USA og Iran signerte 18. juni 2026 et foreløpig memorandum of understanding. Dette avsluttet fiendtlighetene og opphevet blokadene av Hormuz-sundet, en vannvei som før krigen transporterte omtrent en femtedel av verdens olje og LNG . Saudi-Arabias råoljeeksport gjennom sundet har «virtually returnert til førkrigsnivå», og nærmer seg baselinjen på omtrent 6,3 millioner fat per dag
. Data fra EIA viser at saudiarabiske volumer gjennom Hormuz i gjennomsnitt lå på 6,26–6,94 millioner fat per dag fra 2020 til 2023, noe som bekrefter at omtrent 6,3 millioner fat per dag var normen før krigen
.
Minst fem supertankere med til sammen 10 millioner fat saudiarabisk olje har allerede forlatt Hormuz-sundet fra Ras Tanura, og over 60 millioner fat råolje som har vært fanget i Persiargulfen, slippes nå ut på markedet . Økningen er det klareste tegnet så langt på at blokaden, som stanset omtrent 15 millioner fat per dag med råoljetransport fra Den arabiske golf, er i ferd med å bli avviklet
.
Analytikere tolker dette som en todelt strategi: Å få tømt det store lageret av oppdemmet olje raskt, og samtidig forsvare markedsandeler i Asia mot konkurrerende leverandører ettersom iranske volumer også returnerer . Hastverket reflekterer at asiatiske raffinerier allerede har sikret seg alternativ råolje under blokaden, noe som skaper en risiko for at den tilbakevendende saudiarabiske oljen ikke finner kjøpere dersom den ikke prises konkurransedyktig
.
Samme dag som avtalen trådte i kraft (18. juni), falt Brent-oljen 1,4 prosent til 78,41 dollar . Ved slutten av juni anslår BofA Securities at Brent-oljen i gjennomsnitt vil ligge på 72 dollar fatet i andre halvdel av 2026, og falle til 65 dollar i 2027 dersom freden holder
. 1. juli uttalte Petrobras' konsernsjef at oljeprisen ser ut til å ha stabilisert seg i et intervall på 72–75 dollar, men at markedet ennå ikke er fullt normalisert og at konflikten i Midtøsten fortsatt skaper usikkerhet
. 2. juli hadde Brent-oljen falt til 70,41 dollar
.
Prisfallet gjenspeiler markedets forventning om at tilbakeføringen av den fangede oljen fra Gulfen (over 60 millioner fat) vil skape et kortsiktig overskudd, særlig ettersom asiatiske raffinerier allerede har skaffet seg alternativ råolje under blokaden . IEA har uttalt at oljemarkedet kan bevege seg inn i et betydelig tilbudsoverskudd innen 2027
.
Den foreløpige avtalen er kun en 60-dagers ramme, og uløste spørsmål – inkludert Irans atomprogram og en pågående israelsk offensiv i Libanon – kan spore av ordningen . EIA la i sin Short-Term Energy Outlook 30. juni til grunn at Hormuz-sundet «vil forbli effektivt stengt i nær fremtid» og at full gjenopptakelse av trafikken til førkrigsnivå vil ta flere måneder, selv etter en formell gjenåpning
. EIA spår at transporten gjennom sundet ikke vil returnere til førkrigsnivå før tidlig i 2027
.
Analytikere i Reuters og Atlantic Council advarer om at avtalen er «skjør», med risiko for at spoilerkrefter – inkludert hardlinere i Teheran og pågående israelske militæroperasjoner – kan få våpenhvilen til å kollapse og gjeninnføre blokaden . AP har rapportert at avtalen står overfor «betydelige utfordringer», blant annet om Israel vil fortsette offensiven i Libanon
.
Økningen i saudiarabiske forsendelser gjennom Hormuz, kombinert med Aramcos prisskifte og prisnedgangen, tegner et bilde av et marked som priser inn normalisering, men som samtidig sikrer seg tungt mot fornyet uro. At saudiarabiske volumer er tilbake til nesten førkrigsnivå innen to uker etter at avtalen trådte i kraft, er bemerkelsesverdig. Men 60-dagersklokken, de uløste atomforhandlingene og de israelske militæroperasjonene betyr at situasjonen raskt kan snu. For tradere og analytikere er det ikke bare volumet av olje som strømmer – det er den vedvarende rabatten som markedet fortsatt legger på risikoen for at Hormuz-sundet kan stenges igjen.