• Kontinuerlig stroppemating – Stroppen mates gjennom enheten uten overskytende slakk, slik at den såkalte "glipen" mellom turneketen og lemmet elimineres. I vinsjbaserte design koster dette verdifulle sekunder .
• Selvanvendelse med én hånd – Den skadede kan betjene den selv med én hånd, noe som gjør at vedkommende kan holde seg i kamp og eventuelt evakuere seg selv .
• Bredere stropp (50 mm) – Trykket fordeles jevnere, noe som reduserer kraften som trengs for å stanse blodstrømmen, og dermed minsker smerte og vevsskader .
• Gjentakbar pull-snor – Brukeren kan dra i snoren flere ganger for å fjerne eventuell gjenværende slakk etter den første festingen .

Enheten er kompakt: 40 mm × 89 mm × 80 mm, og har en målsatt holdbarhet på ti år .

Rollen til Forsvaret og FFI

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært involvert helt fra konseptstadiet. Aristeia opplyser at de har samarbeidet tett med FFI siden de først utviklet konseptet, at all prototyping er utført på FFIs avanserte verksted på Kjeller, og at prekliniske forsøk er administrert av FFIs avdeling for samfunnssikkerhet . Det norske Forsvaret deltok også gjennom et industriutviklingsprogram under Forsvarsdepartementet, som så turneketens potensial og gjorde ideen til et formelt fellesprosjekt .

Hvorfor en mekanisk løsning framfor sensor- eller elektronikkbaserte varianter?

Gründerne valgte bevisst en ren mekanisk pull-snor-løsning framfor en sensor- eller elektronikkstyrt turneket. Gard Moe har uttalt at han ønsket en enhet som krever "minimal styrke å betjene" og som fungerer pålitelig under de mest krevende stridsforholdene – der sensorer kan svikte, batterier bli flate eller elektronikk ta skade . Kjernefilosofien er enkelhet: intuitive instruksjoner på selve enheten, ingen elektronikk, og et design som fungerer hver gang, selv under ekstremt stress eller i våte, gjørmete og kalde omgivelser .

Sivile bruksområder og sammenligning med hjertestartere

Aristeia forventer at det sivile markedet på sikt vil overgå det militære markedet i volum . Moe trekker en parallell til hjertestartere (AED-er): slik hjertestartere nå finnes på offentlige steder og bæres av trente sivile, ser Aristeia for seg at deres turneket kan bli et livreddende verktøy i skoler, kontorer, bilers førstehjelpsutstyr og offentlige lokaler . Selskapet påpeker at vanlige ukrainere i dag bærer turneketer daglig på grunn av risikoen for bomber og droneangrep, og ser en lignende modell for sivil beredskap også i fredstid .

Produksjon og skalering – utfordringer

Overfor en rekke hindringer i kommersialiseringsfasen:

• Produksjonsvolumer – Selskapet har slitt med å produsere tilstrekkelig antall enheter til feltevaluering; denne flaskehalsen er først nå i ferd med å løse seg etter hvert som de skalerer produksjonen for første gang .
• Vurdering av flytting – Aristeia vurderer å flytte driften til utlandet for å støtte skaleringen. Spesifikke lokasjoner er foreløpig ikke offentliggjort .
• Teknologioverføring til Ukraina – Den ukrainske regjeringen tok kontakt via sin ambassade i Oslo i 2022. Selskapet har forpliktet seg til å levere flere hundre enheter og vurderer teknologioverføring for produksjon i Ukraina .
• Konkurransedyktig pris – Endelig pris er ikke fastsatt, men selskapet har investert tungt i å redusere produksjonskostnadene for å kunne konkurrere med eksisterende turneketer .
• Designet er ennå ikke på markedet – Enheten er fortsatt i prekommersiell fase, selv om tilbakemeldinger fra feltet er samlet inn gjennom tidligere generasjoner brukt i Ukraina .

