Rubin-observatoriet er klart for å filme himmelen i ti år

Hva består mørk energi og mørk materie av?

Et av hovedmålene er å undersøke mørk energi, den fortsatt ukjente drivkraften bak universets akselererende utvidelse. Rubin skal blant annet bruke svak gravitasjonslinsing – også kalt kosmisk skjær – og målinger av storskalastrukturen i universet .

Etter ett års data er presisjonen i målingene av mørk energi ventet å kunne sammenlignes med resultatene fra Dark Energy Spectroscopic Instrument (DESI). Det kan gi en uavhengig test av antydninger om at mørk energi kanskje endrer seg over tid . Observatoriet skal også kartlegge mørk materie ved å måle hvordan tyngdekraften bøyer lyset fra fjerne galakser.

Hvor mange smålegemer finnes i solsystemet?

Rubin ventes å oppdage og katalogisere mer enn fem millioner asteroider, deriblant rundt 100 000 objekter som beveger seg nær jordens bane . Ved å fotografere de samme områdene igjen og igjen kan teleskopet følge objekter i bevegelse over store deler av den sørlige himmelen.

Det vil gi forskerne et langt mer komplett bilde av smålegemene i solsystemet – også objekter som i dag er vanskelige å oppdage.

Hva skjer på den variable nattehimmelen?

Supernovaer, variable stjerner og andre såkalte transiente hendelser kan endre lysstyrke eller dukke opp på kort tid. Rubin skal lete etter millioner av slike hendelser.

Når systemet oppdager en mulig endring, skal et sanntidsvarsel sendes ut til astronomer over hele verden innen 60 sekunder . I løpet av én tidlig testnatt i februar 2026 fanget Rubins varslingssystem opp 800 000 transiente varsler .

Hvordan ble Melkeveien til?

Et dypt, flerfarget register over stjernene i vår egen galakse skal hjelpe forskerne med å rekonstruere Melkeveiens struktur, dannelse og utvikling. Rubin ventes å katalogisere rundt 20 milliarder stjerner .

Et kamera uten sidestykke

Selve hjertet i prosjektet er LSSTCam, et kamera på 3,2 gigapiksler – det største digitale kameraet som noen gang er bygget for astronomi . Kameraet er montert på et 8,4 meter stort teleskop med et synsfelt på 3,5 grader .

Det brede synsfeltet gjør at teleskopet kan dekke et stort område av himmelen i én eksponering. I stedet for å konsentrere seg om ett enkelt objekt skal Rubin derfor gjentatte ganger fotografere store deler av himmelen.

Slik skal himmelen kartlegges

Den grunnleggende observasjonsstrategien kalles «Wide Fast Deep» (WFD). I løpet av ti år skal den dekke omtrent 18 000 kvadratgrader av den synlige sørlige himmelen i seks optiske og nær-infrarøde filtre: u, g, r, i, z og y .

Planen innebærer omtrent 30 sekunders eksponering av hvert område rundt hver tredje natt . Totalt skal hvert område besøkes mange ganger, slik at forskerne både kan bygge opp dype bilder og oppdage endringer fra natt til natt.

I tillegg kommer:

• Deep-drilling-felt: små områder som observeres tett og gjentatte ganger for å samle spesielt detaljerte datasett .
• Oppfølging av fjerne solsystemobjekter: mindre enn tre prosent av observasjonstiden er satt av til særskilte programmer, blant annet for å følge smålegemer på svært store avstander .
• Rask transientoppfølging: en egen del av strategien skal gjøre det lettere å finne og følge supernovaer og andre hendelser som utvikler seg raskt .

Observatoriet skal ta rundt 500 pekeretninger per natt. Hver pekeretning dekker omtrent 10 kvadratgrader, og hele undersøkelsesområdet skal besøkes på nytt omtrent hver tredje til femte natt .

En enorm datamengde

LSST blir ikke bare et teleskopprosjekt, men også et av historiens største datainnsamlingsprosjekter. Planene omfatter rundt 60 petabyte rådata, kataloger over anslagsvis 40 milliarder stjerner, galakser og asteroider, samt rundt 30 billioner enkeltobservasjoner .

