Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært involvert helt fra konseptstadiet. Aristeia opplyser at de har samarbeidet tett med FFI siden de først utviklet konseptet, at all prototyping er utført på FFIs avanserte verksted på Kjeller, og at prekliniske forsøk er administrert av FFIs avdeling for samfunnssikkerhet . Det norske Forsvaret deltok også gjennom et industriutviklingsprogram under Forsvarsdepartementet, som så turneketens potensial og gjorde ideen til et formelt fellesprosjekt
.
Gründerne valgte bevisst en ren mekanisk pull-snor-løsning framfor en sensor- eller elektronikkstyrt turneket. Gard Moe har uttalt at han ønsket en enhet som krever "minimal styrke å betjene" og som fungerer pålitelig under de mest krevende stridsforholdene – der sensorer kan svikte, batterier bli flate eller elektronikk ta skade . Kjernefilosofien er enkelhet: intuitive instruksjoner på selve enheten, ingen elektronikk, og et design som fungerer hver gang, selv under ekstremt stress eller i våte, gjørmete og kalde omgivelser
.
Aristeia forventer at det sivile markedet på sikt vil overgå det militære markedet i volum . Moe trekker en parallell til hjertestartere (AED-er): slik hjertestartere nå finnes på offentlige steder og bæres av trente sivile, ser Aristeia for seg at deres turneket kan bli et livreddende verktøy i skoler, kontorer, bilers førstehjelpsutstyr og offentlige lokaler
. Selskapet påpeker at vanlige ukrainere i dag bærer turneketer daglig på grunn av risikoen for bomber og droneangrep, og ser en lignende modell for sivil beredskap også i fredstid
.
Overfor en rekke hindringer i kommersialiseringsfasen: