Hvor mye falt Brent og WTI?

• Brent crude falt fra en krigstidstopp på rundt 105–115 dollar per fat i andre kvartal av 2026 til å stenge på 77,18 dollar per fat 18. juni, og falt deretter videre til nær 70 dollar ved slutten av juni. Nedgangen på omtrent 30 prosent i Q2 var det største kvartalsvise fallet siden 2020 .
• WTI var kortvarig under 70 dollar fatet 24. juni – første gang siden før Iran-konflikten. Ved utgangen av juni ble råolje omsatt for omtrent 69,94 dollar fatet, en nedgang på 24,12 prosent i løpet av den foregående måneden .
• Brent falt 9 prosent på én uke i midten av juni og hadde daglige fall på over 3 dollar (4,3 prosent) 24. juni .

Hvor raskt tok produksjonen i Persiabukta seg opp?

Gjenopprettingen gikk mye raskere enn det EIA og analytikere opprinnelig hadde ventet, selv om full gjenoppretting ennå ikke var fullført.

• Rystad Energy anslo at stengt produksjon på tvers av de seks største produsentene i Golfen var falt til 9,6 millioner fat per dag i midten av juni 2026, ned fra et toppunkt i tap på 24,2 millioner fat per dag sammenlignet med før krigen . Rystad ventet full regional tilbakeføring av tilbudet innen utgangen av 2026, med UAE og Saudi-Arabia i førersetet .
• Råoljeproduksjonen i Midtøsten tok seg opp til mellom 14,6 og 15 millioner fat per dag i slutten av juni, ifølge Financial Express .
• Saudi-Arabia og Kuwait var blant de første som startet opp igjen stengt produksjon og gjenopptok lasting. Bloomberg rapporterte at Kuwait allerede lastet produkter og sendte tankskip gjennom stredet i begynnelsen av juni .
• IEA rapporterte at global oljetilførsel i mai fremdeles var 13,6 millioner fat per dag under nivået før krigen, men at våpenhvileavtalen forventedes å støtte en «gradvis gjenoppretting» .

Hvilke tre sentrale forhold drev den raskere enn ventede tilbudsøkningen?

1. Umiddelbar utseiling av tankskip fra Hormuzstredet – Dusinvis av oljetankskip som hadde sittet fast i månedsvis, begynte å forlate Persiabukta så snart våpenhvilen var signert. Over 20 oljetankere forlot i løpet av de første dagene, og rundt 31 supertankere med omtrent 62 millioner fat olje lå klar til å oversvømme markedet .

2. USA opphever blokaden mot Iran – Dette gjorde at iransk råoljeeksport kunne gjenopptas nesten over natten, noe som tilførte flere millioner fat per dag i et marked som ikke fullt ut hadde priset inn denne økningen .

3. OPEC+ hadde på forhånd avtalt en produksjonsøkning – OPEC+ hadde allerede i april 2026 blitt enige om å øke produksjonen når stredet ble gjenåpnet, og sentrale Golf-stater (Saudi-Arabia, UAE, Kuwait) hadde ledig kapasitet klar til rask oppstart .

Hvordan reviderte analytikerne og Barclays sine prisprognoser for 2026?

Barclays' utvikling:

• 13. mars 2026: Hevet Brent-prognosen til 85 dollar fatet på grunn av stengningen av Hormuzstredet .
• 1.–22. mai 2026: Hevet Brent-prognosen ytterligere til 100 dollar fatet, og advarte om at prisene kunne stige ytterligere hvis stengningen varte .
• 16. juni 2026: Opprettholdt prognosen på 100 dollar fatet, med en antagelse om gjenåpning innen utgangen av juni .
• 26. juni 2026: Kuttet sin Brent-prognose for 2026 til 96 dollar fatet (fra 100) og prognosen for 2027 til 85 dollar fatet (fra 88), med henvisning til den «raske gjenopprettingen av oljestrømmen gjennom Hormuzstredet» .