Når hundrevis av enkeltbesøk stables til samlede bilder, skal de nå omtrent størrelsesklasse r 27,5, tilsvarende 36 nJy . Det er dypt nok til å oppdage galakser med rødforskyvning langt over 1 .

Dataene skal behandles, kalibreres og leveres som ferdige vitenskapelige produkter – blant annet bilder, kataloger, lyskurver og sanntidsvarsler. Forskere trenger dermed ikke å gjøre hele den tekniske datareduksjonen selv før de kan begynne analysene .

Viktige milepæler

Rubin gikk formelt over i driftsfasen 25. oktober 2025. Allerede dagen etter var teleskopet tilbake på himmelen for tidlige vitenskapelige observasjoner . Det betyr likevel ikke at den ordinære tiårige kartleggingen startet umiddelbart.

Oppstarten har blitt utsatt flere ganger. I april 2026 meldte prosjektet om god fremgang, men også at teamet fortsatt arbeidet med bildekvalitet og systemytelse . Derfor er den nøyaktige datoen fortsatt et viktig forbehold i omtalen av prosjektet.

Hvem får tilgang til dataene?

Rubin skiller mellom offentlige dataprodukter og data som i en periode er reservert for institusjoner og forskere med såkalte datarettigheter.

Dette blir offentlig med en gang

Varselpakker og innholdet i Prompt Products Database – blant annet lyskurver og registreringer av objekter i bevegelse – er offentlige og kan nås av alle, uansett hvor i verden de befinner seg .

Andre data har en sperreperiode

Bearbeidede hurtigbilder og de årlige datautgivelsene har en proprietær periode på to år. I denne perioden er tilgangen begrenset til Rubin-datarettighetshavere . Etter to år blir dataene offentlige, men personer uten slike rettigheter kan ikke nødvendigvis laste dem ned fra Rubins egne datasentre .

Fire hovedveier inn i Rubin-dataene

1. Rubin Science Platform (RSP): Den viktigste inngangen for datarettighetshavere. Plattformen tilbyr også datakraft, slik at analyser kan gjøres uten å laste ned hele datasettet .
2. Varslingsformidlere: Uavhengige, ofte fellesskapsdrevne tjenester som mottar og distribuerer sanntidsvarslene .
3. Minor Planet Center: Det sentrale registeret og knutepunktet for oppdagelser av objekter i solsystemet .
4. Independent Data Access Centers (IDACs): Partnerinstitusjoner som tilbyr ekstra lagring og regneressurser for tilknyttede forskere .

Data Preview 0, som består av simulerte data, og Data Preview 1, basert på observasjoner fra testkameraet, er allerede tilgjengelige for forskningsmiljøene . Data Preview 2 skal bli den første større forhåndsvisningen basert på vitenskapelige data fra LSSTCam og er planlagt til midten eller slutten av 2026 .

Den første årlige datautgivelsen, DR1, skal etter planen inneholde dype samlede bilder, enkeltbilder fra hver observasjon, kildekataloger, fotometri og lyskurver. Tidspunktet har imidlertid blitt justert: eldre planer tok utgangspunkt i seks måneders data, mens nyere planer bygger på ett års data. Enkelte oppdaterte anslag peker derfor mot rundt juni 2028 .

Det viktigste forbeholdet: Datoene kan fortsatt endre seg

Å sette verdens største astronomiske digitalkamera i drift med bildekvaliteten som kreves for presis kosmologi, er en krevende ingeniøroppgave. LSST-starten har derfor blitt flyttet flere ganger.

Ved utgangen av juni 2026 var den beste offentlige formuleringen at starten var nært forestående – «dager til uker» unna . Foruminnlegget fra 30. juni kan tyde på at kartleggingen faktisk var i gang da , men endelig bekreftelse bør hentes fra Rubin-observatoriets offisielle kanaler.

Når systemet først er i full drift, skal Rubin gjøre mer enn å ta vakre bilder. Det skal lage en ti år lang, gjentakende oversikt over en himmel i konstant forandring – fra asteroider i vårt eget solsystem til galakser på kanten av det observerbare universet.