt tre møter per arbeidsdag .

Hva EU foreslår

Pakken inneholder flere sentrale elementer:

• Et felles EU-bærekraftsmerke for datasentre som dekker energieffektivitet, vannforbruk, gjenbruk av spillvarme og bruk av fornybar energi .
• Obligatorisk rapportering i henhold til det reviderte energiefrektivet (EED 2023/1791) for alle datasentre over 500 kW. De må levere nøkkeltall (PUE, kjøleeffektivitet, totalt energiforbruk, vannforbruk og varmegjenbruk) til en europeisk database .
• En ny delegert rettsakt som endrer den eksisterende rapporteringsforordningen (EU/2024/1364) og utvider omfanget av godkjente energisertifikater .
• Kommisjonen foreslo også i desember 2025 en forordning (COM(2025) 984) som definerer datasentre som en strategisk sektor, med raskere behandling av miljøkonsekvensvurderinger .

Slik lobbet Big Tech for endringene

Industrigrupper – ledet av Microsoft, DigitalEurope (med Amazon, Google og Meta som medlemmer) og European Data Centre Association (EUDCA) – presset på for mildere regler på flere områder :

• Hemmelighold av data på enkeltanleggsnivå: Microsoft og DigitalEurope argumenterte med hell for at data om energi- og vannforbruk på enkeltanlegg ikke skulle offentliggjøres, med henvisning til kommersiell konfidensialitet. Gravejournalistikk fra AlgorithmWatch og Corporate Europe Observatory viste at EU-kommisjonen «kopierte og limte inn» et endringsforslag fra Microsoft som holder miljødata for enkeltanlegg skjult for offentligheten .
• Utvidelse av godkjente energisertifikater: Industrien hevdet at det var urealistisk å begrense godkjente sertifikater til kun «ny» fornybar energi, og at kjernekraft og grensekryssende sertifisering av fornybar energi (såkalt markedsbasert regnskapsføring) burde telle med i bærekraftsmerkingen .
• Utsettelse av bærekraftsmerket: Industrien bidro til å utsette bærekraftsmerket (opprinnelig planlagt til 2027) midt i en strid om hvorvidt sertifikater for kjernekraft skulle inkluderes .

DigitalEuropes posisjonspapir i desember 2025 ba om lengre implementeringsfrister, forenklet rapportering for mindre anlegg og bredere aksept av opprinnelsesgarantier (GOs), inkludert kjernekraft .

Spesifikke justeringer av de opprinnelige forslagene

I følge et lekkert utkast til forordning, omtalt av Financial Times og flere andre medier, inneholder det reviderte rammeverket følgende lettelser :

• Utvidelse av godkjente energisertifikater: Det opprinnelige, strengere forslaget begrenset grønn energi til «ny» eller «tilleggs» fornybar energi. Den reviderte versjonen godtar nå opprinnelsesgarantier (GOs) fra kjernekraftverk og tillater grensekryssende sammenstilling av fornybare energikjøp, ikke bare produksjon på stedet eller i samme land .
• Ingen obligatorisk offentliggjøring: I stedet for å gjøre energi- og vannforbruksdata for enkeltanlegg offentlig tilgjengelig, krever de reviderte reglene kun aggregerte eller konfidensielle rapporter til myndighetene. Anleggsspesifikke data holdes utenfor offentlige databaser .
• Utsatt bærekraftsmerke: Det planlagte EU-bærekraftsmerket, opprinnelig satt til å gjelde fra august 2027, er utsatt på grunn av uenigheten om kjernekraft .