Andre banker:

• J.P. Morgan reviderte sin Brent-prognose for andre halvdel av 2026 nedover etter gjenåpningen .
• Goldman Sachs hadde tidligere anslått Brent for 2026 til 56 dollar og WTI til 52 dollar, og mente at tilbudet «i stor grad ville ta seg opp i løpet av måneder» etter en full gjenåpning .
• EIA hadde anslått Brent til å toppe på 115 dollar i Q2 2026 før en demping – et syn som raskt ble forbigått av hendelsene .

Hvilke uvanlige handelsstrømmer oppsto det?

• En «kaotisk» bølge av innestengt olje rammer Asia – Rundt 31 supertankere (62 millioner fat) som hadde vært fanget inne i Hormuzstredet, ble plutselig sluppet løs og skapte et «kappløp om å frigjøre innestengte volumer» som oversvømte asiatiske raffinerier. Disse hadde i flere måneder hentet alternative fat fra Atlanterhavsbassenget og USA .

• Omvendt flyt fra Atlanterhavsbassenget tilbake til Europa – Under stengningen hadde Asia kjøpt store mengder råolje fra USA og Vest-Afrika. Da tilbudet fra Golfen strømmet på igjen, ble en del av disse ikke-midlere lastene omdirigert eller skapte logistiske flaskehalser .

• Iransk olje i bevegelse gjennom uvanlige kanaler – The New York Times rapporterte at iransk olje passerte Hormuzstredet i et nytt rute-mønster, og at «tallrike skip» fraktet iransk råolje etter at blokaden var opphevet .

• «Mørke» tankerpassasjer – Noen tankskip benyttet AIS-mørke soner for å passere stredet allerede før den formelle gjenåpningen, noe som tydet på at svartemarkeds- eller sanksjonert olje akselererte i påvente av avtalen .

• Massiv reduksjon i lagre – Da over 20 oljetankere forlot Golfen i den første bølgen, viste data fra Kpler en brå økning i tilgjengelig flytende lagring som ble tømt ut i markedet .

Hvor mye falt Brent og WTI?

• Brent crude falt fra en krigstidstopp på rundt 105–115 dollar per fat i andre kvartal av 2026 til å stenge på 77,18 dollar per fat 18. juni, og falt deretter videre til nær 70 dollar ved slutten av juni. Nedgangen på omtrent 30 prosent i Q2 var det største kvartalsvise fallet siden 2020 .
• WTI var kortvarig under 70 dollar fatet 24. juni – første gang siden før Iran-konflikten. Ved utgangen av juni ble råolje omsatt for omtrent 69,94 dollar fatet, en nedgang på 24,12 prosent i løpet av den foregående måneden .
• Brent falt 9 prosent på én uke i midten av juni og hadde daglige fall på over 3 dollar (4,3 prosent) 24. juni .

Hvor raskt tok produksjonen i Persiabukta seg opp?

Gjenopprettingen gikk mye raskere enn det EIA og analytikere opprinnelig hadde ventet, selv om full gjenoppretting ennå ikke var fullført.

• Rystad Energy anslo at stengt produksjon på tvers av de seks største produsentene i Golfen var falt til 9,6 millioner fat per dag i midten av juni 2026, ned fra et toppunkt i tap på 24,2 millioner fat per dag sammenlignet med før krigen . Rystad ventet full regional tilbakeføring av tilbudet innen utgangen av 2026, med UAE og Saudi-Arabia i førersetet .
• Råoljeproduksjonen i Midtøsten tok seg opp til mellom 14,6 og 15 millioner fat per dag i slutten av juni, ifølge Financial Express .
• Saudi-Arabia og Kuwait var blant de første som startet opp igjen stengt produksjon og gjenopptok lasting. Bloomberg rapporterte at Kuwait allerede lastet produkter og sendte tankskip gjennom stredet i begynnelsen av juni .
• IEA rapporterte at global oljetilførsel i mai fremdeles var 13,6 millioner fat per dag under nivået før krigen, men at våpenhvileavtalen forventedes å støtte en «gradvis gjenoppretting» .

