AI-gigantene kjemper om makten: Altman, Amodei og Hassabis ønsker globale regler – men Kina har sin egen plan

Altmans budskap på G7 stemte overens med kronikken: han ba om et «internasjonalt testforum» for å sette felles sikkerhetstiltak og dele testresultater på tvers av allierte nasjoner . Men Amodei og Hassabis gikk lenger. Under en lunsj bak lukkede dører med G7-ledere, inkludert president Trump, foreslo de en USA-ledet internasjonal AI-koalisjon . Amodei oppfordret lederne til å «motstå fristelsen til å splintre» AI-reguleringen, og advarte om at fragmentering vil svekke både sikkerhet og strategisk sammenheng . Koalisjonsforslaget var eksplisitt utformet for å kontrollere tilgangen på maskinvare og utestenge Kina fra de mest avanserte AI-økosystemene . Ingen bindende forpliktelser kom ut av økten .

Altmans kronikk kan sees som et offentlig, etter-toppmøtet fremstøt for samme tema – internasjonal koordinering – men med en mindre ekskluderende innpakning enn den USA-ledede koalisjonen Amodei og Hassabis presenterte bak lukkede dører.

Hvorfor AI-laboratoriene desperat ønsker regler nå: Børsnoteringspress og regulatorisk fragmentering

Kravet om globale regler er ikke rent altruistisk. AI-laboratoriene søker regulatorisk klarhet av flere sammenvevde årsaker, knyttet til konkurranse og den forestående OpenAI-børsnoteringen.

Hardere konkurranse og regulatorisk fragmentering: USA, EU og Kina følger svært forskjellige reguleringsspor. Amodeis advarsel på G7 om å «splintre» reflekterer en reell angst i laboratoriene for at inkonsistente regler på tvers av jurisdiksjoner vil skape etterlevelsesmareritt, bremse utrulling og gi mindre regulerte konkurrenter et forsprang .

OpenAIs børsnoteringspress: OpenAI sendte i juni 2026 konfidensielt inn et S1-utkast til det amerikanske finanstilsynet SEC, noe som kan bli en av de største teknologibørsnoteringene i historien . Selskapet vurderer imidlertid å utsette børsnoteringen til 2027 på grunn av makroøkonomisk usikkerhet, avtagende investorentusiasme og uløste regulatoriske risikoer . Det hvite hus utstedte i begynnelsen av juni 2026 en presidentordre som gir 30 dagers vetorett over lansering av nye frontlinjemodeller – noe som direkte påvirker OpenAIs produktplaner og verdivurdering .

Regulatorisk gransking av OpenAIs styring: Den amerikanske representantenes hus' tilsynskomité har innledet en etterforskning av Altmans personlige investeringer for mulige interessekonflikter. Flere republikanske delstatsadvokater har åpnet granskinger, og Floridas delstatsadvokat har en egen etterforskning – alt sammen øker usikkerheten før børsnoteringen .

Både OpenAI og Anthropic står i en situasjon der regulatorisk klarhet ville redusere juridisk risiko for investorer og børsnoteringer, men reglene forhandles fortsatt frem i flere fora (G7, EUs AI-act, amerikanske presidentordre, Kinas WAICO-forslag) .

Håndheving, styring, Kina og allmenninteressen

Bekymringer om håndheving og styring

• Ingen bindende mekanisme: G7-diskusjonene førte ikke til bindende forpliktelser, og både Altmans testforum og Amodei/Hassabis-koalisjonen mangler klare håndhevingsmekanismer – noe som reiser spørsmål om eventuelle rammeverk vil være frivillige .
• Interessekonflikter: Representant Ro Khanna (D-California) advarte offentlig om at tilstedeværelsen av konkurrerende AI-sjefer ved en lukket G7-lunsj med president Trump representerer en farlig sammensmelting av bedrifts- og statsmakt. Han argumenterte for at udemokratisk valgte teknologimilliardærer ikke bør skrive globale sikkerhetsregler som gjelder deres egne produkter .
• Hvem sine standarder? Analytikere peker på en grunnleggende spenning: de samme laboratoriene som skal reguleres, blir bedt om å være med på å utforme standardene, noe som skaper en iboende risiko for selvtjeneste .

Kina-relaterte spenninger

• Utestenging vs. engasjement: Amodei/Hassabis-koalisjonen utestenger eksplisitt Kina fra tilgang til avansert AI-maskinvare og standarder . Samtidig fremmer Kina sitt eget rivaliserende rammeverk – World Artificial Intelligence Cooperation Organization (WAICO) – og posisjonerer seg som en alternativ global AI-styringsleder . Tidsskriftet Nature har argumentert for at Kina «leder verden innen AI-styring» og at andre land må engasjere seg, ikke isolere Kina .
• Mangel på tillit: Forskere ved Tsinghua-universitetet og andre steder identifiserer «mangel på tillit mellom konkurrerende store AI-teknologigiganter og mellom USA og Kina i hver parts forpliktelse til å overholde» felles regler som den sentrale hindringen for meningsfull internasjonal styring .
• Kinas nasjonale AI-sikkerhetssystem: Kina lanserte i februar 2025 en nasjonal beredskapsplan som likestiller «kunstig intelligens-sikkerhet»-hendelser med jordskjelv og folkehelsekriser, noe som viser at Beijing bygger sin egen sikkerhetsinfrastruktur uavhengig av vestlige initiativ .

Allmenninteresse

• Demokratisk ansvarlighet: Khannas advarsel – «når vi feirer USAs 250-årsdag, kjempet vi ikke for å bli styrt av teknologioligarker» – fanger opp en bredere kritikk: at regelsettingen utformes av en liten gruppe uansvarlige bedriftsledere bak lukkede dører .
• Hastverk vs. sikkerhet: Analytikere fremhever spenningen mellom OpenAIs børsnoteringsplan (som krever rask verdiskaping for offentlige aksjonærer) og den langsommere, føre-var-tilnærmingen som sikkerhetsrammeverk krever .
• Global likhet: Hvis en USA-ledet koalisjon kontrollerer tilgangen til frontlinje-AI-modeller og de avanserte brikkene som trengs for å trene dem, kan utviklingsland utenfor G7 bli permanent stengt ute fra fordelene med avansert AI – et styringshull som Kinas WAICO-forslag eksplisitt prøver å utnytte .