• Kontinuerlig stroppemating – Stroppen mates gjennom enheten uten overskytende slakk, slik at den såkalte "glipen" mellom turneketen og lemmet elimineres. I vinsjbaserte design koster dette verdifulle sekunder .
• Selvanvendelse med én hånd – Den skadede kan betjene den selv med én hånd, noe som gjør at vedkommende kan holde seg i kamp og eventuelt evakuere seg selv .
• Bredere stropp (50 mm) – Trykket fordeles jevnere, noe som reduserer kraften som trengs for å stanse blodstrømmen, og dermed minsker smerte og vevsskader .
• Gjentakbar pull-snor – Brukeren kan dra i snoren flere ganger for å fjerne eventuell gjenværende slakk etter den første festingen .

Enheten er kompakt: 40 mm × 89 mm × 80 mm, og har en målsatt holdbarhet på ti år .

Rollen til Forsvaret og FFI

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært involvert helt fra konseptstadiet. Aristeia opplyser at de har samarbeidet tett med FFI siden de først utviklet konseptet, at all prototyping er utført på FFIs avanserte verksted på Kjeller, og at prekliniske forsøk er administrert av FFIs avdeling for samfunnssikkerhet . Det norske Forsvaret deltok også gjennom et industriutviklingsprogram under Forsvarsdepartementet, som så turneketens potensial og gjorde ideen til et formelt fellesprosjekt .

Hvorfor en mekanisk løsning framfor sensor- eller elektronikkbaserte varianter?

Gründerne valgte bevisst en ren mekanisk pull-snor-løsning framfor en sensor- eller elektronikkstyrt turneket. Gard Moe har uttalt at han ønsket en enhet som krever "minimal styrke å betjene" og som fungerer pålitelig under de mest krevende stridsforholdene – der sensorer kan svikte, batterier bli flate eller elektronikk ta skade . Kjernefilosofien er enkelhet: intuitive instruksjoner på selve enheten, ingen elektronikk, og et design som fungerer hver gang, selv under ekstremt stress eller i våte, gjørmete og kalde omgivelser .

Sivile bruksområder og sammenligning med hjertestartere

Aristeia forventer at det sivile markedet på sikt vil overgå det militære markedet i volum . Moe trekker en parallell til hjertestartere (AED-er): slik hjertestartere nå finnes på offentlige steder og bæres av trente sivile, ser Aristeia for seg at deres turneket kan bli et livreddende verktøy i skoler, kontorer, bilers førstehjelpsutstyr og offentlige lokaler . Selskapet påpeker at vanlige ukrainere i dag bærer turneketer daglig på grunn av risikoen for bomber og droneangrep, og ser en lignende modell for sivil beredskap også i fredstid .

Produksjon og skalering – utfordringer

Overfor en rekke hindringer i kommersialiseringsfasen:

• Produksjonsvolumer – Selskapet har slitt med å produsere tilstrekkelig antall enheter til feltevaluering; denne flaskehalsen er først nå i ferd med å løse seg etter hvert som de skalerer produksjonen for første gang .
• Vurdering av flytting – Aristeia vurderer å flytte driften til utlandet for å støtte skaleringen. Spesifikke lokasjoner er foreløpig ikke offentliggjort .
• Teknologioverføring til Ukraina – Den ukrainske regjeringen tok kontakt via sin ambassade i Oslo i 2022. Selskapet har forpliktet seg til å levere flere hundre enheter og vurderer teknologioverføring for produksjon i Ukraina .
• Konkurransedyktig pris – Endelig pris er ikke fastsatt, men selskapet har investert tungt i å redusere produksjonskostnadene for å kunne konkurrere med eksisterende turneketer .
• Designet er ennå ikke på markedet – Enheten er fortsatt i prekommersiell fase, selv om tilbakemeldinger fra feltet er samlet inn gjennom tidligere generasjoner brukt i Ukraina .