Hvilke tre sentrale forhold drev den raskere enn ventede tilbudsøkningen?

1. Umiddelbar utseiling av tankskip fra Hormuzstredet – Dusinvis av oljetankskip som hadde sittet fast i månedsvis, begynte å forlate Persiabukta så snart våpenhvilen var signert. Over 20 oljetankere forlot i løpet av de første dagene, og rundt 31 supertankere med omtrent 62 millioner fat olje lå klar til å oversvømme markedet .

2. USA opphever blokaden mot Iran – Dette gjorde at iransk råoljeeksport kunne gjenopptas nesten over natten, noe som tilførte flere millioner fat per dag i et marked som ikke fullt ut hadde priset inn denne økningen .

3. OPEC+ hadde på forhånd avtalt en produksjonsøkning – OPEC+ hadde allerede i april 2026 blitt enige om å øke produksjonen når stredet ble gjenåpnet, og sentrale Golf-stater (Saudi-Arabia, UAE, Kuwait) hadde ledig kapasitet klar til rask oppstart .

Hvordan reviderte analytikerne og Barclays sine prisprognoser for 2026?

Barclays' utvikling:

• 13. mars 2026: Hevet Brent-prognosen til 85 dollar fatet på grunn av stengningen av Hormuzstredet .
• 1.–22. mai 2026: Hevet Brent-prognosen ytterligere til 100 dollar fatet, og advarte om at prisene kunne stige ytterligere hvis stengningen varte .
• 16. juni 2026: Opprettholdt prognosen på 100 dollar fatet, med en antagelse om gjenåpning innen utgangen av juni .
• 26. juni 2026: Kuttet sin Brent-prognose for 2026 til 96 dollar fatet (fra 100) og prognosen for 2027 til 85 dollar fatet (fra 88), med henvisning til den «raske gjenopprettingen av oljestrømmen gjennom Hormuzstredet» .

Andre banker:

• J.P. Morgan reviderte sin Brent-prognose for andre halvdel av 2026 nedover etter gjenåpningen .
• Goldman Sachs hadde tidligere anslått Brent for 2026 til 56 dollar og WTI til 52 dollar, og mente at tilbudet «i stor grad ville ta seg opp i løpet av måneder» etter en full gjenåpning .
• EIA hadde anslått Brent til å toppe på 115 dollar i Q2 2026 før en demping – et syn som raskt ble forbigått av hendelsene .

Hvilke uvanlige handelsstrømmer oppsto det?

• En «kaotisk» bølge av innestengt olje rammer Asia – Rundt 31 supertankere (62 millioner fat) som hadde vært fanget inne i Hormuzstredet, ble plutselig sluppet løs og skapte et «kappløp om å frigjøre innestengte volumer» som oversvømte asiatiske raffinerier. Disse hadde i flere måneder hentet alternative fat fra Atlanterhavsbassenget og USA .

• Omvendt flyt fra Atlanterhavsbassenget tilbake til Europa – Under stengningen hadde Asia kjøpt store mengder råolje fra USA og Vest-Afrika. Da tilbudet fra Golfen strømmet på igjen, ble en del av disse ikke-midlere lastene omdirigert eller skapte logistiske flaskehalser .

• Iransk olje i bevegelse gjennom uvanlige kanaler – The New York Times rapporterte at iransk olje passerte Hormuzstredet i et nytt rute-mønster, og at «tallrike skip» fraktet iransk råolje etter at blokaden var opphevet .

• «Mørke» tankerpassasjer – Noen tankskip benyttet AIS-mørke soner for å passere stredet allerede før den formelle gjenåpningen, noe som tydet på at svartemarkeds- eller sanksjonert olje akselererte i påvente av avtalen .

• Massiv reduksjon i lagre – Da over 20 oljetankere forlot Golfen i den første bølgen, viste data fra Kpler en brå økning i tilgjengelig flytende lagring som ble tømt ut i markedet .