Vint Cerf trekker seg – og etterlater seg et siste, viktig budskap

«Vint har vært i Google i over 20 år, og om en uke går han av. Burde vi ikke gi ham en applaus?»

Publikum responderte med trampeklapp og stående ovasjoner.

Cerf selv deltok via videolink fra et ukjent sted – men budskapet var like klart som alltid.

Advarselen: AI-agenter trenger sin egen TCP/IP

Cerf rettet søkelyset mot det han ser som den største utfordringen i tiden som kommer: fremveksten av autonome AI-agenter. Disse programmene kan handle på egen hånd, ta beslutninger og samhandle med andre systemer. Men akkurat som datamaskiner på 1970-tallet snakker de i dag ulike språk .

Han advarte:

«Den agentiske modellen for AI – med flere agenter fra flere kilder som samhandler – vil tvinge frem interoperabilitet, standardisering og sammensetning av systemer.»

Med andre ord: Akkurat som TCP/IP gjorde det mulig for datamaskiner verden over å kommunisere, trenger AI-agentene sitt eget felles «språk». Uten det risikerer vi at ulike agenter ikke kan jobbe sammen, og at vi ender opp med et fragmentert og utilgjengelig økosystem .

Fra ARPANET til AI: En teknologisk reise

Cerfs karriere strekker seg helt tilbake til 1969, da han som doktorgradsstudent ved UCLA var til stede da den første meldingen ble sendt over ARPANET – internettets forløper . Sammen med Robert Kahn utviklet han TCP/IP mellom 1973 og 1983 – en protokoll som den dag i dag er selve ryggraden i internett .

Utmerkelsene er mange: USAs National Medal of Technology (1997), Presidential Medal of Freedom (2005), ACM Turing-prisen (2005), Japan-prisen (2008) og Queen Elizabeth Prize for Engineering (2013) .

I Norge er vi kanskje mest kjent med Cerf gjennom hans arbeid for et åpent og tilgjengelig internett. Google investerte tidlig i norsk datakraft og datasentre, og Cerf var en av inspirasjonskildene bak mange av de globale standardene vi tar for gitt i dag.

Hva nå for den «agentiske nettet»?

Allerede i 2025–2026 har akademiske miljøer og organisasjoner som IETF (Internet Engineering Task Force) begynt å jobbe med protokoller for AI-agenter – som Googles A2A (Agent-to-Agent) og Anthropics MCP (Model Context Protocol) . Men Cerfs poeng er at disse må samles i én felles standard, slik at agenter fra forskjellige leverandører kan kommunisere sømløst.

«Uten avtalte standarder risikerer det agentiske nettet samme fragmentering og kaos som internett ville hatt uten TCP/IP,» lyder advarselen .

En epoke er over – men arven lever videre

Cerfs avgang symboliserer slutten på en teknologisk æra hvor åpne protokoller var det sentrale fortellingselementet. Men hans siste profeti kan bli like viktig som oppfinnelsen av TCP/IP. Når norske utviklere, forskere og teknologiledere i dag diskuterer hvordan AI-agenter skal integreres i samfunnet, er det verdt å lytte til mannen som allerede har gitt oss internett.

Teknologihistorien skrives videre – men uten Vint Cerf ved roret .