Hva kritikerne sier om de svekkede reglene

Kritikere mener det reviderte rammeverket er betydelig svekket og derfor ikke vil gi reelle utslippskutt:

• «Grønnvasking via sertifikater»: Å godta kjernekraft-GOer og grensekryssende fornybar-sertifisering betyr at datasentre kan hevde å bruke «grønn» energi uten å faktisk tilføre nye fornybare kilder til nettet eller redusere reelle utslipp .
• Hemmelighold hindrer ansvarliggjøring: Når data på enkeltanleggsnivå holdes skjult, kan verken forskere, lokalsamfunn eller reguleringsmyndigheter vurdere den faktiske miljøpåvirkningen til spesifikke datasentre eller sammenligne operatørers ytelse .
• Ingen bindende PUE-grense på EU-nivå: Tyskland har innført en maksgrense for PUE (1,2 for nye anlegg fra juli 2026), men EUs rammeverk er fremdeles svært avhengig av frivillige bransjemål .
• Lav etterlevelse: Bare 36 prosent av EUs datasentre har så langt rapportert energiforbruket sitt under den obligatoriske ordningen, noe som reiser spørsmål om håndheving .
• Eksperter sitert av Financial Times sier endringene er en «innrømmelse til Big Tech» drevet av press for raskt å bygge ut AI-infrastruktur. Det reviderte rammeverket vil ikke gi reelle utslippskutt fordi det baserer seg på regnskapstriks snarere enn faktisk avkarbonisering .

Hvordan Big Techs egne utslipp skyter i været

Samtidig som de lobbet for mildere regler, har de samme selskapene sett sine egne utslipp øke dramatisk ettersom AI-datasentre bygges ut i rekordfart:

En FN-rapport fant at indirekte utslipp (Scope 2 og 3) fra Amazon, Google, Meta og Microsoft samlet økte med 150 prosent over tre år, ettersom AI-utbygging drev et massivt strømforbruk . LA Times rapporterte at Amazons utslipp steg med 16 prosent i 2025 alene, drevet av datasenterbygging og fossilt brensel .

Forventet vekst i datasentrenes strømforbruk i EU innen 2030

EU har som mål å gjøre datasentre klimanøytrale innen 2030 , men kapasiteten vokser så raskt at effektivitetsgevinster blir overskygget:

• EUs strømforbruk til datasentre forventes å vokse fra omtrent 70–80 TWh i dag til anslagsvis 150–200 TWh innen 2030, noe som potensielt kan utgjøre 5–7 prosent av EUs totale strømetterspørsel .
• EU-kommisjonen har definert datasentre som en «strategisk sektor» og strømlinjeformer godkjenningsprosedyrene for å akselerere utbyggingen .
• Climate Neutral Data Centre Pact (industriens egenregulering) setter PUE-mål på 1,3 for nye anlegg i kjølige strøk innen 2025 og 1,4 i varme strøk, men den faktiske kapasitetsveksten overgår effektivitetsforbedringene .
• Accenture anslår at AI-datasentrenes karbonutslipp globalt er på vei til å elleve-dobles innen 2030 .

Bakgrunn: Slik skrev Microsoft EUs hemmeligholdsregler

I april 2026 avslørte gravejournalistikk fra AlgorithmWatch, Corporate Europe Observatory og Investigate Europe at EU-kommisjonen hadde kopiert og limt inn et endringsforslag utarbeidet av Microsoft og DigitalEurope inn i den delegerte rettsakten som styrer rapportering for datasentre .

Endringsforslaget gikk ut på at energi- og vannforbruksdata for enkeltanlegg IKKE skulle offentliggjøres. I stedet skulle kun aggregerte data publiseres. Dette betyr at borgere, forskere og lokale myndigheter ikke kan kontrollere miljøpåstandene til spesifikke datasenteroperatører eller sammenligne anlegg.

Kommisjonen benektet påstanden om «ad verbatim copy-pasting» , men gravejournalistikken viste at den endelige reguleringsteksten var nesten identisk med Microsofts forslag, og at Kommisjonen fjernet tidligere språk som ville ha krevd offentliggjøring . Dette blir sett på som en betydelig seier for Big Techs lobbyvirksomhet som begrenser åpenhet og ansvarliggjøring for energi- og vannforbruket til Europas raskest voksende strømforbrukere.

Teknologiindustriens lobbyvirksomhet har nådd rekordnivåer: den digitale industrien brukte 151 millioner euro per år på å påvirke EU-beslutningene i 2025, en økning på 33,6 prosent siden 2023 . Mellom januar og juni 2025 alene holdt Big Tech-representanter 378 lobby-møter med høytstående kommisjonsansatte og MEP-er – i gjennomsnitt tre møter per arbeidsdag .